Melanom i hud

Norge har svært høy forekomst av melanom (føflekkreft) på verdensbasis. Kreftformen øker kraftig, og 2325 personer fikk melanom i Norge i 2018.

Sist oppdatert: 05.12.2019

 

Melanom utvikles fra de pigmentdannende cellene i huden. Melanom oppstår vanligvis i huden. I sjeldne tilfeller kan melanom forekomme i øye og slimhinner (vagina, hals). Under oppgir vi tall og informasjon for melanom i huden.

Antallet melanomtilfeller har økt kraftig i befolkninger med lys hudtype, og forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden.

Forekomsten i sør er mer enn dobbelt så høy som i nord. Dette samsvarer med forskjeller i ultrafiolett (UV) stråling og klima mellom landsdelene. Siden år 2000 ser vi sterk økning i Vest- og i Midt-Norge, som sannsynlig forklares av økt reising til sol-destinasjoner.                                             

Risikofaktorer

Årsaken til melanom er i all hovedsak eksponering for UV-stråling fra sol og solarium. Den sterke økningen i forekomst skyldes sannsynligvis endring i solvaner, særlig blant menn i aldersgruppen over 50 år.

Særlig stor risiko har de med lys hud og blondt eller rødt hår og de med store eller mange føflekker. I tillegg kan andre faktorer (f.eks. overvekt, bruk av enkelte legemidler) også spille en rolle.

Noen familier synes å være arvelig disponert for hudkreft. Disse kan be om genetisk utredning og spesiell oppfølging.

Les mer om årsaker til melanom på helsenorge.no

Nye tilfeller

1156 kvinner og 1169 menn fikk melanom i Norge i 2018. Antall tilfeller per 100.000 er nå 41 for kvinner og 45 for menn. Tidligere hadde kvinner høyere forekomst av melanom enn menn, nå er det imidlertid omvendt.

                                    Kvinner                                                   Menn

 

Figuren viser forekomsten for hhv. kvinner og menn etter bostedsfylke i perioden 2014–2018. Fylkene er gradert etter farge, hvor den mørkeste fargen i begge kartene angir den høyeste forekomsten, og den lyseste fargen angir den laveste forekomsten. Kartene viser nord-sør gradienten i forekomst av melanom i hud som dels samsvarer med gradienten i UV-dose og klima. Kartene viser også høy forekomst i landsdeler hvor det er lavere UV-dose og kaldere klima, slik som i Vest og Midt-Norge. Dette er sannsynligvis et resultat av økt reising til soldestinasjoner. Fra fig. 3.3 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for Melanom , 2018.

Aldersfordeling

Median alder for melanom er 65 år for kvinner og 69 år for menn. 

Blant både menn og kvinner er dette den kreftformen som forekommer nest hyppigst i aldersgruppen 25-49 år. Det er imidlertid i aldersgrupper over 50 år vi ser den største økningen og høyeste forekomsten, særlig blant menn. Økningen i overlevelse kan sannsynligvis tilskrives nye medikamentelle behandlingsformer i gruppen som har påvist spredning.

Figuren viser forekomst av melanom i hud i perioden 1989–2018 for aldersgruppene 0–29, 30–49, 50–59, 60–69 og 70+. På 2000-tallet er melanom den kreftformen med størst økning i forekomst. For kvinner øker forekomsten i aldersgruppene >50 år. For menn kan det se ut til at forekomsten flater ut for aldersgruppene 50-69 år, med fortsatt økning for de eldste (≥70 år). I all hovedsak tror vi økt forekomst er et resultat av solingsadferd, men fokus på sykdommen kan ha medført økt diagnostisk intensitet. Fra fig. 3.1 i  Årsrapport fra Melanomregisteret 2018. 

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse etter melanom er høy (91,7 prosent for kvinner og 85,5 prosent for menn), fordi de fleste tilfellene oppdages på et tidlig stadium (lokal sykdom). Tilfeller oppdaget i et avansert stadium (med spredning) har dårlig overlevelse. 

De fleste som diagnostiseres sent er menn, og fem års relativ overlevelse for menn med hudkreft med spredning i perioden 2008-2012 var 10,7 %. Fem års relativ overlevelse for disse pasientene har økt de siste årene, og i perioden 2014-2018 er 5 års relativ overlevese estimert til 22,9 prosent. Dette er svært gledelige tall, men det er for tidlig å konkludere med at overlevelsen for melanom med spredning har økt. 

Kvinner som diagnostiseres med spredning, har bedre fem års overlevelse enn menn (29,0 prosent i perioden 2008-2012). I perioden 2014-2018 er denne estimert til nærmere 40 prosent.

Økningen i overlevelse kan sannsynligvis tilskrives nye medikamentelle behandlinger i gruppen som har påvist spredning.

Overlevere med melanom 

Ved utgangen av 2018 var det 27.315 menn og kvinner i Norge som enten har eller har hatt melanom. Dette er en økning på mer enn 10.000 i løpet av ti år.

Antall dødsfall

I 2017 døde 124 kvinner og 160 menn døde av melanom.

Utvikling over tid

Antallet tilfeller av melanom øker over hele verden. I 2018 fikk 2325 nordmenn denne kreftformen. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet.

Figuren viser trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av melanom i perioden 1965-2018. Fra figur 9.1-K i Cancer in Norway 2018.

Figuren viser trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av melanom i perioden 1965-2018. Fra figur 9.1-K i Cancer in Norway 2018.

Globale forskjeller i forekomst av melanom

Studier har vist at det er en positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risiko for melanom. En oversiktsartikkel fra 2015, konkluderte med at flere faktorer, inkludert yrke, overvekt og soleksponering, kunne forklare sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og insidensen av melanom. En annen oversiktsartikkel, som kun inkluderte studier fra Nord-Europa, fant også en klar positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og melanominsidens. Her var konklusjonen
at den økte risikoen sannsynligvis hadde sammenheng med solferier, men det ble også trukket frem at personer med høy sosioøkonomisk status i større grad brukte leger og dermatologer for sjekk av merker og føflekker, og at dette ga økt kunnskap om melanom.

Den høyeste forekomsten av melanom ses i Australia (AUS), New Zealand (NZL), Norge (NOR), Danmark (DNK) og Nederland (NLD), og det en positiv sammenheng mellom bruttonasjonalprodukt (BNP) og forekomst. Kilde: Globocan Cancer Today og Verdensbanken.

For mer informasjon, se Special issue 2018 - Sosial ulikhet, innvandring og kreft.

Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

Nasjonalt kvalitetsregister for melanom (Melanomregisteret) har eksistert siden 2008 og fikk nasjonal status 2013. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og Melanomregisteret er et integrert register i Kreftregisteret. 

Melanomregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelp til pasienter med melanom. Kvalitetsregisteret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter. 

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for melanom her

Melanomregisteret og Norsk melanom gruppe (NMG) oppfordrer alle institusjoner som behandler melanom til å bruke dataene i årsrapporten til kvalitetsforbedring, og registerets referansegruppe vurderer flere konkrete tiltak for klinisk kvalitetsforbedring.

Det har skjedd flere endringer og fremskritt innen utredning og behandling av melanom de siste årene. Ett eksempel er utviklingen i onkologisk behandling av pasientene med spredning. Dette inkluderer strålebehandling, medikamentell behandling og kombinasjoner av disse. På bakgrunn av endringene i behandling, er det også gjort store endringer i oppfølgningen av melanom-pasientene.

Dessverre er dataene i Melanomregisteret fortsatt ikke tilstrekkelige til å gjøre en god evaluering av de kliniske tiltakene. Dette er et fokusområde for registeret i årene fremover. 

Under viser vi eksempel på resultat fra Årsrapporten for Nasjonalt kvalitetsregister for Melanom 2018:

Figuren viser median ventetid fra utført primær eksisjon til utvidet eksisjon fordelt på helseforetak (opptaksområde). Median ventetid i Norge i 2018 er 37 dager. (Fra figur 3.16  i Årsrapport for Melanomregisteret 2018).

Kreftregisteret mottar ikke rutinemessig patologiremisser fra utvidede eksisjoner som ikke inneholder tumorvev. Disse kodes som «normale» hos patologene og plukkes dermed ikke opp for rapportering til Kreftregisteret. Siden vi mangler patologibesvarelser for utvidet eksisjon uten tumorvev, er vi avhengige av at kliniker har sendt inn klinisk melding om utført utvidet eksisjon for disse pasientene.

Vi ser at det jevnt over er likt i hele landet, men at enkelte foretak skiller seg ut med median ventetid på over 50 dager. For pasienter bostatt i Lovisenberg sitt opptaksområde er det såpass få pasienter at det kan skyldes tilfeldige variasjoner. Melanomregisteret holder et øye med utviklingen her over tid.

Stavanger HF og Sørlandet HF peker på følgende forhold som bidrar til økt ventetid for pasienter i deres opptaksområde:

  • Mangel på patologressurser (begge helseforetak)
  • At rekvirentene ikke merker melanomprøvene med prioritet (begge helseforetak)
  • Mangel på ressurser ved Nukleærmedisinsk avdeling for å gjennomføre vaktpostlymfeknute-diagnostikk (Helse Stavanger) 

Finn årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for melanom her

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få melanom

Melanom kan forebygges. Det viktigste tiltaket er å unngå å bli solbrent, ta pauser fra sola når den er på det sterkeste og bruke klær og solkrem med høy faktor som beskyttelse. Å bli solbrent i solarium er like uheldig som å bli brent utendørs.

Risikoen for melanom øker særlig for de som begynner å bruke solarium i ung alder. Myndighetene har innført 18 års grense for solarium i Norge, men solariebruk frarådes for alle aldresgrupper. 

Les om symptomer og forebygging av melanom på kreftforeningen.no

Les mer om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

Les om solariumbruk på helsenorge.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Kreftlinjen  tlf: 800 57 338 (800 KREFT)

Nyttige linker

Les om melanom på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med melanom

Melanoma of the skin on the National Cancer Institute website