Prostatakreft

Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, og nær 5000 menn får denne diagnosen årlig.

Sist oppdatert: 05.12.2019

Sykdommen rammer primært eldre menn, og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen.

Prostatakreft sto for nærmere 1 av 3 nye krefttilfeller blant menn i 2018. Cirka 1 av 7 menn vil få påvist prostatakreft før 75 års alder.

Risikofaktorer

Årsaken til prostatakreft er ikke kjent. Det antas at arv spiller en rolle i opptil 10 % av tilfellene, og det er større risiko for å få sykdommen hvis flere familiemedlemmer (bror, far, farfar) har eller har hatt sykdommen. Dette gjelder særlig hvis slektningene har blitt syke i forholdsvis ung alder (før 65–70 år).

Videre vet man at vestlig levesett har noe betydning. Kroppsfett er den enkeltfaktoren som har vist klarest sammenheng med økt risiko for avansert prostatakreft. I tillegg har høye menn høyere risiko enn lave. Det er imidlertid ingen kostholdsfaktorer som har vist å ha en sterk sammenheng med risikoen for denne kreftformen.

Kjønnshormoner (androgener) er i seg selv ikke kreftfremkallende, men kan tenkes å ha en betydning. 
 

Nye tilfeller

4848 menn fikk prostatakreft i Norge i 2018. Antall tilfeller per 100.000 personer er 180. 

Rundt 40 prosent av tilfellene, oppdages i et tidlig, lokalisert stadium, mens 26,8 prosent får oppdaget kreften i et regionalt stadium og 6,9 prosent har fjernspredning ved tidspunktet for diagnose. I tillegg har 26 prosent ukjent stadium ved diagnose.

Aldersfordeling

Median alder for prostatakreft er 70 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 70 år.  Figur 3.3 fra Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft 2018

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse av prostatakreft er høy (94,5 prosent). Det tilsvarende tallet var litt over 50 prosent tidlig på 1970-tallet.

Menn som får påvist prostatakreft i et tidlig stadium har bedre fem års relativ overlevelse sammenlignet med menn uten prostatakreft (102 %). Dette kan ha sammenheng med at disse mennene har mer jevnlig helsesjekk, og bedre helse enn den generelle befolkningen.

Fem års relativ overlevelse for menn som får påvist prostatakreft uten fjernspredning er 94,8 prosent, mens relativ overlevelse for de med fjernspredning er betydelig lavere, 38,8 prosent. 

Overlevere med prostatakreft

Fra første halvdel av 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet har det vært en kraftig økning av prostatakreft i alle aldersgrupper. Fra midten av 1990-tallet har det vært en nedgang i dødeligheten av prostatakreft. Antallet menn som lever med prostatakreft har doblet seg i løpet av de siste 10 årene.

 

Figuren viser overlevelse av prostatakreft etter alder og antall år siden diagnose. Fra figur 8.1-P i Cancer in Norway 2018.

Antall dødsfall

934 menn døde av prostatakreft i Norge i 2017.

Utvikling over tid

Den stadige økningen i levealder hos menn har ført til en kraftig økning i antallet menn som har eller har hatt prostatakreft. Antallet er doblet på ti år fra 28.042 ved utgangen av 2008 til 52.061 per 31.12.2018.

Figuren viser trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av prostatakreft i perioden 1965-2018. Fra figur 9.1-O i Cancer in Norway 2018.

Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2018 som på 1950-tallet og antallet tilfeller øker i alle aldersgrupper. Det høye antallet har imidlertid som hovedårsak at vi lever lengre enn tidligere. Prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre, og nesten halvparten av alle tilfellene oppstår blant menn over 74 år. Andelen i befolkningen av denne aldersgruppen blir stadig større.

Noe av økningen de siste årene kan tilskrives testing for Prostataspesifikt Antigen (PSA). Denne testen, og medfølgende vevsprøvetakning, har ført til at det diagnostiseres flere tilfeller av prostatakreft som tidligere ikke ville ha blitt påvist.

Faktorer som alder, arv, hormoner, miljø og livsstil ser ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen. For å forebygge sykdommen anbefales menn å følge de generelle råd for kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk.

Globale og sosioøkonomiske forskjeller i forekomst av prostatakreft

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur: Høye forekomst av prostatakreft forekommer i alle verdensdeler unntatt Asia. Landene med den høyeste insidensen er Guadeloupe (GLP), Irland (IRL), Barbados (BRB), Estland (EST) og Norge (NOR). Det er en positiv sammenheng mellom bruttonasjonalprodukt (BNP) og forekomst, men det er relativt stor spredning i BNP blant landene med høy insidens, og det er Guadeloupe og Barbados, land med relativt lav BNP per innbygger, som har de høyeste forekomst av prostatakreft i verden. Bhutan og Nepal er de landene med lavest insidens. Kilde: Globocan Cancer Today og Verdensbanken.

 

Studier har vist at det er en positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risiko for prostatakreft og i likhet med brystkreft, er det også vist en sammenheng med stadium, og at de med høyere sosioøkonomisk status får oppdaget kreften på et tidligere stadium, som indikerer en sammenheng med PSA-testing. 

En norsk studie fant at menn i yrker med høy status hadde 30 prosent høyere risiko for prostatakreft sammenlignet med menn i yrker med lav sosioøkonomisk status,
og menn med høy utdanning hadde 56 prosent høyere risiko sammenlignet med menn med lav utdanning.

For mer informasjon, se Special issue 2018 - Sosial ulikhet, innvandring og kreft.

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få prostatakreft

Les mer om forbygging av kreft - alle kreftformer

Les mer om symptomer og risikofaktorer på helsenorge.no

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft 

Prostatakreftregisteret fikk nasjonal status 2009, og har data fra og med 2004. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle registeret. Formålet med kvalitetsregisteret er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med prostatakreft.
Les mer om Nasjonalt register for prostatakreft

Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Under viser vi et eksempel på resultat fra Prostataregisterets årsrapport i 2018:
 
Figuren viser andel radikalt prostatektomerte etter opptaksområde (bosted), 2017 og 2018, fra fig. 3.19 i årsrapport fra Nasjonalt register for prostatakreft 2018.
 

Pasienter får i de aller fleste tilfeller sin operative behandling i egen helseregion. Seleksjonen av pasienter til radikal kirurgi synes å være svært likt mellom foretak og regioner.

Resultater fra årets rapport viser at utviklingen i 2018 er den samme som vi så året før; andelen som behandles med radikal prostatektomi er lett fallende innen alle risikogrupper. Det faktiske antallet som blir operert også lett fallende med unntak av gruppen høyrisiko lokalisert sykdom, som for siste året viser en liten stigning.

Last ned årsrapporter for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft

Pasientrapporterte resultater

Mange som har blitt behandlet for kreft, får bivirkninger. Noen bivirkninger er så plagsomme at de påvirker livskvaliteten. Det ble satt igang en pilotstudie i 2017, "Livet etter prostatakreft", i regi av Kreftregisteret og med prosjektmidler fra Movemberstiftelsen. Målet med pilotstudien er å finne konkrete tiltak for å bedre livskvaliteten for prostatakreftpasienter.
 
Alle menn som blir diagnostisert med prostatakreft i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2019, inviteres til å delta i en spørreundersøkelse. En kontrollgruppe bestående av menn som verken har eller har hatt prostatakreft, inviteres også til å delta i undersøkelsen.
 
Resultater vil publiseres i årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. I tillegg publiseres artikler i faglige tidsskrift.

Mer om pasientrapporterte resultater her

 

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Kreftlinjen  tlf: 800 57 338 (800 KREFT)

Nyttige linker

Last ned eller bestill brosjyre om PSA - Prostataspesifikt Antigen på helsedirektoratet.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med prostatakreft

Prostatakreftforeningen

Fakta om prostatakreft - Kreftforeningen

Prostate cancer on National Cancer Institute website