Her finner du svar på spørsmål som vi vet mange lurer på i forbindelse med HPV.
Denne videoen kan også være nyttig å se:
HPV er forkortelse for humant papillomavirus. HPV er den vanligste seksuelt overførbare infeksjon; de fleste som smittes vet ikke at de har hatt en infeksjon. HPV tilhører en gruppe virus som inkluderer mer enn 100 typer. Vel 40 av disse virustypene forekommer i slimhinnen i underlivet. De fleste er ufarlige og gir ingen symptomer. Noen kan forårsake kjønnsvorter og celleforandringer i livmorhalsen, som går tilbake av seg selv eller kan behandles. Noen er kreftfremkallende, de kalles høyrisiko HPV-typer.
Det er svært smittsomt. Risikoen for smitte er størst hos seksuelt aktive under 25 år med hyppig partnerskifte. HPV er vanlig i både hud og slimhinner i underlivet uten at det gir symptomer. Det er beregnet at 20% av befolkningen til enhver tid er smittet.
Smitte skjer hovedsakelig ved seksuell kontakt. Det er anslått at over 70% av seksuelt aktive kvinner vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. HPV-infeksjon påvises hyppigst hos kvinner siden de undersøkes regelmessig med celleprøve fra livmorhalsen. Man antar imidlertid at HPV er like hyppig hos menn, men dette er ikke så godt undersøkt. Smitte mellom dyr og mennesker eller via blodoverføring er ikke mulig. Smitte ved hudkontakt uten samleie og ved oralsex kan forekomme.
Det kan ikke sikkert påvises; både nåværende og tidligere partnere kan være smittekilde.
Det kan man ikke sikkert påvise, fordi smitten kan ha skjedd lang tid tilbake.
De fleste HPV-infeksjoner er ufarlige, og de fleste seksuelt aktive mennesker får HPV uten at det gir noen symptomer eller funn. Kvinner i aldersgruppen 25-69 år bør ta livmorhalsprøve regelmessig. For kvinner mellom 25 og 33 år anbefales det prøve hver 3. år, og for kvinner mellom 34 og 69 år anbefales det prøve hvert 5. år for å utelukke celleforandringer.
HPV-smitte påvises ved en PCR-test av cellene fra livmorhalsen. I Livmorhalsprogrammet benyttes HPV-test som primærscreeningtest for kvinner mellom 34 og 69 år. For kvinner mellom 25 og 33 år brukes HPV-test ved usikre eller lavgradive celleforandringer. Kjønnsvorter som skyldes HPV, påvises ved underlivsundersøkelse.
De fleste HPV-infeksjoner forsvinner i løpet av 6-12 måneder. Det er anslått at 10% av de som smittes utvikler kronisk infeksjon; dvs at immunforsvaret ikke greier å kvitte seg med HPV. Da øker risikoen for å utvikle celleforandringer i livmorhalsen. Det er derfor viktig at kvinner i aldersgruppen 25-69 år tar livmorhalsprøve regelmessig. For kvinner mellom 25 og 33 år anbefales det prøve hver 3. år, og for kvinner mellom 34 og 69 år anbefales det prøve hvert 5. år for å utelukke celleforandringer.
Det finnes ingen behandling for selve HPV-infeksjonen. Har HPV infeksjonen gitt kjønnsvorter eller celleforandringer kan disse behandles. Kjønnsvorter behandles med kremer, frysing, laser eller kirurgi. Lavgradige celleforandringer i livmorhalsen forsvinner som regel av seg selv uten behandling, men de må kontrolleres med ny celleprøve og evt. HPV-test. Høygradige celleforandringer behandles ved å fjerne deler av limorhalsen (konisering). Kreftsvulster behandles ved å fjerne livmoren, eventuelt med strålebehandling og cellegift.
HPV-vaksine gitt før seksuell debut beskytter mot noen av HPV-typene.
Ekstern lente til FHI sine hjemmesider.
Det er høy risiko for HPV-smitte hos seksuelt aktive. Det er anslått at 20% av den seksuelt aktive del av befolkningen til enhver tid er smittet. Tidlig seksuell debut og mange seksualpartnere øker smitterisiko.Det påvises ikke HPV i underlivet hos mennesker som ikke har hatt seksuell kontakt. Kondom beskytter noe. Siden HPV også finnes i hud som ikke er dekket av kondom, gir ikke kondom fullgod beskyttelse mot HPV.
Det er viktig å merke seg at de fleste som smittes av høyrisiko HPV-typer aldri vil få verken kreft eller forstadier til kreft. De kreftformer og forstadier til kreft som er forårsaket av HPV er hyppigst hos kvinner. Kronisk infeksjon med de kreftfremkallende HPV-typene kan i løpet av 10-20 år gi livmorhalskreft dersom forstadiene ikke oppdages og behandles. Det er antatt at røyking, p-piller, kjønnsykdommer (Herpes og Klamydia), immunsvikt, arvelige forhold og mange barnefødsler kan øke risiko for kreftutvikling ved en kronisk HPV-infeksjon. HPV kan også gi kreft i anus (endetarmsåpning), ytre kjønnsorganer, skjede, penis og svelg. Personer med immunsvikt og menn som har sex med menn er mer utsatt.
