image

Til fastlegen

Det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft sendte ut de første invitasjonene i 2022. I løpet av 2023 vil 55-åringer i hele landet få tilbud om tarmscreening.
Sist oppdatert:

Fastlegen er ikke direkte involvert i screeningprogrammet, men kan bli en viktig støtte for den enkelte deltager i beslutningsprosessen. Det er viktig at de som velger å delta i til Tarmscreeningprogrammet forstår hva en screeningdeltagelse innebærer for dem. Hver enkelt deltager vil få tilsendt informasjon om fordeler og ulemper med screening Enkelte screeningdeltagere kan komme til å be om hjelp fra fastlegen for å kunne ta et godt informert valg om deltagelse i Tarmscreeningprogrammet. 

Dette er screeningprogrammet:

  • Deltagere blir invitert første gang ved 55 års alder og det første årskullet som inviteres er de født i 1967.
  • De første invitasjonene ble sendt ut i mai 2022.
  • Tilbudet har gradvis blitt rullet ut, og er landsdekkende fra 2024. Man kan lese mer om når Tarmscreeningprogrammet startet opp i de ulike områdene her.
  • Det er ikke mulig å melde seg på eller bli henvist til Tarmscreeningprogrammet.
  • Dersom man ikke ønsker invitasjon kan man be om at fremtidige invitasjoner stanses. Fremgangsmåten finnes på deltagersiden.

Test for blod i avføringen

I starten av programmet vil metoden som tilbys være test for blod i avføringen annethvert år fra deltagerne er 55 til 65 år gamle (maksimalt 5 ganger). Testen som benyttes er en immunologisk test (immunokjemisk fekal okkult blood test, forkortet iFOBT eller FIT) som er spesifikk på humant blod. Du kan lese mer om laboratorieporsedyrer for iFOBT i kvalitetsmanualen kapittel 5.

Den enkelte deltager får prøvesettet tilsendt i posten og returnerer det i returkonvolutt direkte til laboratoriet. Fremgangsmåten er beskrevet i brukanvisningen som sendes ut sammen med prøvetakingsutstyret. Fastlegen blir ikke involvert i distribusjon eller retur av prøvesett. Alle avføringsprøvene blir analysert på Akershus universitetssykehus.

Man trenger ikke forberede seg før man tar avføringsprøven; det er ikke nødvendig med diettrestriksjoner eller endring i bruk av faste medisiner (inkludert blodfortynnende medikamenter).


I avføringsprøven måles mengden hemoglobin per gram avføring med en forhåndsdefinert grense for positiv test på 15 mikrogram Hb/gram avføring. Dersom testen har en verdi under denne grensen, får screeningdeltageren beskjed om normal prøve (Helsenorge, digital post eller ordinært brev). Deltageren får da tilsendt et nytt prøvesett etter 2 år.


Dersom det påvises blod over grense for positiv test, får screeningdeltageren informasjon om dette. Kreftregisteret henviser deltager til oppfølgende undersøkelse med koloskopi ved tilhørende helseforetak. Pasienten kalles så inn til koloskopi direkte fra Helseforetaket. Normalt tilbys koloskopi innen fire uker fra henvisningen er vurdert. Når man har vært til koloskopi, går man ut av screeningprogrammet og får ikke tilsendt flere prøvesett. Ved behov for kontroller eller oppfølging, vil dette skje i regi av den ordinære helsetjenesten ved helseforetaket.

Koloskopi som screeningmetode

Det er iFOBT som er valgt som standard screeningmetode. I Helsedirektoratets rapport fra 2017 ble det anbefalt overgang til koloskopi som primær screeningmetode når tilstrekkelig koloskopikapasitet var bygget opp nasjonalt. På grunn av lange ventetider til koloskopi ved de fleste helseforetak og utfordringer med rekruttering av koloskopører, vil innføring av koloskopi som primær screeningmetode bli krevende å følge opp i helseforetakene.

Eventuell oppstart av primær koloskopiscreening forskyves derfor til 2028. Det er usikkerhet om koloskopi samlet sett gir bedre helse i befolkningen enn iFOBT. En utsettelse av oppstart av primær koloskopi gir mulighet til å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for om det bør skje en overgang til koloskopi før dette igangsettes. Dette oppdraget er gitt Helsedirektoratet.

Fastlegens rolle

Fastlegen får epikrise fra en eventuell koloskopiundersøkelse, men ikke svaret på avføringstesten.
Den viktigste rollen til fastlegen i Tarmscreeningprogrammet blir å være en rådgiver for den enkelte deltager ved spørsmål.

Fordeler og ulemper

Tarmscreening er en balanse mellom fordeler og ulemper. Risikoen for å dø av tarmkreft i løpet av 10 år for en frisk 55-åring er 0,34% (3-4 av 1000 personer). Effekten av tarmscreening med test for blod i avføringen eller koloskopi er ikke kjent i detalj, men vi antar at tarmkreft-dødeligheten kan reduseres med omtrent 25%. Dette betyr at 1 av de 1000 som inviteres til screening kan unngå å dø av tarmkreft i løpet av 10 år hvis de deltar i screeningprogrammet.


Men tarmscreening har også ulemper. 1 av 4 opplever moderat eller sterk smerte ved koloskopi. 1 - 7 av 1000 som koloskoperes får en alvorlig komplikasjon som blødning eller perforasjon. Dødsfall ved koloskopi er veldig sjelden.

Hvem bør ikke delta i screeningprogrammet?

Personer som er i et kontrollopplegg med koloskopi for eksempel grunnet tarmkreft, polypper eller inflammatorisk tarmsykdom, behøver ikke delta i screeningprogrammet. Dette får deltagerne informasjon om når de blir invitert.

Fordi koloskopi er en invasiv undersøkelse, må balansen mellom mulige fordeler og ulemper alltid vurderes. Listen under er ikke komplett, men å fraråde screening bør vurderes ved:

  • Pågående cellegiftbehandling eller stråleterapi for kreftsykdom
  • Alvorlig hjertesykdom (NYHA klasse III og IV) eller lungesykdom
  • Kunstig hjerteklaff i mitralposisjon og livslang antikoagulasjon
  • Koronarsykdom som har krevd innleggelse siste 3 mndr
  • Cerebrovaskulær hendelse siste 3 mndr
  • Personer med livslangt behov for pleie- eller omsorgstjeneste

Deltagerne må kontakte screeningsenteret

I Tarmscreeningprogrammet har vi ingen informasjon om deltakerens tidligere helsetilstand. En deltaker som skal til koloskopi i screeningprogrammet får informasjon om å ta kontakt med screeningsenteret på forhånd dersom de:​

  • bruker blodfortynnende behandling (som for eksempel Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Plavix og Effient, Lixiana). Acetylsalisylsyre kan brukes som vanlig.
  • har hjertestarter eller pacemaker
  • har kronisk hjerte-, lunge- eller nyresykdom
  • er, eller nylig har vært, under behandling for alvorlig sykdom
  • har nedsatt almenntilstand eller er pleietrengende
  • bruker medisiner for diabetes
  • har påvist smittsom sykdom eller vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 mnd

Falsk negativ prøve

En avføringsprøve kan være falsk negativ. Testen som brukes i screeningprogrammet har en sensitivitet for tarmkreft på ca 75%. Det betyr at 1 av 4 krefttilfeller ikke vil avdekkes av testen. Dersom din pasient har testet negativt for blod i avføringen i Tarmscreeningprogrammet, men likevel viser symptomer på tarmkreft, er det derfor viktig at pasienten utredes og eventuelt henvises videre på vanlig måte. Dette vil vi anbefale selv om det er kort tid siden screeningtesten ble tatt.

Falsk positiv prøve

Avføringstesten som brukes i screeningprogrammet er spesifikk på humant blod. Det skal lite blod til før testen blir positiv. Ved koloskopi etter positiv avføringstest, finner man verken polypper eller tarmkreft i ca. 40%, og testen oppfattes som falsk positiv. Dette vil bli forklart til deltakeren både i forkant av koloskopien og i forbindelse med koloskopiundersøkelsen. En falsk positiv prøve krever ingen videre oppfølging i helsetjenesten. Det er ikke indikasjon for øvre endoskopi hos disse deltakerne med mindre det er klinikk som tilsier dette.

Hvis pasienten har symptomer

Screening er undersøkelse av presumptivt friske mennesker. Dersom en pasient har symptomer fra mage-/tarmtraktus, skal vedkommende ikke vente på innkalling til screening, men utredes og eventuelt henvises til videre undersøkelse etter vanlige kriterier.

Fakta om tarmkreft

  • Nest hyppigste kreftform i Norge med rundt 4500 nye tilfeller årlig
  • 1500 dør av tarmkreft hver år
  • 5 års relativ overlevelse ca 70%

Du kan lese mer om tarmkreft her.

Du kan lese mer om organiseringen av programmet i kvalitetsmanualen.