Evaluering av mammografiscreening i Europa

En ekspertgruppe har systematisk gjennomgått resultater fra enkeltstudier utført i Europa etter 1990 for å estimere størrelsen på de viktigste fordeler og ulemper ved organisert mammografiscreening. Resultatene viser blant annet at om lag to kvinneliv reddes for hver kvinne som overdiagnostiseres.

Resultatene er publisert i et spesialnummer av Journal of Medical Screening i 2012, og er den første samlede evalueringen av effektene av organisert mammografiscreening i Europa.

I tillegg til å finne estimater på viktige endepunkter, har en sentral del av arbeidet vært å få konsenus om hvilke metoder som kan benyttes i evaluering av mammografiscreening, og å vise hvilken betydning ulike metodevalg får når eksempelvis dødelighetsreduksjon og overdiagnostikk skal estimeres.

Vektingsskjema - "Balance sheet"

Et vektingsskjema, såkalt "balance sheet", er utarbeidet, basert på estimater for den viktigste fordelen (redusert brystkreftdødelighet) og de viktigste ulempene (overdiagnostikk, falske positive) ved mammografiscreening. Skjemaet skal bidra til å klargjøre hva deltagelse i et organisert mammografiprogram kan innebære.   

Fra Paci E m.fl., Tabell 4: Vektingsskjema for 1 000 kvinner i alderen 50-51 år, screenet annethvert år til de er 69 år, og fulgt til de er 79 år.

 

 

Per 1 000 kvinner som screenes hvert annet år i 20 år: Antall kvinner som må screenes:
Antall brystkrefttilfeller oppdaget                      71

14 kvinner:

     for å diagnostisere 1 brystkrefttilfelle

Reduksjon i brystkreftdødelighet

7-9 liv reddet (av 30 forventede brystkreftdødsfall)*

111 – 143 kvinner:

     for å redde 1 liv
Overdiagnostikk 4 tilfeller overdiagnostisert (i tillegg til 67 forventede brystkrefttilfeller)

250 kvinner:

     for å overdiagnostisere 1 kvinne
Falske positive testresultater blant kvinner uten brystkreft

200 kvinner etterinnkalt til ytterligere undersøkelser:

  • 170 kvinner med kun tilleggsbilder og ultralyd (ikke-invasiv prosedyre)
  • 30 kvinner med invasiv prosedyre

6 kvinner:

  • for å ha 1 kvinne med minst én etterundersøkelse med tilleggsbilder og ultralyd

33 kvinner:

  • for å ha 1 kvinne med minst én invasiv prosedyre

 *19 av de 30 forventede brystkreftdødsfallene var diagnostisert i alderen 50-69 år.

Andre hovedresultater

Moss og medarbeidere viser at trendanalyser vanligvis ikke er en egnet metode for å evaluere reduksjonen i brystkreftdødelighet, ettersom metoden bl.a. ofte innebærer at screeningperioden inkluderer brystkreft diagnostisert før screeningen startet.

Njor og medarbeidere gjennomgår insidens-baserte mortalitetsstudier og viser betydningen av å ta hensyn til lead-time (forskyvning av diagnosetidspunkt) og å ha tilstrekkelig lang oppfølgingstid.

Broeders og medarbeidere finner beste estimat på case-kontrollstudier, og oppsummerer resultatene fra alle tre metodene.

Puliti og medarbeidere estimerer andel som overdiagnostiseres, og viser at for å få pålitelige estimater på overdiagnostikk må det justeres for lead-time og for insidensendringer som skjer uavhengig av screeningen.

Hofvind og medarbeidere estimerer risikoen for falske positive screeningundersøkelser uten og med nålebiopsier.

Giordano og medarbeidere diskuterer hvordan fordeler og ulemper med mammografiscreening kan kommuniseres, og oppsummerer screeningaktivitet og resultater fra 18 EU-land. 

Bakgrunn for arbeidet

I Europa tilbyr nå de fleste land, inkludert Norge, mammografiscreening hvert annet år til kvinner 50-69 år, i tråd med EU`s retningslinjer. Dette er basert på resultater fra randomiserte, kontrollerte studier som i sin tid viste reduksjon i dødelighet av brystkreft blant kvinner som ble invitert til mammografiscreening. Etter at en Cochrane-rapport i 2001 satte spørsmålstegn ved disse studiene, har det vært til dels stor debatt om effektene av mammografiscreening.

Uavhengig av debatten rundt de randomiserte studiene, er det faglig sett behov for oppdatert kunnskap om hvordan servicescreening virker i befolkningen i dag. Både teknologiske fremskritt og endringer i screeningprogrammer og målgrupper gjør at resultatene fra eldre, randomiserte studier ikke nødvendigvis er direkte overførbare til dagens screeningprogrammer. Det er derfor nødvendig med en kontinuerlig innsamling og overvåkning av data for å kunne evaluere effekter av organisert mammografiscreening slik den drives i dag. 

Evalueringsarbeidet har utgått fra European Cancer Network og er utført av EUROSCREEN-gruppen, som består av forskere og fageksperter med lang erfaring fra drift og evaluering av screeningprogrammer i Europa.   

Siden er publisert i 2012