Melanom i hud

Det er registrert 2911 nye tilfeller av melanom i Norge i 2022. Det et en betydelig økning på cirka 20 prosent av antall hudmelanom fra 2021 til 2022.
Sist oppdatert:

Illustrasjonsbilde

Melanom (føflekkreft) oppstår vanligvis i hud og utvikles fra de pigment-dannende cellene i huden. I sjeldne tilfeller kan melanom forekomme i øye og slimhinner (vagina, svelg, tarm). Melanom er den hudkreftformen som tar flest liv. Under oppgir vi tall og informasjon for melanom i hud.

Antallet melanomtilfeller globalt har økt kraftig i befolkninger med lys hudtype, og forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden.

Risikofaktorer

Den viktigste årsaksfaktoren til melanom i hud er ultrafiolett (UV) stråling fra sol og solarium. Den sterke økningen i forekomst de siste tiårene skyldes sannsynligvis endring i solvaner og økt UV-eksponering, særlig blant menn i aldersgruppen over 50 år.

Størst risiko har de med lys hud og blondt eller rødt hår og de med store eller mange føflekker. I tillegg kan andre faktorer (f.eks. overvekt, bruk av enkelte legemidler, kjemikalier) også spille en rolle.

Noen familier synes å være arvelig disponert for hudkreft. Disse kan be om genetisk utredning og spesiell oppfølging.

Les mer om årsaker til melanom på helsenorge.no

Nye tilfeller

I 2022 var det 1462 menn og 1449 kvinner i Norge som fikk sitt første melanom i hud. Antall tilfeller per 100.000 er nå 51,1 for menn og 47,8 for kvinner. Før 50-årsalder er forekomsten høyest blant kvinner, etter 50 års alder er det imidlertid omvendt.

Forekomst av melanom i hud etter geografisk region for menn og kvinner (glattede rater), i perioden 1993–2022. Fra fig. 3.2 i Årsrapport fra Melanomregisteret 2022.

Vi har alltid hatt en nord-sør gradient i forekomst av melanom i Norge i samsvar med forskjeller i UV-dose og klima mellom landsdelene.

Denne gradienten er gradvis redusert, etter sterkere økning i vest, midt og nord enn i sør-øst. For kvinner er forekomsten i sør-øst, vest og midt lik. Menn i vest har nå høyest forekomst, fulgt av henholdsvis sør-øst, midt og nord. 

En sannsynlig forklaring på den stadige utjevningen mellom regionene er reising til soldestinasjoner, men regionale forskjeller i oppmerksomhet (diagnostisk intensitet) og forebyggende arbeid (solings-adferd) kan også spille en rolle.

Aldersfordeling

Median alder for melanom er nå 67 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 67 år. 

Blant både menn og kvinner er dette den kreftformen som forekommer nest hyppigst i aldersgruppen 25-49 år. Det er imidlertid i aldersgrupper over 50 år vi ser den største økningen og høyeste forekomsten, særlig i aldersgruppene ≥ 70 år. 

Aldersspesifikk forekomst av melanom i hud for menn og kvinner (glattede rater), i perioden 1993–2022. Fra fig. 3.1 i Årsrapport fra Melanomregisteret 2022.

For aldersgruppene 50-59 og 60-69 år har vi sett en avflating de siste ti årene, men 2022-tallene viser at forekomsten er på betydelig vei opp for >50 år. Det er sannsynlig å anta at nedstengninger knyttet til Covid-19 i 2021-2022 kan ha medført underdiagnostisering i denne perioden, som resulterer i en opphopning av tilfeller i 2022. For yngre aldersgrupper er forekomsten stabil.

Overdreven soling forårsaker de fleste melanomtilfeller i hud, men oppmerksomhet, diagnostisk intensitet og diagnostisk glidning, kan også påvike ratene.

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse etter melanom er høy, 90,3 prosent for menn og 95,7 prosent for kvinner i perioden 2017-2021, fordi de fleste tilfellene oppdages på et tidlig stadium (lokal sykdom).

Tilfeller oppdaget i et avansert stadium (med spredning) har dårlig overlevelse; 37,5 prosent for menn og 51,2 prosent for kvinner

imageggd3k.png

Fem års relativ overlevelse ved melanom 2018-2022 for alle stadier samlet, etter kjønn. Fra figur 8.1-K i Cancer in Norway 2022.

De fleste som diagnostiseres med fjernspredning er menn, og fem års relativ overlevelse for disse i perioden 2008-2012 var 13,7 prosent. I løpet av den siste tiårsperioden har overlevelsen for disse pasientene økt veldig, og i perioden 2018-2022 var 5 års relativ overlevelse estimert til 37,5 prosent. 

Kvinner som diagnostiseres med fjernspredning har bedre fem års overlevelse enn menn. I perioden 2008-2012 var denne 24 prosent. I perioden 2018-2022 har den økt til 51,2 prosent.

Økningen i overlevelse kan sannsynligvis tilskrives nye medikamentelle behandlingsformer i gruppen for pasienter som har påvist spredning. Men til tross for bedrede leveutsikter for dem med avansert sykdom, er det fremdeles en avgjørende faktor for høy overlevelse at svulsten oppdages tidlig. 

Overlevere med melanom 

Ved utgangen av 2022 var det 33.124 personer i Norge som enten har eller har hatt melanom. Dette er en økning på mer enn 12.000 personer i løpet av ti år.

Antall dødsfall

I 2021 døde 182 menn og 100 kvinner av melanom i hud.

Utvikling over tid

Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av melanom i perioden 1965-2021. Fra figur 9.1-K i Cancer in Norway 2022.

Trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av melanom i perioden 1965-2021. Fra figur 9.1-K i Cancer in Norway 2022.

Antallet tilfeller av melanom øker over hele verden. I Norge er dette blant kreftformene med sterkest økning og vi er blant landene i verden med høyest forekomst. I 2022 fikk 2911 nordmenn denne diagnosen. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet.

I Norge har også dødeligheten økt over tid. På verdensbasis er det kun New Zealand som har høyere dødelighet enn Norge. Sammenlignet med flere andre land har norske pasienter mer alvorlig sykdom ved diagnose, og dette gjelder særlig menn. Dette understreker behov for økt kunnskap om denne sykdommen både i befolkningen og i helsevesenet.

Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

Nasjonalt kvalitetsregister for melanom (Melanomregisteret) har eksistert siden 2008 og fikk nasjonal status 2013. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og Melanomregisteret er et integrert register i Kreftregisteret. 

Melanomregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelp til pasienter med melanom. Kvalitetsregisteret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter. 

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

Melanomregisteret og Norsk melanom gruppe (NMG) oppfordrer alle institusjoner som utreder og behandler melanom til å bruke dataene i årsrapporten til kvalitetsforbedring, og registerets referansegruppe vurderer flere konkrete tiltak for klinisk kvalitetsforbedring.

Et forbedringsområde i diagnostikk og behandling av melanom er andel pasienter med patologisk fri margin etter primær eksisjon. Dersom det er mistanke om kreft i en hudlesjon, skal hudlesjonen fjernes (primær eksisjon), og sendes til undersøkelse ved et laboratorium.

Andel pasienter med patologisk fri margin etter primær eksisjon fordelt på sykehus og private klinikker i 2022, sammenlignet med 2021. Fra figur 3.10 i Årsrapport for melanom 2022

Faggruppen mener at et ønskelig nivå for patologisk fri margin etter primær eksisjon skal være ≥ 85 prosent. Den største pasientgruppen fjerner sitt melanom hos fastleger og private klinikker, og resultatene for fastlegene ligger langt under ønskelig nivå. Det vil være gunstig å øke kunnskapsnivået om melanomer hos fastleger og private klinikker og å styrke hudlegeressursene i Norge. Dette er viktige tiltak for å øke graden av korrekt utført primær eksisjon, og for å oppdage melanomer raskere.

I 2022 ble 1134 melanomer fjernet med primær eksisjon ved et sykehus eller ved en privat klinikk. Resultatet i figuren viser at det er jevnt over gode resultater, men med noe variasjon mellom sykehusene. Enkelte sykehus skiller seg ut med en for lav andel fri margin etter utført primær eksisjon. Melanomregisteret har tatt kontakt med UNN Harstad, Nordlandssykehuset Bodø og Sykehuset i Vestfold Tønsberg for å gjøre de oppmerksomme på egne resultater.

Vi vet at man spesielt i hode- og halsregionen kan komme tett på strukturer som gjør at pasienten ønsker at man går på kompromiss med anbefalingene, og fjerner mindre vev enn anbefalingene tilsier. Det samme gjelder på hender, føtter og genitalia.

Finn årsrapporter for Nasjonalt kvalitetsregister for melanom her

Pasientrapporterte resultater

Formålet med innsamlingen av PROMs er å få nødvendig kunnskap om hvordan kreftsykdom og behandling påvirker helse og livskvalitet over tid. PROMs og PREMs kan også være med på å avdekke om det er lik behandling ved de ulike sykehusene, og er et viktig bidrag til kvalitetssikring av norsk helsetjeneste.

PROMs ble innført i Melanomregisteret i 2021, for pasienter diagnostisert fra og med 1. januar 2021. 

Årets rapport presenterer resultater om pasientrapporterte utfalls- og erfaringsmål for andre gang. Det er en lav dekningsgrad, så resultatene må tolkes med forsiktighet da disse kan vise til tilfeldige forskjeller.

Tendensen viser riktignok forskjeller mellom sykehusene blant pasienter som oppgir at de fikk tilstrekkelig informasjon om aktuelle behandlings-muligheter. Blant pasienter som oppgav at de i svært stor eller stor grad ønsket å være involvert i behandlingsavgjørelser, ser vi også noen forskjeller i hvor stor grad pasientene følte de var involvert. Det er gledelig å se at det er jevnt over gode resultater blant pasientenes opplevelse av hvor fornøyd de var med behandlingstilbudet som de mottok ved behandlende sykehus.

Se resultater fra undersøkelsen her

Les mer om pasientrapporterte resultater

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få melanom

  • Begrens tiden i sterk sol
    Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen.
  • Oppsøk skygge
    Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.
  • Bruk klær, noe på hodet og solbriller
    Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.
  • Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere
    Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.
  • Ikke bruk solarium
    Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.
    Kilde: Kreftforeningen.no
    Les om bruk av solkrem og andre forebyggende tiltak mot melanom på kreftforeningen.no

Melanom kan forebygges. Det viktigste tiltaket er å unngå å bli solbrent ved å begrense tiden i sterk sol, oppsøke skygge og å bruke klær og solkrem med høy faktor som beskyttelse. Å bli solbrent i solarium er like uheldig som å bli brent utendørs.

Risikoen for melanom øker særlig for de som begynner å bruke solarium i ung alder. Myndighetene har innført 18 års grense for solarium i Norge, men alle frarådes å bruke solarium.

Les om symptomer og forebygging av melanom på kreftforeningen.no

Les mer om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

Les om solariumbruk på helsenorge.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om melanom på helsenorge.no

Melanomforeningen

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med melanom

Melanoma of the skin on the National Cancer Institute website