Fordeler og ulemper ved mammografiscreening

Mammografiprogrammet er et frivillig tilbud til kvinner 50 til 69 år om mammografiscreening hvert annet år. Målsettingen er å finne brystkreft i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen, for at færre kvinner skal dø av sykdommen.
Sist oppdatert: 28.06.2021

Norske helsemyndigheter anbefaler mammografiscreening for alle kvinner 50 til 69 år hvert annet år (1). Dette er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (2) og EU (3). Det er i aldersgruppen 50 til 69 år nytten er best dokumentert.

Samtidig vet vi at en rutineundersøkelse som mammografiscreening har både fordeler og ulemper.

På denne siden kan du som har fått invitasjon til Mammografiprogrammet lese om fordeler og ulemper når du skal velge om du vil bruke tilbudet.

Figuren under viser forventede resultater når 1000 kvinner møter i Mammografiprogrammet (klikk på figuren for større bilde).

 

9784-infografikk-norsk-2-03_transparent.png

 

Fordeler ved mammografiscreening

Færre dødsfall av brystkreft: Den viktigste nytten ved mammografiscreening er færre dødsfall av brystkreft. Dette er vist i en rekke studier (4). Et forsiktig anslag av effekten er vist i figuren under.

 

9784-infografikk-norsk-2-02_transparent.png

 

Mer skånsom behandling: Screening gjør at brystkreft kan oppdages i et tidligere stadium. Da øker muligheten for å beholde brystet etter en operasjon, og for at behandlingen kan bli mer skånsom (5).

Ulemper ved mammografiscreening

Falsk alarm: Hvis mammografibildene viser forandringer i brystet, kalles kvinnen inn til tilleggsundersøkelser. For de fleste viser disse undersøkelsene at forandringene er ufarlige, og at det altså var en «falsk alarm» (6).

Uro og engstelse: Noen kan føle engstelse og uro mens de venter på svar, og hvis de kalles inn til tilleggsundersøkelser (7).

Overdiagnostikk og overbehandling: Vi finner mer brystkreft blant kvinner som går til screening enn blant de som ikke går til screening. En årsak er at noen kreftsvulster vokser så sakte at de ikke ville blitt oppdaget hvis kvinnene ikke hadde gått til screening.

Det er mulig å skille mellom de kreftsvulstene som har anlegg for å vokse sakte og de som har anlegg for å vokse raskt, og tilpasse behandlingen etter dette. Men, det er ikke mulig å si hvilke kreftsvulster som vokser så sakte at det ikke er nødvendig å gi behandling. Dette betyr at noen kvinner får for mye behandling. Vi vet ikke hvilke kvinner det er, men vi vet at de hovedsakelig er i gruppen som får mest skånsom behandling.

Ettersom vi ikke kan si hvilke kreftsvulster som ikke trenger behandling, kan vi heller ikke telle dem. Ut fra dagens kunnskap er vårt beste anslag for omfanget av overdiagnostikk slik du ser i figuren øverst på denne siden, som viser at når det påvises 6 brystkrefttilfeller blant 1000 kvinner som møter, så antas 1 av disse å være overdiagnostisert/overbehandlet (7).

Hvis brystkreft oppdages

Hvis brystkreft oppdages, får du oppfølging ved det brystsenteret du hører til. Screening, diagnostikk og behandling av brystkreft bygger på nasjonale retningslinjer og tverrfaglig samarbeid (1).

Du finner mer informasjon om brystkreft for eksempel hos helsenorge.no og Kreftforeningen.

Mammografi finner ikke all brystkreft

Mammografi oppdager ikke alle tilfeller av brystkreft. Brystkreft kan også oppdages i perioden mellom to screeningundersøkelser (6).

Oppsøk derfor alltid lege hvis du oppdager en ny kul eller forandringer i brystet, selv om du nylig har vært til mammografi.

Røntgenstråler

Ved mammografi benyttes røntgenstråler, som i teorien kan gi risiko for utvikling av brystkreft.

Risikoen er svært lav, også ved regelmessig deltagelse i Mammografiprogrammet (8).

Utdypende informasjon

Datagrunnlaget og metodene som benyttes for effektberegninger av mammografiscreening, er sammensatte. Vi har forenklet informasjonen på denne siden, mens du finner mer detaljert informasjon her

Om du har behov for å snakke med helsepersonell om mammografiscreening utover den informasjonen du finner her, anbefaler vi at du snakker med fastlegen din.

Referanser

1. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft. Utgitt 08/2020. Helsedirektoratet. 

2. International Agency for Research on Cancer (2016) Breast Cancer Screening. IARC Handbook of Cancer Prevention, vol 15. IARC Handbook of Cancer Prevention Lyon, France.

3. European guidelines on breast cancer screening and diagnosis European Commision Initiative on Breast Cancer. [Oppdatert 28.05.2020]. Hentet 17.12.20.  

4. Worldwide Review and Meta-Analysis of Cohort Studies Measuring the Effect of Mammography Screening Programmes on Incidence-Based Breast Cancer Mortality. Dibden A. et al. Cancers. 2020;12(4).

5. Kirurgisk behandling av brystkreft i Norge 2003-18. Skjerven HK et al. Tidsskriftet den norske legeforening, publisert 26.10. 2020 

The Norwegian Breast Cancer Screening Program, 1996-2016: celebrating 20 years of organised screening in Norway Cancer in Norway 2016 - cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Utgitt 2017. Kreftregisteret 

7. Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Final report. Utgitt 2015. Norges forskningsråd.

8. The risk of radiation-induced breast cancers due to biennial mammographic screening in women aged 50-69 years is minimal. Hauge IH et al. Acta Radiologica, 2013.