Hvorfor aldersgruppen 50-69 år?
Det offentlige mammografiscreeningprogrammet i Norge, Mammografiprogrammet, tilbyr screening til kvinner i alderen 50 til 69 år. Aldersgruppen har vært den samme siden programmet startet i 1995, og ble valgt etter omfattende faglige diskusjoner om hvorvidt det også burde inkluderes yngre og/eller eldre kvinner.
Aldersgruppen ble valgt fordi den vitenskapelige dokumentasjonen for at organisert mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft, var sterkest for aldersgruppen 50 til 69 år. Dette er fremdeles tilfelle (1, 2).
I senere tid (henholdsvis 2016 og 2015) har både EU og Verdens helseorganisasjon (WHO) sine ekspertgrupper innen brystkreft publisert oppdaterte kunnskapsoppsummeringer som har bekreftet effekten og styrket anbefalingene for mammografiscreening for aldersgruppen 50 til 69 år.
Hva med yngre og eldre kvinner?
De senere kunnskapsoppsummeringene fra ekspertgruppene i EU og WHO har også vist at organisert screening kan redusere dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år (1, 2).
EU sin ekspertgruppe gir en betinget anbefaling om mammografiscreening for aldersgruppene 45 til 49 år og 70 til 74 år, men anbefaler ikke screening for kvinnner i alderen 40 til 44 år.
WHO sin ekspertgruppe konkluderer med at organisert screening reduserer dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 70 til 74 år, men at effekten for kvinner i alderen 40 til 49 år ikke er tilstrekkelig dokumentert til å anbefale organisert screening (2). Årsaken til at de to gruppene kom til ulike konklusjoner for kvinner yngre enn 50 år, skyldes blant annet at enkelte studier ikke var inkludert i WHO sin gjennomgang fordi den ble gjennomført på et tidligere tidspunkt da resultater fra studier av kvinner 45-49 år ikke var tilgjengelige.
Ulik effekt i ulike aldersgrupper
Mammografiscreening har altså ikke samme effekt i alle aldersgrupper. Dette er det flere årsaker til. En faktor er forekomsten av brystkreft. Risikoen for brystkreft øker med alderen, og i Norge er det slik at åtte av ti brystkrefttilfeller oppdages blant kvinner over 50 år.
En annen viktig faktor er at mammografi kan være mindre effektivt for yngre kvinner. Dette skyldes at tett kjertelvev er vanligere hos yngre enn eldre kvinner. Slikt tett kjertelvev får en tilnærmet hvit farge på mammografibildene, som er veldig lik fargen på kreftsvulster og dermed kan skjule brystkreft. Eldre kvinner har oftere mer fettvev i brystet, som blir mørkere grått på mammografibildene og dermed gir bedre kontrast til den lyse fargen brystkreftsvulster ofte har.
Dette gjør at det kan være vanskeligere å oppdage brystkreft på mammografibilder tatt av yngre kvinner, sammenlignet med de eldre. Flere av de yngre må derfor også gjennomgå tilleggsundersøkelser. Dette fører også til at flere blant de yngre som ikke har brystkreft, må kalles tilbake for tilleggsundersøkelser - såkalt "falsk alarm". Dette betraktes som en ulempe, og må veies opp mot den potensielle gevinsten med flere vunne leveår blant de yngre kvinnene.
Utredning pågår i Helsedirektoratet
På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra EU og WHO mener Kreftregisteret at kunnskapsgrunnlaget i dag er til stede for å vurdere en utvidelse av aldersgruppene for norske forhold.
Saken er per i dag til utredning i Helsedirektoratet, på bakgrunn av et forslag om utvidelse som i 2019 ble spilt inn til Nye Metoder fra Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som må ta en eventuell beslutning om utvidelse av programmet. I Europa, der de fleste helsemyndigheter nå anbefaler organisert mammografiscreening, varierer det hvilke aldersgrupper som inviteres. De fleste land inkluderer gruppen 50-69 år, mens land som England, Nederland og Sverige inkluderer kvinner som er yngre og/eller eldre enn 50 og 69 år.
Referanser:
European Commission Initiative on Breast Cancer. Breast cancer guidelines and quality assurance.
World Health Organization. Breast-Cancer Screening - Viewpoint of the IARC Working Group. IARC Press 2015.
