Avføringsprøve og koloskopi

I Tarmscreeningprogrammet vil du få tilsendt et prøvesett i posten. Du tar en liten prøve av avføringen din som legges i prøveglasset. Denne sender du til vårt laboratorium på Akershus universitetssykehus for analyse.  

Hvordan tar jeg avføringsprøven?

Her finner du bruksanvisning for hvordan du tar avføringsprøven.

Du kan også trykke på filmen under for å se hvordan du tar prøven.

Innen fire uker etter at vi har mottatt prøven, vil du få svar. Av 1000 personer som leverer avføringsprøven, vil 60 få beskjed om at det er påvist blod over grenseverdi. Disse vil bli innkalt til videre undersøkelse med koloskopi på sykehus.

Her kan du lese mer om koloskopiundersøkelse og se en film om hvordan det fungerer.

Hva betyr blod i avføringen?

Avføringsprøven kan ikke si om du har kreft eller ikke. Den kan bare avsløre om det er spor av blod i avføringen din. Det er flere grunner til at man kan blø fra tarmen. Kreftsvulster og polypper kan blø, men det kan også være andre og helt uskyldige årsaker. 1 av 20 som får påvist blod i avføringen har tarmkreft. Hos de fleste som kommer til koloskopi finner vi ikke noe alvorlig galt.

Dersom det ikke blir funnet blod i avføringen, vil du få tilbud om ny prøve annenhvert år til 65 års alder. Ved å gjenta prøvene er målet å fange opp flere tilfeller av tarmkreft.

• Noen ganger hender det at en avføringsprøve ikke viser tegn til blod, selv om man har kreft i tarmen. 1 av 4 personer med kreft vil ha en normal prøve og dermed ikke bli oppdaget av screeningtesten. 
• Kreft kan utvikles etter at du har tatt testen.

Prøveglass og returkonvolutt sendes ut til alle som deltar i Tarmscreeningprogrammet.

Koloskopi

Dersom det blir oppdaget blod i avføringen din ved screening blir du innkalt til koloskopiundersøkelse på sykehuset. Da undersøkes innsiden av tarmen din. Ved koloskopi brukes en myk, bøyelig slange som føres opp gjennom tarmen via endetarmsåpningen. Gjennom koloskopet kan man ta vevsprøver og utføre behandlinger, for eksempel fjerne polypper. 

For å kunne se slimhinnen godt nok, må hele tykktarmen rengjøres på forhånd. Det finnes flere ulike midler og fremgangsmåter for tarmtømming. Ofte inntar man et tømmingsmiddel som røres ut i vann og drikkes i to omganger, halvparten ettermiddagen dagen før og halvparten på morgenen selve undersøkelsedagen.

Undersøkelsen varer i 30 til 40 minutter, men kan neon ganger ta lengre tid. En av fire personer opplever ubehag eller smerter. Ved behov kan du få avslappende eller smertestillende medisiner. I så fall kan du ikke kjøre bil før dagen etter.

Polypper kan oppdages og fjernes ved koloskopi

Polypper er vortelignende utvekster inne i tarmen som kan fjernes ved koloskopiundersøkelsen. Det gjøres ved å legge en metallslynge rundt polyppen og knipe eller svi den av. Dette gjør ikke vondt fordi vi ikke har nervetråder på innsiden av tarmen som registrerer smerte.

Polypper er vanlige og gir som oftest ingen symptomer. Minst 9 av 10 polypper vil aldri utvikle seg videre til kreft. De få som utvikler seg til kreft gjør det i løpet av 10-15 år. Størrelse og utseende gir en pekepinn på kreftrisiko, men det er også viktig å undersøke dem under mikroskop. Derfor fjernes alle polypper og sendes til nærmere undersøkelse.

Komplikasjoner ved koloskopi

Komplikasjoner som blødning eller hull på tarmen oppstår ved om lag 1 til 7 av 1000 koloskopier. Dette behandles vanligvis umiddelbart og under selve undersøkelsen, men noen kan trenge innleggelse i sykehus.

Noen komplikasjoner kan oppstå flere dager etter at du har hatt undersøkelsen. Dersom du opplever sterke magesmerter, feber eller blod i avføringen, er det viktig at du tar kontakt med sykehuset.

Kontakt ditt screeningsenter ved spesielle hensyn

I screeningprogrammet har vi ingen informasjon om din helsetilstand.

Dersom du har fått time til koloskopi, må du derfor ta kontakt med screeningsenteret god tid i forkant hvis du:

• bruker blodfortynnende behandling
  (for eksempel Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Plavix og Effient, Lixiana). Albyl-E og annen acetylsalisylsyre kan du bruke som vanlig.
• har hjertestarter eller pacemaker
• har kronisk hjerte-, lunge- eller nyresykdom
• er, eller nylig har vært, under behandling for alvorlig sykdom
• har nedsatt allmenntilstand eller er pleietrengende
• bruker medisiner for diabetes
• har påvist smittsom sykdom eller vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 mnd. 

Screening er ingen garanti mot å få kreft

Å delta i et screeningprogram gir ingen garanti mot tarmkreft i framtiden. Derfor bør du snakke med legen din om du opplever vedvarende plager fra tarmen, også om du nylig har deltatt i screeningprogrammet.

Eksempler på slike symptomer er:

• blod i avføringen
• endring av avføringsmønster
• at man går ned i vekt uten å vite hvorfor
• følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig

Risikoen for å få tarmkreft påvirkes av våre levevaner. Fysisk aktivitet har vist å beskytte mot utvikling av tarmkreft, mens overvekt, alkohol og høyt inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen.