10. Endoskopiskolen

Innhold kapittel 10

• Hovedmål
• Endoskopiskolens pedagogikk
• Kurslederutdanning i Endoskopiskolen
• Endoskopiopplæring i alle helseregioner
• Endoskopiskolesentra
• Endoskopiskolens kurs
• Endoskopiskolens kurskapasitet
• Fremtidige oppdrag og vurdering av ressursbruk
• Organisering
• Evaluering og kvalitetssikring av Endoskopiskolens kurs 
• Etiske og juridiske vurderinger
• Økonomi
• Utvikling og utfordringer

Hovedmål

Endoskopiskolens hovedmålsetting er å sikre høy kvalitet på endoskopiske undersøkelser ved at anerkjente pedagogiske metoder for supervisjon og vurdering benyttes i utdanningen av leger og sykepleiere ved alle norske sykehus som utfører endoskopiske prosedyrer.

Endoskopiskolens pedagogikk

Supervisjon foregår i helseforetakene hver dag og er en obligatorisk læringsaktivitet i norske sykehus (1). I Store norske leksikon defineres supervisjon som «..et begrep som benyttes innenfor helsearbeid om den fortløpende tilbakemelding som foregår i forbindelse med morgenmøter, visitter, poliklinisk arbeid og avdelingsarbeid. Supervisjon gir mulighet for umiddelbar tilbakemelding i det kliniske arbeidet, og i samarbeid med andre kolleger og annet helsepersonell, der yrkesutøvelsen er overordnet læringen (...)».

Supervisjon er en læringsaktivitet som skjer fortløpende, er klinikknær, tilbakemeldingene skjer umiddelbart og ofte vil det være andre til stede, f.eks. pasienter eller annet helsepersonell. Supervisjon er mer effektiv hvis den gjøres strukturert (2).

I boken «Surgeons as Educators» er det beskrevet trinn for trinn hvordan man kan utvikle et supervisjonsprogram innen sitt fagområde (3). De pedagogiske prinsippene som brukes i supervisjon av endoskopiske prosedyrer er summarisk beskrevet i artikkelen til McKenzie (4). Det handler først om å gjøre eksperter til pedagoger. Eksperter har ofte en internalisert kunnskap og kan ikke alltid sette ord på hva de gjør. For å være pedagog må man ha en «bevisst kompetanse» på ferdigheten som skal læres bort, og for å utvikle dette må prosedyren analyseres og man må forstå hva man gjør og hvorfor (5).

Struktur i supervisjonsøkter er viktig for læringsutbyttet og for at pasientsikkerheten blir ivaretatt under opplæring. Endoskopiskolens struktur for supervisjonsøkter heter «Rammeverk for supervisjon» og er vist i tabell 1.

Rammeverk for supervisjon består av en forberedelsesfase, gjennomføringsfase, avslutningsfase og videre oppfølgning. I forberedelsesfasen er målsettingen at supervisør og elev blir trygge på hverandre, enige om læringsmålet og at det defineres en felles agenda. SMART er et akronym for egenskapene et godt læringsmål ved supervisjon bør ha og står for S-Spesifikt, M-Målbart, A- Oppnåelig (Achievable), R-Relevant og T-Til rett tid. For å sørge for at pasientsikkerheten er ivaretatt under opplæring må det defineres kjøreregler for økten. Til sammen utgjør disse punktene «læringskontrakten». Ekstern ramme handler om blant annet tilrettelegging fra arbeidsgiver med avsatt tid, romoppsett og håndtering av andre personer som er til stede under supervisjonsøkten.

I gjennomføringsfasen må supervisøren gjøre gode observasjoner, intervensjoner og ivareta eleven slik at man unngår kognitiv overbelastning og situasjoner der man setter pasient i fare. I avslutningsfasen er målsettingen å forsterke læringseffekten ved å skape refleksjon hos eleven. Dette gjøres ved å stille åpne spørsmål, og benytte teknikker med «spesifikk ros» og «spørrende ris». Spesifikk ros har effekt på læringsutbyttet (7) fordi det gir eleven opplevelsen av at instruktøren har sett hva eleven får til og vil eleven vel. Dette gir grunnlag for «spørrende ris», der supervisor sin rolle er å få eleven til å reflektere om gjennomføringen, diskutere utfordringer og få hjelp til å bygge videre på sin egen kunnskap og nå definerte kompetansemål (8). Det er eleven selv som formulerer sin «take home message» som er 1 eller 2 ting de tar med seg fra læringsøkten. Den siste fasen med «Videre oppfølgning» har som målsetting å konkretisere videre utviklingsplan, men like viktig er det å skape likeverd i relasjonen mellom supervisor og elev ved at det åpnes for at elev kan gi tilbakemelding til supervisor.

Alle Endoskopiskolens kurs legger vekt på kommunikasjonstrening. Kursene er derfor i hovedsak pasientnære, har større andel øvelser enn teori, og de teoretiske bolkene baserer seg i stor grad på miniforelesninger og refleksjon i grupper.

For kursledere som skal lede Endoskopiskolekurs er det i tillegg til den pedagogiske grunnutdannelsen, krav om kompetanse i å organisere kurs, utvikle kurs, gruppeledelse, simuleringstrening, og utdanne nye kursledere. Prinsippene for utvikling av kurs og scenarier bruker modellen til Simuleringssenteret ved Oslo universitetssykehus (SimOslo). Gruppeledelse baserer seg på en utdyping av «rammeverk for læring» og SimOslo sin anbefalte metode for gruppeledelse og simuleringstrening; Debriefing Assessment in Simulation of Health Care (DASH) (9). 

Kurslederutdanning i Endoskopiskolen

Rekrutteringen av kursledere er gjort strategisk og pragmatisk. De første som ble rekruttert i 2014 ble invitert inn i prosjektet av daværende leder. Arbeidet i Endoskopiskolen fra 2014 til 2018 skjedde med støtte fra velvillige arbeidsgivere som ga fri til kurs, reise og opphold ble dekket av Tarmscreeningpiloten, Kreftregisteret. De første norske kurslederne fikk opplæring av innleide kursledere fra Storbritannia og Canada og har oversatt og tilpasset kurset til norske forhold. Oversettelsesarbeidet og bearbeiding av kurset til norsk ble gjort av de første kurslederne i deres fritid. Basert på erfaringene fra de første årene er det laget en kompetanseutviklingsplan for kursledere (tabell 2).

Kurslederutdanningen har 6 nivåer. Antall dager er et estimat for hvor mye tid kurslederutdanningen tar per nivå. Som “junior kursleder” er man fortsatt under supervisjon og får normative vurderinger. Supervisjon av læringsaktivitet og vurdering gjøres av «senior kursleder». Som vist i denne tabellen er det ressurskrevende å utdanne kursledere. For at dette skulle være gjennomførbart er det inngått frikjøpsavtaler med foretakene.

Tabell 2. Kompetansestige for kurslederutdanning i Endoskopiskolen. *Internasjonalt brukes betegnelsene «junior faculty» om kursledere under utdanning og «senior faculty» om de som kan avvikle kurs selvstendig og supervisere de som er under utdanning. Vi har oversatt betegnelsene til norsk som hhv «junior kursleder» og «senior kursleder».

Endoskopiopplæring i alle helseregioner

Da Endoskopiskolen i 2018 ble et nasjonalt prosjekt ble det satset på rekruttering av kursledere fra alle helseregioner. Per januar 2023 er det kun Helse Nord som ikke er representert. Rekrutteringen er gjort strategisk ved Endoskopiskolens leder. Kriteriene for valg av kandidater har vært en kombinasjon av egnethet, kjønn, erfaringsnivå, alder, geografisk tilhørighet og ikke minst tilgjengelighet. Det har vært viktig å ha et godt samarbeid med lokale ledere og foretak, da det forutsettes at den ansatte er disponibel for Endoskopiskolen i den frikjøpte tiden.  

Endoskopiskolesentra 

Et endoskopiskolesenter består av en endoskopienhet med AV-overføring fra endoskopirom til grupperom, simuleringsfasiliteter med innredede endoskopirom. Et slikt senter er etablert i Helse Sør-Øst med klinikknære fasiliteter ved Bærum sykehus, Vestre Viken og Rikshospitalet, OUS. Alle kursene bruker simuleringsfasiliteter ved SimOslo. I langtidsplanen var det prosjektert med etablering av endoskopiskolesentra i alle helseregioner. Målsettingen var å sikre tilgang til koloskopiinstruktørkurs i hele landet. I planleggingsfasen av prosjektet ble det tydelig at det var høy risiko for at dette skulle mislykkes da det var mer ressurskrevende å etablere, lede og drifte enn først antatt. Alternativet, som Endoskopiskolen har gått inn for å nå målet om at alle helseregioner skal bruke de samme prinsippene for supervisjon, er desentraliserte koloskopiteknikk-kurs. Disse er mindre utstyrsintensive, lettere å organisere og man når både leger, sykepleiere og kontorpersonell, et moment som øker sannsynligheten for å lykkes med implementeringen og skape eierskap.  

Endoskopiskolens kurs  

Endoskopiskolens hovedmålsetting er å sikre høy kvalitet på endoskopiske undersøkelser ved at anerkjente pedagogiske metoder for supervisjon og vurdering benyttes i utdanningen av leger og sykepleiere ved alle norske sykehus som utfører endoskopiske prosedyrer. Endoskopiskolen kan ikke nå dette målet ved å avholde kun ett kurs. Det er derfor etablert flere kurs med ulike delmålsettinger. Disse er vist i tabell 3. Den første raden beskriver målsettingen med kurset, den andre intervensjonen (selve kurset), den tredje utfall som benyttes for å evaluere effekt, og den fjerde beskriver stikkordsmessig hvilke måleverktøy som skal brukes.  

Tabell 3. Oversikt over Endoskopiskolens mål, intervensjoner, utfall og metode for å evaluere om målene er nådd.  

Koloskopiteknikk-kurs 

Målgruppen er erfarne skopører. Kurset har som målsetting å gi koloskopørene bevisst kompetanse på egne ferdigheter og et verktøy for å vurdere og forbedre egen teknikk og prestasjoner.  Kurset varer 1 dag. Koloskopiteknikk-kurset er klinikknært og foregår i poliklinikk med tilrettelegging av pasientlister og ved behov lokaler.   

Koloskopiteknikk-kurset tilbys i 3 formater:   

1. Koloskopiteknikk-kurs holdes som en del av koloskopiinstruktørkurset ved Rikshospitalet og Bærum sykehus.    

1. På forespørsel tilbys kurset ved helseforetak som ønsker dette kurset lokalt. Det avvikles da i samarbeid med leger og sykepleiere på sykehuset der kurset holdes. Kurslederne fra Endoskopiskolen har kompetanse på koloskopiteknikk, supervisjonspedagogikk og gruppeledelse, som benyttes under kurset. Endoskopiskolens administrasjon har dialog med vertsykehuset i forkant om praktiske forberedelser før kurset. Fra 2024 tilbys dette kurset også med fokus på polyppfjerning. 

1. På forespørsel tilbyr Endoskopiskolen fra høsten 2022 individualiserte koloskopiteknikk-kurs egnet for leger som ønsker å forbedre sin prestasjon i forhold til smerter, PDR eller CIR. Kurset gjennomføres ved en av kursledernes lokale poliklinikker, hvor deltageren tilbys én til én instruksjon og veiledning, med en av Endoskopiskolens kursledere.     

Koloskopiinstruktørkurs (KIK)  

Målgruppen er erfarne skopører med gode ferdigheter i koloskopi. Målsettingen med kurset er å gi koloskopørene pedagogisk kompetanse i supervisjon og trene på hvordan man kan drifte supervisjonsaktiviteter i egen klinikk.  Kurset varer 3 dager, der første dag er koloskopiteknikk-kurs, andre dag er om supervisjonspedagogikk og trening på supervisjonsrollen på modeller, og tredje dag er ferdighetstrening i supervisjon. Dag 1 og 3 avvikles på et av endoskopiskolesentrene og dag 2 på SimOslo. Kursene har AV-overføring av det som skjer på endoskopirommet til grupperom. Kurslederne for disse kursene må være eksperter i koloskopiteknikk, ha bevisst kompetanse på koloskopiteknikk, kunne supervisjonspedagogikk og undervise om pedagogiske metoder og kommunikasjon, og drive gruppeledelse.  

Tren endoskopiteamet - Pasientsikkerhet og kvalitet (TET-kurs)  

Målgruppen er leger og sykepleiere med fagansvar for endoskopiske prosedyrer på eget sykehus. Endoskopi er en teamaktivitet der kvaliteten i pasientbehandlingen er avhengig en felles forståelse av målet (10) (11) – dette er bakgrunnen for at kurset er tverrfaglig. Målsettingen med kurset er todelt: Det skal senke terskelen for å implementere et rammeverk for læring i poliklinikken, og det skal gi kunnskap om hvilke kvalitetskrav man stiller til endoskopienhetene i Tarmscreeningprogrammet. Kurset varer 2 dager. Det avvikles på ved SimOslo hvor man har bygget opp 3 endoskopirom for praktiske øvelser. For å være kursleder på TET må man være ekspert på kvalitet i tarmscreening, ha bevisst kompetanse på praktiske ferdigheter som gjennomgås, kunne supervisjonspedagogikk, lede simuleringsøvelser (scenarieledelse) og gruppeledelse. 

Tren endoskopiteamet – Polyppkurs (TET Polyppkurs) 

Målgruppen er leger og sykepleiere med erfaring i polyppektomi. Hovedmålsettingen for kurset er å gi kunnskap om kvalitetskrav som stilles til håndtering av polypper i endoskopienhetene i Tarmscreeningprogrammet. Kurset har et fremtredende fokus på teamarbeid. Kurset varer 2 dager, og avvikles på SimOslo. For å være kursleder på TET Polyppkurset må man være ekspert på polypper. Denne kompetansen er bygget opp gjennom hospitering på tilsvarende kurs i andre land, samarbeid med kollegaer nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til fagkompetanse må kurslederne ha bevisst kompetanse på ferdigheter som skal læres bort i kurset, kunne supervisjonspedagogikk, lede simuleringsøvelser (scenarieledelse) og gruppeledelse.  

Endoskopiskolens kurskapasitet 

Endoskopiskolen tilbyr kurs for å imøtekomme det økte utdanningsbehovet for koloskopører i forbindelse med utrullingen av Tarmscreeningprogrammet, samt bidra til å heve kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene som skal gjennomføres i screeningprogrammet. Endoskopiskolen holder kurs for å heve kompetansen hos endoskopipersonell og lærer opp disse til å drive effektiv utdanning lokalt.    

Nasjonalt er det lagt opp til at screening skal foregå på eksisterende sykehus og poliklinikker, og at screening skal utføres av skopører som også utfører kliniske koloskopier. Det er per i dag ikke planlagt å utdanne egne screeningskopører for Tarmscreeningprogrammet. Dette medfører at utdanningen av kompetente skopører til screeningprogrammet i hovedsak sammenfaller med utdanningen av gastroenterologer.    

Behovet for nyutdannende gastroenterologer de nærmeste årene estimeres å være mellom 100-400 nasjonalt, dette antallet er heftet med stor usikkerhet og er avhengig av mange faktorer, blant annet rekruttering, utdanning, opplæringskapasitet, naturlig avgang, frafall, oppgavefordeling, screeningmetode og nye oppgaver.  

Utdanningen av koloskopører skjer desentralisert på sykehusene og det forventes at helseforetakene selv må vurdere og beregne dette behovet.  

Endoskopiskolen har ansvar for å utdanne instruktører, slik at de har den nødvendige pedagogiske kompetansen for å kunne utdanne nye koloskopører lokalt. Det er ca. 60 sykehus som gjør koloskopier. Målsettingen til Endoskopiskolen er at det skal være tilstrekkelig antall instruktører ved alle sykehus som har koloskopiopplæring. Endoskopiskolen har som målsetting å utdanne ca. 200 supervisører jevnt fordelt på alle sykehus innen 2024. En forutsetning for å få til dette er at Endoskopiskolen har kursledere med kurslederkompetanse.   

Supervisjonsbehovet på sykehusene er beregnet å være ca. 25 % stilling per utdannet skopør, og denne beregningen er basert på studier av hvor mange koloskopier elever trenger for å selvstendig nå coecum i mer enn 90 % av sine koloskopier. De fleste publikasjoner finner at man trenger minimum 1:1 supervisjon på de første 150 undersøkelsene. Man kan deretter skopere selvstendig, men ha tilgang på bistand ved behov. De vil ha behov for hjelp på ca. hver annen undersøkelse opp til 350. Dette forutsetter at instruktøren har supervisjonskompetanse på koloskopi (13) (14).  

Koloskopiteknikk-kurs 

Koloskopiteknikk-kurs tilbys som del av KIK kurset (20-30 deltagere årlig) samt på forespørsel lokalt på sykehusene (4-16 deltagere årlig).  Endoskopiskolen tilbyr på forespørsel individualiserte koloskopiteknikk-kurs ved kursledernes lokale poliklinikker. Endoskopiskolen har kapasitet til ca. 8 deltagere årlig.      

KIK 

Det er planlagt for 4-5 kurs per år fram mot 2025. Dette gir ca. 20-25 nye instruktører per år. Den siste fasen av utdanningen skjer lokalt i foretakene. For å lykkes må foretakene planlegge med ca. 25 % instruktørstilling per utdannet skopør og det må tilrettelegges for supervisjon på 350 koloskopier der man planlegger med supervisjon 1:1 på 150 koloskopier og 2:1 supervisjon på de neste 200. 

TET kurs 

TET kurset, som er et grunnkurs om pasientsikkerhet og teamarbeid i endoskopienheten har hatt deltagere fra 36 av 54 (67 %) norske akuttsykehus. Det er tatt kontakt med sykehusene som ikke har vært representert, men ingen kandidater var aktuelle for TET i 2020. Kursmodulen foreligger, men hovedinnholdet er i stor grad implementert i TET polyppkurset og det vil trolig ikke bli behov for å gjenoppta dette kurset. 

TET Polyppkurs 

Dette kurset avvikles 4-12 ganger per år avhengig av behov. Det er kapasitet til 18 deltagere per kurs (leger og sykepleiere). 

Kurslederutdanningen 

Kurslederutdanningen fullføres etter 6 kurs, 2 av disse som deltager og observatør. Endoskopiskolen har kapasitet til å utdanne 1-2 senior kursledere over 2 år. Med dagens kursprogram bør det rekrutteres 1 til 2 nye kursledere per år for å kompensere for frafall.   

Fremtidige oppdrag og vurdering av ressursbruk 

Det kan være aktuelt å utvikle nye kursmoduler. Estimert ressursbruk for å utvikle et kurs av 2 dagers varighet er 16 arbeidsuker. Dette regnestykket baserer seg på at 2 senior kursledere, den ene hovedansvarlig, utvikler kurset og bruker Endoskopiskolens kursledere for pilotering. Regnestykke: 1 uke på å delta på tilsvarende kurs internasjonalt, 2 uker for å kvalitetssikre egen kompetanse og forankre kurset i eget fagmiljø, 2 uker på å utvikle bevisst kompetanse (mer hvis det ikke finnes internasjonale maler for prosedyren fra tidligere). 1 uke for pilotering av program med Endoskopiskolens kursledere som deltagere, 1 uke for første kursgjennomføring og evaluering, 1 uke for revisjon av generalprøve. Totalt 8 uker per kursleder. 

Organisering 

Organisatorisk ligger Endoskopiskolen under Tarmscreeningseksjonen ved Kreftregisteret. Endoskopiskolens sekretariat består av leder og koordinator og er ansatt i Kreftregisteret. Sekretariatet har ansvar forkoordinering av kursplan kursledere og deltagere, og drifting av nettsiden endoskopiskolen.no i samarbeid med ressurspersoner på Kreftregisteret. Sekretariatet har opparbeidet seg kompetanse på drift av nettsider og kurslogistikk, reklamering for og søknad om godkjenning av kurs. Det håndterer kontakt med kursledere- og deltagere, og oppdatering av kursmateriell, regnskap, arbeidsavtaler, årsrapporter og evalueringsskjemaer. Endoskopiskolen har et fagråd som skal bestå av en endoskopiinstruktør fra hver helseregion, en endoskopisykepleier, en representant for Tarmscreeningprogrammet og en representant for Gastronet. Endoskopiskolen ble godkjent som prosjekt i Tarmscreeningprogrammet av styringsgruppen i 31.08.20. Endoskopiskolen rapporterer følgende til programmet: Årsrapport, regnskap, årsplan og budsjett. 

Evaluering og kvalitetssikring av Endoskopiskolens kurs 

I oversikten over Endoskopiskolens kurs (tabell 2) er det angitt utfallsparametre som kan følges opp for hver enkelt kursmodul. Hovedmålsettingen med systematisk opplæring er å fremme god koloskopikvalitet, det vil si å nå kvalitetsmålene for Tarmscreeningprogrammet.   For å evaluere på disse utfallene benyttes data fra det nasjonale kvalitetsregisteret for endoskopiske prosedyrer (Gastronet). I tillegg finnes det metoder for å evaluere kurs som er under utvikling og vi benytter Kirkpatrick’s 4 nivåer for evaluering av læringsaktiviteter (12):  

Nivå 1: Deltagerens reaksjon. Her bruker vi spørreskjemaer umiddelbart etter kurset. Svarene benyttes internt til justering av kursets form og innhold. 

Nivå 2a: Modifisering av oppfatninger og holdninger og nivå 2b: Oppnådd kunnskap og ferdighet. Her er det benyttet evalueringsskjemaer som sendes ut fra 14 dager til 4 uker etter kursslutt. Vi har benyttet selv-evalueringsskjemaer, noe vi vet korrelerer dårlig med objektiv adferdsendring og kunnskapsøkning, men benyttes for å vurdere om kursdeltagerne selv opplever at kurset har vært meningsfylt. Skjemaene har vært gjennom flere revisjoner, men fra 2019 er de uendret, slik at man kan følge med på dette over tid.  

Nivå 3: Endring av adferd. Den mest egnede metoden for å evaluere effekten på disse nivåene er å snakke med sykehusene som har sendt sine ansatte på kurs. Det er lagt opp til å bruke kvalitativ metode for å evaluere kurset effekt på dette nivået. En av sykepleierinstruktørene har våren 2020 fullført første året av en mastergrad ved UiO og vil benytte mastergradsprosjektet til evaluering av Endoskopiskolen. Datainnsamling er gjennomført, analyse og ferdigstilling er stipulert til høsten 2023.  

Nivå 4a: Endringer i organisasjonen. Endringer i organisasjonen kan evalueres ved bruk av Dossier-data som registreres i forbindelse med den nye LIS-reformen. Det er utfordrende å få tak i disse dataene, og usikkert om det vil kunne benyttes for evaluering av Endoskopiskolen.  

Nivå 4b: Forbedring for pasienter. Det er tett samarbeid med Gastronet, vi har data fra 2014 til 2019 der kvaliteten på koloskopier er registrert og vi har data for alle kursdeltagere for tidspunkt for kurs. Mer enn 140.000 rapporterte koloskopier inngikk i analysene. Pasienter ved sykehus som hadde sendt endoskopører på instruktørkurs hadde en redusert opplevelse av smertefull koloskopi sammenlignet med sykehus som ikke var representert med kursdeltager.  Denne effekten av kursing holdt seg gjennom fem års observasjonstid etter førte deltagelse ved kurset. En tilsvarende vedvarende effekt ble observert for bedring av polyppdeteksjonsrate ved sykehusene. Resultatene er publisert i Endoscopy, 2021 (15).  

Per i dag foregår det evaluering på 3 nivåer, hhv nivå 1, 2 og 3. Nivå 4-evalueringen er fullført og har påvist vedvarende effekt av Endoskopiskolens kurs (KIK).  

Etiske og juridiske vurderinger 

Evaluering av Endoskopiskolen gjennomføres dels som intern kvalitetsforbedring av helsetjenesten (tarmscreening), dels som selvstendige forskningsprosjekter med etisk forhåndsvurdering fra REK. Nettsiden er oppdatert for å sikre at innholdet tilfredsstiller kravene til informasjon som følger av personopplysningslovgivningen (GDPR). Økonomiske og juridiske forhold i forbindelse med innkjøp av utstyr og inngåelse av kontrakter er ivaretatt av Kreftregisterets administrasjonsavdeling. 

Økonomi 

Endoskopiskolen finansieres som en del av oppdraget som ble gitt ifm. etablering av Tarmscreeningprogrammet:  

«De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, forberede innføring av Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft fra 2019 med utvikling av nytt IT-program, start rekruttering av personell, skopiskole, investeringer i endoskopisentre mv.»

I 2018 ble det ansatt leder i 20 % stilling, og Endoskopiskolen fikk ansvar for budsjett og regnskap fra 2019. Skolen har siden 2020 vært en egen budsjettpost i Tarmscreeningprogrammet. Investering og drift av Endoskopiskolen finansieres i sin helhet av Tarmscreeningprogrammet som en av «fellespostene» før resterende midler fordeles til regionene etter Magnussen-modellen.  

Utvikling og utfordringer  

Endoskopiskolen har vært i en utviklingsfase fra 2014 til 2018, og implementeringsfase fra 2019. Den er etablert ved Kreftregisteret med en velfungerende nettside, ledelse og et sekretariat. Frem til 2025 er det behov for utdanning og kvalitetssikring av endoskopier i regi av Tarmscreeningprogrammet. Etter dette er Endoskopiskolen sin rolle usikker. Det er lagt betydelige ressurser i å utvikle pedagogisk kompetanse, og det er viktig at denne ressursen blir brukt og utnyttes i helsevesenet også etter oppstartsfasen. Det er derfor behov for å legge en strategi for eierskap og økonomi når det skal skje omlegging til driftsfase.