Om Mammografiprogrammet

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. I 2023 fikk 4076 kvinner i Norge brystkreft.

Mammografiprogrammet er det offentlige, nasjonale screeningprogrammet for brystkreft i Norge. Programmet har som mål å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres gjennom tidlig oppdagelse av sykdommen. Ved tidlig oppdagelse øker også sjansene for at flere kan får mer skånsom behandling, med færre bi- og seneffekter. 

Tilbudet gis ved at alle kvinner mellom 50 og 69 får et invitasjonsbrev med tid og sted for oppmøte til mammografi. Invitasjonen kommer med om lag to års mellomrom. Deltakelse er frivillig.

Selve screeningundersøkelsene foregår på spesialiserte screeningenheter, som enten er stasjonære eller mobile (mammografibusser). Tyding og lagring av bildene, samt eventuelle tilleggsundersøkelser og videre diagnostikk og behandling, skjer ved brystsentrene. Screeningenhetene og brystsentrene er eid og driftes av helseforetakene.

Mammografiprogrammet sentralt administrerer, monitorerer og kvalitetssikrer programmet. Den sentrale enheten er organisert under Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet. Se mer informasjon nedenfor om organisering av screeningprogrammet.

Evaluering av resultater

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte Norges Forskningsråd i 2008-2015 en forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet. Evalueringen munnet ut i en rapport (1) som diskuterer resultatene og oppsummerer de ulike delprosjektene som ble gjennomført.

Rapporten konkluderer med at Mammografiprogrammet fungerer som man kan vente, og at dødeligheten av brystkreft blant de inviterte har blitt redusert med 20 til 30 prosent som følge av programmet.

Rapporten understreker at for den enkelte kvinne som skal bestemme om hun skal delta eller ikke, er det viktig å vurdere fordeler og ulemper utfra egne verdier, helse og livssituasjon.

I tillegg til den offentlige evalueringen av Mammografiprogrammet fra 2015, pågår det kontinuerlig ulike forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter basert på data fra Mammografiprogrammet. Hensikten er å øke kunnskapen om screening for bryskreft og forbedre tilbudet som gis til kvinnene. Les mer om våre forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter på Kreftregisterets nettsider.

Organisering av screeningprogrammet

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har overordnet ansvar for Mammografiprogrammet, og tar politiske beslutninger om større endringer i programmet. Helsedirektoratet representerer myndighetene og har en følge-med-rolle i Mammografiprogrammet. De oppnevner og er sekretariat for styringsgruppen for kreftscreeningprogrammene (se nedenfor). 

Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet har ansvar for planlegging og utsendelse av invitasjoner og svarbrev. Andre oppgaver er informasjon, utvikling og drift av IT-systemer og infrastruktur, koordinering av teknisk kvalitetssikring, samt koding og registrering av screeningopplysninger. Kreftregisteret har også ansvar for monitorering, kvalitetssikring, -kontroll og -forbedring av programmet, forskning, samt samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer. 

De regionale helseforetakene har ansvar for Mammografiprogrammet i sin region, og er representerte i styringsgruppen for kreftscreeningprogrammene (se nedenfor). De har også ansvar for teknisk og fysisk kvalitetssikring av utstyret som benyttes til bildetaking og -gransking i programmet. I tråd med krav i strålevernforskriften, har helseforetakene og Kreftregisteret i fellesskap utarbeidet et "Program for teknisk kvalitetssikring"(pdf).

De lokale helseforetakene har ansvar for å gjennomføre screeningvirksomheten innenfor sitt geografiske område. Dette innebærer blant annet gjennomføring av screeningundersøkelser og eventuelle tillegsundersøkelser, samt eventuell videre oppfølging med utredning, diagnostikk og behandling. Se vår oversikt over helseforetakene i Mammografiprogrammet med tilhørende brystsenter og screeningenheter.

De ulike aktørene i Mammografiprogrammet, inkludert nærmere beskrivelse av ansvarsfordeling og oppgaver, er beskrevet i programmets kvalitetsmanual.

Styringsgruppe, rådgivningsgruppe og faggrupper

En felles styringsgruppe for de nasjonale kreftscreeningprogrammene ble etablert av Helsedirektoratet i 2022. Styringsgruppen ledes av Helsedirektoratet, som også ivaretar sekretariatsfunksjonen. Gruppen skal følge med på status og utvikling i programmene, og påse at de drives i tråd med retningslinjer og de nasjonale rammene for screeningprogrammer i Norge. Informasjon om sammensetning, mandat og aktivitet er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider.

En rådgivningsgruppe for Mammografiprogrammet ble etablert av Helsedirektoratet i 2022. Gruppen er et faglig forum hvor ulike syn og perspektiver knyttet til Mammografiprogrammet skal drøftes bredt. Gruppen skal gi råd til styringsgruppen og til aktørene i Mammografiprogrammet. Kreftregisteret er gruppens sekretariat. Informasjon om sammensetning, mandat og aktivitet er tilgjengelig på Kreftregisterets nettsider.

Kreftregisteret har etablert faggrupper tilknyttet Mammografiprogrammet innen radiografi, radiologi, patologi og medisinsk fysikk. Gruppene har et felles mandat, og skal blant annet gi råd og veiledning til Kreftregisteret om faglige spørsmål. Faggruppene består av representanter fra de ulike fagdisiplinene, fra alle helseregionene. Mer informasjon om faggruppene er tilgjengelig på Kreftregisterets nettsider.

Mammografiprogrammets oppstart: Fra prøveprosjekt til landsdekkende helsetilbud

Den offentlige mammografiscreeningen i Norge startet i 1995/96 som et prøveprosjekt i fire fylker: Rogaland, Oslo, Hordaland og Akershus. Prøveprosjektet hadde en tidsramme på fire år, og skulle invitere kvinner 50-69 år til mammografi to ganger i løpet av prosjektperioden. 

Hovedmålene for prøveprosjektet var todelt: Å finne fram til gode arbeidsmetoder som kunne redusere dødeligheten av brystkreft blant de inviterte kvinnene, og å prøve ut organisatoriske, økonomiske og faglige sider ved et screeningprogram. Nærmere beskrivelse av prøveprosjektet og resultatene er publisert i en rapport fra Kreftregisteret (2).

På bakgrunn av positive resultater allerede fra den første screeningrunden, vedtok Stortinget i 1998 at prosjektet skulle utvides til et landsdekkende program så snart personellsituasjonen tillot det. Dette medførte en gradvis oppstart i de ulike fylkene. Det siste fylket startet mammografiscreening i februar 2004, og ved utgangen av 2005 hadde alle kvinner i alderen 50-69 år fått tilbud om offentlig mammografiscreening.

Bakgrunn, oppstart og utvidelse av Mammografiprogrammet til et landsdekkende tilbud er nærmere beskrevet i Mammografiprogramets 20-årsrapport, utgitt av Kreftregisteret i 2017 (3).

Referanser

1. Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Final report. Utgitt 2015. Norges forskningsråd.

2. Forskningsrapport nr. 2-2000: Mammografiprogrammet i Norge. Evaluering av prøveprosjektet 1996-2000. Utgitt 2000. Kreftregisteret.

3. The Norwegian Breast Cancer Screening Program, 1996-2016: celebrating 20 years of organised screening in Norway. In Cancer in Norway 2016 - cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Utgitt 2017. Kreftregisteret