Dette forsker vi på
Nedenfor kan du lese om utvalgte temaer det forskes på i Mammografiprogrammet.
Du finner også informasjon om en spørreskjemaundersøkelse, Q2006, som over 600 000 kvinner i Mammografiprogrammet har deltatt i.
Kunstig intelligens i mammografiscreening
De siste årene har studier vist lovende resultater ved bruk av kunstig intelligens i mammografiscreening, blant annet som støtte i legenes arbeid med å tyde screeningbilder. I Mammografiprogrammet pågår en rekke studier for å utforske hvordan teknologien kan brukes, hvilke fordeler og ulemper teknologien kan gi, og hvordan den eventuelt kan tas i bruk på en trygg og effektiv måte i programmet.
Les mer:
Relaterte nyhetssaker:
- Banebrytende KI-studie i Mammografiprogrammet
- Kunstig intelligens viser lovende resultater i screening for brystkreft
Fremtidens screeningprogram
Kan Mammografiprogrammet effektiviseres og forbedres ved å tilpasse screeningtilbudet, gjennom såkalt stratifisert eller risikobasert screening? Det kan for eksempel tenkes at noen grupper av kvinner bør screenens hyppigere eller sjeldnere enn hvert annet år, avhengig av hvilken risiko de har for å utvikle brystkreft. Ulike faktorer utforskes, blant annet betydning av mammografisk tetthet, nye screeningteknikker som tomosyntese, og muligheter ved bruk av maskinlæring og kunstig intelligens.
Les mer:
- Mammografisk tetthet
- PERMS-0: Pilotprosjekt for persontilpasset mammografiscreening i Norge
- Intervallkreft ved bruk av tomosyntese
Relaterte nyhetssaker:
- Bekrefter at 3D-mammografi er trygt
- 3D-mammografi: Mer treffsikkert, men fant ikke mer kreft
- Ulike brysttyper gir ulik brystkreftrisiko
Saktevoksende brystkreft og overdiagnostikk
Hvor stort er omfanget av saktevoksende brystkreftsvulster - ofte kalt overdiagnostikk eller overbehandling - i Mammografiprogrammet? Hvilke metoder er best egnet for å estimere omfanget, og kan vi få et sikrere estimat enn vi har i dag? Hvordan utvikler brystkreft seg hos den enkelte kvinne? Hvordan utvikler forstadiet DCIS seg, og hvordan forstå dette i relasjon til saktevoksende svulster og overbehandling av brystkreft? Mye av forskningen om de biologiske aspektene ved utvikling av DCIS og brystkreft pågår blant annet i samarbeid med Oslo Breast Cancer Research Consortium (OSBREAC) og faggruppen for patologi som er tilknyttet programmet.
Les mer:
- Hvor fort vokser brystkreftsvulster?
- Overdiagnostikk i brystkreftscreening, REK-nr 2017/474 (ekstern side)
- Celleforandringer i brystet - faktorer av betydning for utvikling av brystkreft, REK-nr 2012/576 (ekstern side)
Livskvalitet og langtidseffekter av brystkreftbehandling
Hvordan er livskvaliteten, beregnet som kvalitetsjusterte leveår (QALY), for kvinner i alderen 50-69 år som er diagnostisert og behandlet for screeningoppdaget brystkreft? Har kvinner med screeningoppdaget brystkreft andre senskader som følge av behandlingen enn kvinner med symptomatisk brystkreft?
Les mer:
- Langtidseffekter av brystkreftbehandling
- Kvalitetsjusterte leveår blant kvinner i Mammografiprogrammet, REK nr. 77226 (ekstern side)
Smerte og ubehag, og bruk av kompresjon, trykk og press
I hvilken grad opplever kvinner at mammografiundersøkelsen er ubehagelig eller smertefull? Er det spesielle faktorer ved radiografene sin måte å plassere kvinnene i forhold til mammografiapparatet, eller ved kvinnene selv, som påvirker deres opplevelse av smerte og ubehag? Hva er egentlig de optimale verdiene for kompresjon, trykk og press i en screeningundersøkelse?
Relatert nyhetssak:
Mammografiscreening, brystkreft og sosiodemografiske faktorer
Ulike sosiodemografiske faktorer påvirker deltakelse i Mammografiprogrammet. Studier har blant annet vist at innvandrerkvinner har lavere deltakelse i programmet enn ikke-innvandrere, og at oppmøtet varierer mellom ulike grupper innvandrere. Er det også forskjeller mellom innvandrerkvinner og ikke-innvandrere på hvilken type brystkreftsvulster som oppdages i screeningen? Hvordan påvirkes i så fall leveutsiktene av dette? Og hva slags perspektiver har innvandrerkvinner på brystkreft og Mammografiprogrammet, og hvilke behov for informasjon har de?
Les mer:
Relaterte nyhetssaker:
- Ingen effekt av invitasjon på morsmål
- Ny studie: Lav screeningdeltakelse i Oslo, særlig blant innvandrerkvinner
- Innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening
- Mer alvorlig brystkreft blant innvandrerkvinner
- Innvandrere og mammografi: Høy tillit, men lavt oppmøte
Andre pågående prosjekter med tilrådning fra REK
Effekter av COVID-19-pandemien på screeningprogrammene i Nederland og Norge, REK-nr. 478240
Q2006: Et epidemiologisk spørreskjema
I perioden 1. august 2006 til 31. desember 2015 ble det sendt ut et epidemiologisk spørreskjema til kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet. Skjemaet ble sendt sammen med invitasjonen til mammografiscreening. På denne siden kan du lese mer om spørreundersøkelsen og opplysningene som ble samlet inn, samt lovverket som regulerer videre oppbevaring og bruk av opplysningene.
