Dette forsker vi på

Forskningsprosjektene som pågår i Mammografiprogrammet spenner over en rekke ulike temaer og har som mål å øke kunnskapen om mammografiscreening og forbedre tilbudet til kvinnene.
Sist oppdatert: 04.05.2021

Nedenfor kan du lese om utvalgte temaer det forskes på i Mammografiprogrammet. Du kan også lese om en spørreskjemaundersøkelse, Q-2006, som over 600 000 kvinner i Mammografiprogrammet har deltatt i.  

Fremtidens screeningprogram

Kan Mammografiprogrammet effektiviseres og forbedres ved å tilpasse screeningtilbudet, såkalt stratifisert screening? Det kan for eksempel tenkes at noen grupper av kvinner bør screenens hyppigere eller sjeldnere enn hvert annet år, avhengig av hvilken risiko de har for å få brystkreft. Ulike faktorer utforskes, blant annet betydning av mammografisk tetthet og muligheter gjennom nye screening teknikker, som tomosyntese.

Les mer:

Relaterte nyhetssaker:

Kunstig intelligens i mammografiscreening

Kan bruk av kunstig intelligens få en rolle innen mammografiscreening? Er det for eksempel mulig å benytte maskinlæring og automatisk bildeanalyse for å effektivisere ressursbruken i Mammografiprogrammet?

Les mer:

Saktevoksende brystkreft og overdiagnostikk

Hvor stort er omfanget av saktevoksende brystkreftsvulster - ofte kalt overdiagnostikk eller overbehandling - i Mammografiprogrammet? Hvilke metoder er best egnet for å estimere omfanget, og kan vi få et sikrere estimat enn vi har i dag? Hvordan utvikler brystkreft seg hos den enkelte kvinne? Hvordan utvikler forstadiet DCIS seg, og hvordan forstå dette i relasjon til saktevoksende svulster og overbehandling av brystkreft?

Les mer:

Mye av forskningen om de biologiske aspektene ved utvikling av DCIS og brystkreft pågår blant annet i samarbeid med Oslo Breast Cancer Research Consortium (OSBREAC) og faggruppen for patologi som er tilknyttet programmet. 

Livskvalitet og langtidseffekter av brystkreftbehandling

Hvordan er livskvaliteten, beregnet som kvalitetsjusterte leveår (QALY), for kvinner i alderen 50-69 år som er diagnostisert og behandlet for screeningoppdaget brystkreft? Har kvinner med screeningoppdaget brystkreft andre senskader som følge av behandlingen enn kvinner med symptomatisk brystkreft?

Les mer:

Smerte og ubehag, og bruk av kompresjon, trykk og press

I hvilken grad opplever kvinner at mammografiundersøkelsen er ubehagelig eller smertefull? Er det spesielle faktorer ved radiografene sin måte å plassere kvinnene i forhold til mammografiapparatet, eller ved kvinnene selv, som påvirker deres opplevelse av smerte og ubehag? Hva er egentlig de optimale verdiene for kompresjon, trykk og press i en screeningundersøkelse? 

Les mer:

Relatert nyhetssak

Mammografiscreening, brystkreft og sosiodemografiske faktorer

Ulike sosiodemografiske faktorer påvirker deltakelse i Mammografirprogrammet. Studier har blant annet vist at innvandrerkvinner har lavere deltakelse i programmet enn ikke-innvandrere, og at oppmøtet varierer mellom ulike grupper innvandrere. Er det også forskjeller mellom innvandrerkvinner og ikke-innvandrere på hvilken type brystkreftsvulster som oppdages i screeningen? Hvordan påvirkes i så fall leveutsiktene av dette? Og hva slags perspektiver har innvandrerkvinner på brystkreft og Mammografiprogrammet, og hvilke behov for informasjon har de?

Les mer:

Relaterte nyhetssaker:

Q-2006: Et epidemiologisk spørreskjema

I perioden 1. august 2006 til 31. desember 2015 ble det sendt ut et epidemiologisk spørreskjema til kvinner i målgruppen til Mammografiprogrammet. Skjemaet ble sendt sammen med invitasjonen til mammografiscreening. 

Spørreskjemaet bestod av to deler: Del 1, Helseforhold før 50-års alder, og del 2, Helseforhold i dag. Del 1 ble kun besvart én gang av hver kvinne. Spørsmålene i denne delen omhandler demografiske variable og helseindikatorer som er stabile over tid, som for fødeland, alder ved første fødsel, antall fødsler, amming, alder ved menopause, fysisk aktivitet og andre livsstilsfaktorer fra i ulike aldre, før 50-år.

Del 2, Helseforhold i dag, omhandlet forhold som kan endre seg over tid og ble sendt ut sammen med hver invitasjon. Dette skjemaet omhandler blant annet vekt, høyde, bruk av hormoner, menstruasjonsstatus, fysisk aktivitet og andre livsstilsfaktorer.

Et informasjonsark om spørreskjemaet ble også vedlagt i brevet. 

Mer enn 600 000 kvinner har levert inn ett eller flere spørreskjemaer, og totalt er det samlet inn om lag 1 700 000 skjemaer. I underkant av 400 000 kvinner har levert inn del 1 av spørreskjemaet og i overkant av 500 000 har levert inn minst ett eksemplar av del 2.

I 2018 ble det gjennomført en studie som analyserte validiteten på enkelte spørsmål. Sensitivitet, spesifisitet og positiv prediktiv verdi (PPV) beregnet for selvrapportert screeninghistorikk, og tidligere brystkreft (1). I tillegg ble reliabiliteten av selvrapportert vekt og høyde blant de som hadde besvart disse spørsmålene ved to screeningoppmøter analysert. Sensitivitet og spesifisitet for selvrapportert brystkrefthistorie var >96%, og sensitivitet og PPV for screeninghistorie var på henholdsvis 99% og 97%. Selvrapportert vekt og høyde hadde god reliabilitet, med forskjell på henholdsvis 1kg og 1cm på de to rapporteringene.

Dataene vi har fra spørreskjemaet inneholder mye nyttig informasjon om kvinners helse over en 10-års periode. Vekt og høyde kan brukes til å beregne BMI, noe som er svært viktig å vurdere i forbindelse med mammografisk tetthet.

Under er et utvalg av vitenskapelige publikasjoner som har benyttet data fra spørreskjemaene.

  1. Tsuruda KM, Sagstad S, Sebuodegard S, Hofvind S. Validity and reliability of self-reported health indicators among women attending organized mammographic screening. Scand J Public Health. 2018;46(7):744-51.
  2. Ellingjord-Dale M et al. Alcohol, Physical Activity, Smoking, and Breast Cancer Subtypes in a Large, Nested Case-Control Study from the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Cancer epidemiology, biomarkers & prevention : a publication of the American Association for Cancer Research, cosponsored by the American Society of Preventive Oncology. 2017;26(12):1736-44.
  3. Ellingjord-Dale M et al. Parity, hormones and breast cancer subtypes - results from a large nested case-control study in a national screening program. Breast cancer research : BCR. 2017;19(1):10.
  4. Ellingjord-Dale M et al. Number of Risky Lifestyle Behaviors and Breast Cancer Risk. JNCI cancer spectrum. 2018;2(3):pky030.
  5. Hjerkind KV  et al. Volumetric Mammographic Density, Age-Related Decline, and Breast Cancer Risk Factors in a National Breast Cancer Screening Program. Cancer epidemiology, biomarkers & prevention : a publication of the American Association for Cancer Research, cosponsored by the American Society of Preventive Oncology. 2018;27(9):1065-74.
  6. Moshina N et al. Automated Volumetric Analysis of Mammographic Density in a Screening Setting: Worse Outcomes for Women with Dense Breasts. Radiology. 2018;288(2):343-52.
  7. Moshina N et al. The impact of compression force and pressure at prevalent screening on subsequent re-attendance in a national screening program. Prev Med. 2018;108:129-36.
  8. Moshina N, Sebuodegard S, Hofvind S. Is breast compression associated with breast cancer detection and other early performance measures in a population-based breast cancer screening program? Breast Cancer Res Treat. 2017;163(3):605-13.
  9. Moshina N et al. Breast compression parameters and mammographic density in the Norwegian Breast Cancer Screening Programme. Eur Radiol. 2018;28(4):1662-72.
  10. Holen A et al. Screening at stationary versus mobile units in BreastScreen Norway. Journal of medical screening. 2020;27(1):31-9.
  11. Larsen M, Moshina N, Sagstad S, Hofvind S. Factors associated with attendance and attendance patterns in a population-based mammographic screening program. Journal of medical screening. 2020;In press.
  12. Bjelland EK, Hofvind S, Byberg L, Eskild A. The relation of age at menarche with age at natural menopause: a population study of 336 788 women in Norway. Human reproduction (Oxford, England). 2018;33(6):1149-57.
  13. Gottschalk MS et al. Temporal trends in age at menarche and age at menopause: a population study of 312 656 women in Norway. Human reproduction (Oxford, England). 2020;35(2):464-71.
  14. Bjelland EK, Gran JM, Hofvind S, Eskild A. The association of birthweight with age at natural menopause: a population study of women in Norway. International journal of epidemiology. 2019.
  15. Sandvei MS et al. Menopausal hormone therapy and breast cancer risk: effect modification by body mass through life. European journal of epidemiology. 2019;34(3):267-78.

Oppsummeringer av tidligere artikler

Vi har tidligere laget korte oppsummeringer av forskningsartiklene som utgikk fra Mammografiprogrammet i perioden 2014 til 2018, hvor bakgrunn, hovedfunn og studiens betydning er beskrevet. Disse kan du lese på denne siden.