image

Spørsmål og svar

Her kan du finne svar på ofte stilte spørsmål i forbindelse med tarmscreening.

Nei, dessverre. Alle innbyggere bosatt i Norge vil motta en invitasjon til å delta i programmet det året de fyller 55 år (i innføringsperioden kan noen ha fylt 56 år før de hører fra oss). Det har vært en gradvis innføring av screeningtilbudet fra  våren 2022, høsten 2023 ble det landsdekkende.

Tarmscreeningprogrammet sendte ut de første invitasjonene med hjemmetest for blod i avføringen i mai 2022, og ble landsdekkende høsten 2023. Alle som er født i 1967 og senere vil få invitasjon, men noen kan ha fylt 56 år før de hører fra oss. De første som inviteres til å delta i et område, er innbyggere født i januar -67, deretter de født i februar -67, osv.. Her kan du lese mer om utrulling til ulike deler av landet.

Risikoen for tarmkreft øker med økende alder, og mer enn halvparten av pasientene er over 70 år ved diagnose. Fordi utvikling av tarmkreft tar lang tid, vil man kunne oppdage kreft og forstadier før dette. Tarmkreft kan også ramme personer som er yngre enn aldersgruppen som nå tilbys screening. Når det skal settes rammer for hvem som skal få et screeningtilbud må forventet effekt veies mot mulige ulemper og risiko. Stortinget besluttet i 2017 at tilbudet om tarmscreening i Norge skal gis kvinner og menn ved 55 års alder. I forkant av denne beslutningen, ble det gjort en omfattende utredning av en bredt sammensatt ekspertgruppe ledet av Helsedirektoratet.

Tarmscreeningprogrammet er organisert slik at det kan overvåkes nøye, og det kan komme ny kunnskap til. Det er viktig at screeningprogrammet er organisert slik at tilbudet kan justeres dersom kunnskapsgrunnlaget endres.  

De som har symptomer råder vi til å kontakte fastlegen for vurdering.

For innbyggere som har samtykket til bruk av innloggede tjenester på helsenorge.no, vil alle brev mottas som en melding i innboksen på helsenorge.no. For innbyggere som ikke har samtykket til bruk av innloggede tjenester på helsenorge.no, vil brev fra Tarmscreeningprogrammet formidles via sikker digital post eller fysisk post. Prøvesett til hjemmetest sendes hvert annet år per post så lenge man er i målgruppen for programmet. Det går ikke an å melde seg på Tarmscreeningprogrammet.

Ja, absolutt. Screening er nettopp for dem som ikke har symptomer. Hele poenget med screening er å oppdage kreft på et tidlig stadium – før sykdommen gir symptomer, eller å oppdage og fjerne polypper som kan bli til kreft.

Det er mange som har hemoroider, og er du en av dem kan du likevel delta i Tarmscreeningprogrammet. Om du utfører hjemmetesten mens du har blødende hemoroider, er det imidlertid mer sannsynlig at du får påvist blod over grenseverdi, og vil bli innkalt til videre undersøkelse med koloskopi på sykehus. Det er samtidig viktig å påpeke at selv om man har hemoroider, så utelukker ikke det at det i tillegg kan blø fra polypper eller kreftsvulster i tarmen.

Du blir ikke ekskludert fra screeningprogrammet ved å la være å sende inn prøve i én eller flere runder. Du trenger heller ikke å gi oss beskjed om dette. Så sant du ikke melder ifra ønske om å stanse utsendinger av invitasjoner i Tarmscreeningprogrammet («invitasjonsstopp»), vil du få tilsendt prøvesett ca. hvert annet år i inntil 5 screeningrunder.

Du har anledning til å selv stanse utsendelser av invitasjoner og prøvesett fra Tarmscreeningprogrammet. Du finner mer informasjon om hvordan du går frem her.

Dersom du er i målgruppen, mellom 55-65 år og født fra og med 1967 vil du motta invitasjon og prøvesett etter du har flyttet tilbake til Norge. Du behøver ikke å foreta deg noe.

Du bestemmer selv når du vil sende inn prøven, men vær obs på utløpsdato på røret.

Dersom du er i et kontrollopplegg med koloskopi for eksempel for kreft, polypper eller inflammatorisk tarmsykdom, behøver du ikke delta i Tarmscreeningprogrammet. Dersom du er i tvil anbefaler vi at du diskuterer dette med legen din.

Dersom du har alvorlig kronisk sykdom kan ulempene være større enn nytten ved å delta i Tarmscreeningprogrammet. Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen for å få hjelp til å vurdere om screeningdeltagelse er riktig for deg. Om du allerede har sendt inn prøven og har fått innkalling til koloskopi, anbefaler vi deg å ta kontakt med screeningsenteret slik at de kan vurdere om det er trygt for deg å gjennomgå undersøkelsen. Om noe av følgende gjelder deg, ring screeningsenteret i god tid før koloskopitimen din:

  • bruker blodfortynnende behandling (som for eksempel Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Plavix, Effient eller Lixiana). Albyl-E og annen acetylsalisylsyre kan du bruke som vanlig.
  • har hjertestarter eller pacemaker
  • har kronisk hjerte-, lunge- eller nyresykdom
  • er, eller har nylig vært, under behandling for alvorlig sykdom
  • har nedsatt allmenntilstand eller er pleietrengende
  • bruker medisiner for diabetes
  • har påvist smittsom sykdom eller vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 mnd.

Kreftregisteret har ingen medisinske opplysninger om de som inviteres. Har du fjernet hele tykktarmen, trenger du ikke å delta. Dersom du er usikker på om det gjelder deg, kontakter du legen din.

Ja, men om du er i et kontrollopplegg med koloskopi vil vi råde deg til å følge dette. Da vil det være unødvendig for deg å delta i programmet. Dersom du er i tvil anbefaler vi at du diskuterer dette med legen din.

Selve avføringstesten er gratis. Ved behov for koloskopi på bakgrunn av funn av blod i avføringen må du betale en egenandel for selve koloskopien. Utgifter til tømmingsmiddel dekkes av helseforetaket. Informasjon om dekning av eventuelle reisekostnader finner du på pasientreiser

Personopplysninger som Kreftregisteret kan registrere er navn, fødselsnummer, adresse, bostedskommune, sivilstand og fødekommune eller fødeland. Les mer om dette på Tarmscreeningprogrammets nettside om personvern.

Du kan reservere deg mot at dine personopplysninger (navn, fødselsnummer, adresse, bostedskommune, sivilstand, fødekommune og fødeland) knyttet til undersøkelser i Tarmscreeningprogrammet, registreres permanent i Kreftregisteret ved negativt funn. «Negativt funn» vil si at det ikke er tegn til eller mistanke om kreftsykdom eller forstadier til kreftsykdom. Du finner fremgangsmåte for reservasjon her.

Du har rett til informasjon og innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg i Kreftregisteret. Du kan også kreve innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert opplysninger om deg. Eget søknadsskjema benyttes til dette. Mer informasjon finner du på Kreftregisterets nettside.

Informasjon om hvordan du tar avføringsprøven er sendt ut sammen med prøvesettet. Du finner bruksanvisning her. Du kan også se en kort animasjonsfilm om hvordan du utfører prøvetakingen her.

Du kan fint bruke papir eller en tom, ren boks (eller annen beholder) istedenfor.

Ja, du kan selv bestille et nytt komplett prøvesett, inkludert prøverør, på helsenorge.no. Du kan også bestille ved å kontakte oss, det forutsetter at du oppgir fullt navn og fødselsdato så vi finner deg i systemene våre. Prøvesettet blir normalt sendt deg innen 1 uke.

Om du kun mangler deler av prøvesettet, som den lille plastposen eller returkonvolutten, kan du kontakte oss så sender vi deg dette.

 

Ja, det er ingen restriksjoner i diett i forkant av prøvetakingen da testen kun slår ut på humant blod. Du finner bruksanvisning vedlagt i brevet sammen med prøverøret og på våre nettsider.

Dersom du ikke får sendt inn prøven samme dag, bør den fortrinnsvis oppbevares i kjøleskap og sendes så snart som mulig.

Prøven er imidlertid holdbar i inntil én uke i romtemperatur, og to uker i kjøleskap, om du skulle glemme den.

Du vil få brev fra oss med resultat av avføringstesten. Dersom det påvises blod over grenseverdien, får du beskjed om hvor vi henviser deg til koloskopi og du kan forvente å motta en koloskopiinnkalling fra ditt screeningsenter innen kort tid. Dersom du ikke hører noe innen 2 uker, kan du kontakte screeningsenteret direkte.

Det er normalt med et lite blodtap i tarmen. Tarmscreeningprogrammet har derfor satt en grenseverdi for mengden blod i avføringsprøven som angir positivt eller negativt svar. Det betyr at man kan ha litt blod i avføringen, men likevel få negativt svar fordi det er under grenseverdien.

 

 

I innkallingen til koloskopi fra screeningsenteret finner du informasjon om nødvendige forberedelser til koloskopi, blant annet en oppskrift på hvordan tarmen rengjøres før undersøkelsen. Les brevet nøye. Dersom du har alvorlige og/eller kroniske sykdommer eller bruker visse medisiner må du kontakte screeningsenteret i forkant av undersøkelsen. Kontaktinformasjon finnes i innkallingen.

Det finnes noen medisiner som man ikke skal ta i dagene før en koloskopi. Dette vil du få nærmere informasjon om i innkallingen til koloskopi fra screeningsenteret. Les derfor timeinnkallingen nøye.

Ja, du har rett til å få dekket reiseutgiftene. For hjelp til transport se Helsenorge eller ring Pasientreiser på 05515.

Selve koloskopien varer vanligvis rundt 30-40 minutter. Påvises det mange eller store polypper som fjernes, kan koloskopien ta noe lengre tid. Noen opplever knipsmerter under koloskopien. Dette er individuelt. Ved koloskopi er det mulig å få smertestillende og/eller beroligende medisiner ved behov, men da kan du ikke kjøre bil før neste dag. Les mer om koloskopi og se en film om koloskopi på nettsiden.

Komplikasjoner som blødning eller hull på tarmen oppstår ved om lag 1 til 7 av 1000 koloskopier. Dette behandles vanligvis umiddelbart under selve undersøkelsen, men noen kan trenge innleggelse i sykehus. Komplikasjoner kan også oppstå flere dager etter undersøkelsen. Dersom du opplever magesmerter, feber eller blod i avføringen, er det viktig at du tar kontakt med sykehuset direkte.

De aller fleste vil kunne gå tilbake til jobb samme dag. Dersom man har fått smertestillende eller beroligende medikamenter bør man ikke jobbe eller kjøre bil resten av dagen.

Om det ved koloskopi blir funnet polypper kan de fleste av disse fjernes der og da. Etter polyppene er vurdert av patolog vil du få brev om resultatet og om det er behov for videre oppfølging. Dersom det er behov for videre utredning eller behandling vil du følges opp på sykehuset.

Ved oppstart av Tarmscreeningprogrammet vil ikke alle sykehusene i landet ha senter for tarmscreening. Du blir henvist til senteret som har ditt bosted som opptaksområde. Alle screeningsentrene må oppfylle bestemte krav før de starter opp.