Mammografievalueringen: Betydning av studiedesign og oppfølgingstid

Valg av studiedesign er et av de viktigste valgene forskerne gjør når en skal gjennomføre en studie knyttet til mammografiscreening, dødelighet og overdiagnostikk. Valget er blant annet avhengig av tilgang til data (samledata eller data på individnivå) og oppfølgingstid.

I Norge startet Mammografiprogrammet i 1996. I 2002 var kun halvparten av de som døde av brystkreft inviterte til Mammografiprogrammet. Den andre halvparten hadde fått diagnosen før de ble inviterte. Noen studiedesign tar ikke hensyn til når kvinnen fikk sin brystkreftdiagnose i forhold til invitasjon og oppmøte i screeningprogrammet, mens andre design setter det som et krav. Hvorvidt metoden tar hensyn til om kvinnen fikk sin diagnose før eller etter invitasjon og oppmøte, dvs. benytter individdata eller ei, er derfor en viktig årsak til at resultatene i ulike studier blir forskjellige.

Statistikk fra Kreftregisteret viser at mer enn 95% av kvinnene lever 5 år etter sin brystkreftdiagnose og at mer enn 90% lever etter 10 år. Det er derfor viktig å kunne følge kvinnene lenge for å kunne si noe sikkert om dødelighetsreduksjonen.

Et poeng med screening er å fremskyve diagnosetidspunktet. Dette kalles lead-time (se figur til høyre i siden). I denne sammenheng vil det si å oppdage brystkreft ved mammografiscreening før sykdommen er mulig å oppdage på grunnlag av symptomer. Den økte forekomsten av brystkreft som vi ser etter at man startet å screene, er derfor forventet. Det forventes så at overskuddet av krefttilfeller skal utlignes, eller i alle fall falle betydelig, etter at kvinnene ikke lenger blir inviterte til programmet – et såkalt kompensatorisk fall. Dersom det til tross for fallet fortsetter å være et overskudd av brystkrefttilfeller, har vi overdiagnostikk. Det vil si at det er oppdaget brystkreftsvulster som ikke ville ha utviklet seg til å bli et helseproblem for kvinnen dersom hun ikke hadde deltatt i screening.

For å tallfeste omfanget av overskuddet, det vil si av overdiagnostikken, er vi også her avhengige av å ha informasjon om kvinnene flere år etter at de ikke lenger inviteres.

Overskuddet må også ses i sammenheng med antall brystkrefttilfeller en ville forventet uten screening. Det kan være svært vanskelig å tallfeste denne forventningen ettersom den ikke er direkte observerbar. Samtidig vil ulike forventninger kunne få stor betydning for beregningen av omfanget på overdiagnostikken. 

Sist oppdatert april 2015.