Forskningsprosjekter

Tarmscreeningpiloten er en pilot på det nasjonale Tarmscreeningprogrammet. Det er en randomisert undersøkelse på tarmscreening som sammenlikner en-gangs sigmoidoskopi med test på skjult blod i avføring annethvert år.

Studien ble startet i 2012 og undersøkelsene avsluttes i 2024. Det er første gang at screening med avføringsprøve er testet ut i Norge.

Til nå er det publisert 25 originalartikler, 4 doktorgradsarbeider er fullført og flere er underveis. Forskningen har gitt ny kunnskap og bidratt til planleggingen av det nasjonale Tarmscreeningprogrammet.

Deltagelse i pilotprosjektet

For at screening skal være effektivt er det viktig at deltagelsen er høy. I Tarmscreeningpiloten har vi forsket på faktorer som kan påvirke oppmøte til tarmscreening.

Berstad P, Schult AL, Hoff G et al. (2023)
Sosiale forskjeller i en pilotstudie på screening for tarmkreft.
Tidsskrift Norsk Legeforening
DOI:10.4045/tidsskr.22.0760

Bhargava S, Botteri E, Berthelsen M et al.(2023)
Lower participation among immigrants in colorectal cancer screening in Norway.
Front Public Health
DOI:10.3389/fpubh.2023.1254905

Kirkøen B, Berstad P, Hoff G et al. (2023)
Type and severity of mental illness and participation in colorectal cancer screening.
Am J Prev Med, 64:76-85
DOI:10.1016/j.amepre.2022.08.011

Botteri E, Hoff G, Randel K et al. (2022)
Characteristics of non-participants in a randomized colorectal cancer screening trial comparing sigmoidoscopy and faecal immuochemical test.
Internat J Cancer, 2022;80:102244.
DOI:10.1002/ijc.34025

Berthelsen M, Berstad P, Randel K et al.(2022)
The impact of driving time on participation in colorectal cancer screening with sigmoidoscopy and faecal immunochemical blood testing.
Cancer Epidemiol, 80:102244.
DOI:10.1016/j.canep.2022.102244

Livsstil og tarmkreft

Sunn livsstil kan redusere risiko for tarmkreft. Dette har vi forsket på i Tarmscreeningpiloten. I tillegg har Markus Knudsen gjennomført en Phd på dette temaet (se lenger ned på siden).

Kværner AS, Birkeland E, Vinberg E et al. (2023)
Associations of red and processed meat intake with screen-detected colorectal lesions.
Br J Nutrition 2023;129:2122-32
DOI:10.1017/S0007114522002860

Kværner AS, Andersen A, Henriksen H et al. (2023)
Associations of the 2018 World Cancer Research Fund/American Institute of Cancer Research (WCRF/AICR) cancer prevention recommendations with stages of colorectal carcinogenesis.
Cancer Med
DOI:10.1002/cam4.6119

Knudsen MD, Kværner AS, Botteri E et al. (2022)
Lifestyle predictors for inconsistent participation to fecal based colorectal cancer screening.
BMC Cancer, 22:172
DOI:10.1186/s12885-022-09287-9

Kværner AS, Knudsen MD, Hjartåker A et al. (2021)
Kost, livsstil og tarmscreening.
Norsk Tidsskrift for Ernæring, 3, s.12-18.
DOI:10.18261/ntfe.19.3.3

Knudsen MD, Botteri E, Holme Ø et al. (2021)
Association between lifestyle and site-specific colorectal lesions in screening with faecal immunichemical test and sigmoidoscopy.
Dig Liver Disease, 53:353-9 x.
DOI:10.1016/j.dld.2020.11.021

Knudsen MD, Hjartåker A, Olsen M et al. (2018)
Improving cancer preventive behaviors: A randomized trial of tailored feedback in colorectal cancer screening.
Eur J Cancer Prev., Jul;27(4):316-322.
DOI:10.1097/CEJ.0000000000000328

Koloskopikvalitet

Høy kvalitet på undersøkelsene gir best screeningeffekt. I Tarmscreeningpiloten har leger i spesialisering blitt lært opp til å utføre sigmoidoskopier og koloskopier. Vi har undersøkt kvaliteten på disse undersøkelsene.

Schult AS, Hoff G, Botteri E et al. (2023)
CS quality improvement after initial training.
Endoscopy Internat Open. E117-127.
DOI:10.1055/a-1994-6084

Pågående Phd-prosjekter

Øyvind Rognstad
Adverse events after colonoscopy in colorectal cancer screening

Sara Nafisi
Ombruk av legemidler: nye alternativer for forebygging og behandling av tykktarmskreft

Nafisi S, Randel K, Støer N et al. (2023)
Association between use of low-dose aspirin and detection of colorectal polyps and cancer in a screening setting.
Digestive and Liver Disease, 1126-1132
DOI:10.1016/j.dld.2023.01.156

Sara Ribe
Colorectal cancers after screening or endoscopic examination of the large bowel.

Ribe S, Botteri E, Løberg M et al. (2023)
Impact of time between faecal immunochemical tests in colorectal cancer screening on screening results: A natural experiment
International Journal of Cancer, 152:1414-24
DOI:10.1002/ijc.34351

Ferdigstilte Phd-prosjekter

Benedicte Kirkøen (2017)
Does colorectal cancer screening cause psychological harm? Results from the randomized trial “Bowel Cancer Screening in Norway".
University of Oslo 2017. ISBN 978-82-8377-125-1

Benedicte Kirkøen og medarbeidere har studert deltagernes opplevelse av tarmkreftscreening i piloten for det nasjonale Tarmscreeningprogrammet. Forskerne har målt deltagernes angst, depresjon og helse-relatert livskvalitet før og etter screening. Et falskt positivt screeningresultat førte ikke til økt angst, mens et negativt screeningresultat viste en liten nedgang i angst, som kan indikere at deltagerne ble midlertidig lettet.

Deltagerne med avføringsprøven hadde ikke andre psykologiske reaksjoner enn de som ikke var invitert. Men i gruppen med kikkertundersøkelsen så man at de som var engstelige før screening fikk økt angst av å delta.

Forskerne målte også aksept for de to ulike screeningtestene. Nesten alle deltagerne ville deltatt i screening på nytt, men flere var villige til å gjenta avføringsprøven enn kikkertundersøkelsen. Kvinner var mindre villige til å gjenta kikkertundersøkelsen sammenlignet med menn, fordi flere kvinner opplevde smerter under undersøkelsen.

Samlet tyder funnene på at tarmkreft screening er godt akseptert hos norske deltagere, men at det er færre psykologiske reaksjoner og høyere aksept for screening med avføringsprøven.

Kirkøen B, Berstad P, Botteri E et al. (2017)
Acceptability of two colorectal cancer screening tests: pain as a key determinant in sigmoidoscopy.
Endoscopy, 49(11): 1075-1086
DOI:10.1055/s-0043-117400

Kirkøen B, Berstad P, Botteri E et al. (2016)
Psychological effects of CRC screening: Participants vs/ individuals not invited.
World Journal of Gastroenterology, Nov 21; 22(43): 9631–9641.
DOI:10.3748/wjg.v22.i43.9631

Kirkøen B, Berstad P, Botteri E et al. (2016)
Do no harm: no psychological harm from colorectal cancer screening
British Journal of Cancer, Mar 1; 114(5): 497–504.
DOI:10.1038/bjc.2016.14

Markus Dines Knudsen (2017)
Lifestyle and colorectal cancer screening by fecal immunochemical test and sigmoiodoscopy in a Norwegian pilot study.
University of Oslo. ISBN 978-82-8377-129-9

I sitt doktorgradsarbeid har Markus D. Knudsen vist at deltakelse i screening mot tykk- og endetarmskreft ikke har uønsket påvirkning på livsstilen vurdert ut fra røykevaner, alkoholkonsum, fysisk aktivitet, kosthold og kroppsvekt ett år etter screening.

Derimot viste det seg at de med usunne livsstilsvaner sammenlignet med de med sunne livsstilsvaner, i mindre grad deltar i påfølgende screeningrunder med test for blod i avføringen. Videre ble det vist at deltagere som oppfylte flest helseanbefalinger hadde lavere risiko for å få påvist tykk- og endetarmskreft eller forstadier til dette i screeningundersøkelsen sammenlignet med de som oppfylte ingen eller få helseanbefalinger.

Knudsen MD, Hjartåker A, Olsen M et al. (2018)
Changes in health behavior 1 year after testing negative at a colorectal cancer screening: a randomized-controlled study
European Journal of Cancer, 27(4):316-322.
DOI:10.1097/CEJ.0000000000000328

Knudsen MD, Hjartåker A, Olsen M et al. (2017)
Lifestyle predictors for non-participation and outcome in the second round of faecal immunochemical test in colorectal cancer screening
Br J Cancer, 117:461-9.
DOI:10.1038/bjc.2017.189

Knudsen MD, de Lange T, Botteri E et al. (2016)
Favorable lifestyle before diagnosis associated with lower risk of screen-detected advanced colorectal neoplasia.
W J Gastroenterol, 22:6276-86
DOI:10.3748/wjg.v22.i27.6276

Kristin Ranheim Randel (2021)
Faecal testing or sigmoidoscopy for colorectal cancer screening? Baseline results from a randomized trial.
University of Oslo. ISBN 978-82-8377-859-5

Målet med doktorgradsarbeidet til Kristin R. Randel var å sammenligne oppmøte, funn ved screening og uønskede hendelser mellom de to screeningsmetodene. Oppgaven utforsket også funn ved ulike terskelverdier for test for skjult blod i avføring og funn blant deltakere som bruker blodfortynnende medisiner.

Resultatene viste høyere deltagelse og påvisning av tarmkreft og avanserte forstadier for tarmkreft etter tre runder med avføringstest sammenlignet med sigmoidoskopi screening. Forekomst av alvorlige komplikasjoner ved koloskopi etter en positiv avføringsprøve eller en positiv sigmoidoskopi var som forventet, og ikke forskjellig mellom de to metodene. Hvis terskelen for en positiv avføringsprøve økes til nivåer som brukes i noen europeiske land, vil det være behov for mindre koloskopier, men man ville oppdage vesentlig færre avanserte forstadier og krefttilfeller. Bruk av blodfortynnende medisiner var assosiert med lavere positive prediktive verdier for kreft og avanserte forstadier hos deltagere med en positiv avføringsprøve.

Randel KR, Schult AL, Botteri E et al. (2021)
Colorectal cancer screening with repeated fecal immunochemical test versus once-only sigmoidoscopy: baseline results from a large randomized trial.
Gastroenterology, 160:1085-96
DOI:10.1053/j.gastro.2020.11.037

Randel KR, Botteri E, Romstad KM et al. (2019)
Effects of oral anticoagulants and aspirin on performance of fecal immunochemical tests in colorectal cancer screening.
Gastroenterology, 156(6):1642-1649
DOI:10.1053/j.gastro.2019.01.040

Anna Lisa Schult (2022)
Performance of two screening tests and barriers to colorectal cancer screening
University of Oslo. ISBN 978-82-8377-992-9

Anna Lisa Schults doktorgradsoppgave viste at deltakelsesraten i screening med test for skjult blod i avføringen var høyere enn ved sigmoidoskopi-screening. Flere tilfeller av tarmkreft og avanserte forstadier ble oppdaget ved screening med avføringstest, og de fleste tilfeller av kreft og mulige forstadier ble oppdaget hos screeningsdeltakere uten symptomer. Kvinner som fikk smertestillende før koloskopi rapporterte færre smertefulle koloskopier enn kvinner som ble behandlet med smertestillende ved behov.

Resultatene fremhever viktigheten av å oppmuntre personer uten symptomer til å delta i screeningprogrammer. Det ble også vist at smertestillende bør tilbys kvinner før koloskopiundersøkelsen starter. Optimalisert smertelindring under koloskopi kan ha innvirkning på omdømmet til screening og dermed øke deltakelsesraten og effektiviteten av endoskopisk screening.

Schult AL, Botteri E, Hoff G et al. (2021)
Women require routine opioids to prevent painful colonoscopies: a randomised controlled trial.
Scand J Gastroenterology, 56(12):1480-1489.
DOI:10.1080/00365521.2021.1969683

Schult AL, Botteri E, Hoff G et al. (2021)
The role of bowel symptoms in colorectal cancer screening participants: a cross-sectional study.
BMJ Open,
DOI:10.1136/bmjopen-2020-048183