Et annet ord for screening er masseundersøkelse. Screening kan lettere beskrives som en siling av en gruppe mennesker. På den måten kan vi skille mellom de som mest sannsynlig er friske, og de som bør undersøkes nærmere.
Metoden som brukes i Norge når screeningprogrammet starter er en test for blod i avføringen. Denne tar du hjemme selv og sender inn til analyse.
Siler seg fram til krefttilfellene
Dersom laboratoriet finner blod i prøven, vil du bli innkalt til en koloskopiundersøkelse på sykehus. At du får en slik innkalling betyr ikke at du har kreft, men du bør undersøkes nærmere.
I en gruppe på 1000 screeningdeltagere som leverer en avføringsprøve, vil 65 få påvist blod og bli innkalt til koloskopi. Av de 65 personene som blir undersøkt med koloskopi, vil 2 få påvist kreft. Hos 38 av de som blir undersøkt med koloskopi vil man finne polypper og noen av disse kan senere utvikle seg til kreft. En del av deltagerne vil gjennomgå koloskopi uten at det blir gjort funn under undersøkelsen.
Screeningen må gjentas
Målet med screening er å oppdage krefttilfeller tidlig, men ingen metode oppdager alt. Kreft kan utvikle seg på et senere tidspunkt, eller den kan ha unngått å bli oppdaget ved screening.
Derfor får du tilbud om å levere avføringsprøve med to års mellomrom fra du er 55 til 65 år. Til sammen får du tilbud om å teste deg inntil fem ganger.
Dersom du har fått påvist blod i avføringen og gjennomført en koloskopi vil du ikke få flere invitasjoner.
Snakk med legen din
Å delta i et screeningprogram gir ingen garanti mot tarmkreft i framtiden. Derfor bør du snakke med legen din om du opplever vedvarende plager fra tarmen, også om du nylig har deltatt i screeningprogrammet. Eksempler på slike symptomer er
- blod i avføringen
- endring av avføringsmønster
- at man går ned i vekt uten å vite hvorfor
- følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig.
