Her finner du svar på spørsmål som vi vet mange lurer på i forbindelse med HPV.
Denne videoen kan også være nyttig å se:
HPV er forkortelse for humant papillomavirus. HPV er den vanligste seksuelt overførbare infeksjon; de fleste som smittes vet ikke at de har hatt en infeksjon. HPV tilhører en gruppe virus som inkluderer mer enn 100 typer. Vel 40 av disse virustypene forekommer i slimhinnen i underlivet. De fleste er ufarlige og gir ingen symptomer. Noen kan forårsake kjønnsvorter og celleforandringer i livmorhalsen, som går tilbake av seg selv eller kan behandles. Noen er kreftfremkallende, de kalles høyrisiko HPV-typer.
Det er svært smittsomt. Risikoen for smitte er størst hos seksuelt aktive under 25 år med hyppig partnerskifte. HPV er vanlig i både hud og slimhinner i underlivet uten at det gir symptomer. Det er anslått at over 80% av seksuelt aktive kvinner vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet.
Smitte skjer hovedsakelig ved seksuell kontakt. Omtrent 80% av alle seksuelt aktive har HPV en gang i løpet av livet, og de fleste blir kvitt infeksjonen uten å legge merke til den. HPV-infeksjon påvises hyppigst hos kvinner siden de undersøkes regelmessig med livmorhalsprøver. Man antar imidlertid at HPV er like hyppig hos menn, men dette er ikke så godt undersøkt. Smitte mellom dyr og mennesker eller via blodoverføring er ikke mulig. Smitte ved hudkontakt uten samleie og ved oralsex kan forekomme.
Det kan ikke sikkert påvises; både nåværende og tidligere partnere kan være smittekilde.
Det kan man ikke sikkert påvise, fordi smitten kan ha skjedd lang tid tilbake.
De fleste HPV-infeksjoner er ufarlige, og de fleste seksuelt aktive mennesker får HPV uten at det gir noen symptomer eller funn. Kvinner i aldersgruppen 25-69 år bør ta livmorhalsprøve regelmessig. Det anbefales det prøve hvert 5. år for å utelukke celleforandringer. Husk at ingen prøve er 100% sikker.
HPV-smitte påvises ved en PCR-test av cellene fra livmorhalsen. I Livmorhalsprogrammet benyttes HPV-test som primærscreeningtest for kvinner mellom 25 og 69 år. Kjønnsvorter som skyldes HPV, påvises ved underlivsundersøkelse.
Hos over 90% går HPV-infeksjonen over av seg selv i løpet av 2 år, men hos om lag 10% blir det en persisterende infeksjon som øker risikoen for kreftutvikling. Det er derfor viktig at kvinner i aldersgruppen 25-69 år tar livmorhalsprøve regelmessig. Det anbefales å ta prøve hvert 5. år for å utelukke celleforandringer. Du får tilpasset oppfølging hvis du får påvist HPV. Husk at ingen prøve er 100% sikker.
Det finnes ingen behandling for selve HPV-infeksjonen. Har HPV infeksjonen gitt kjønnsvorter eller celleforandringer kan disse behandles. Kjønnsvorter behandles med kremer, frysing, laser eller kirurgi. Lavgradige celleforandringer i livmorhalsen forsvinner som regel av seg selv uten behandling, men de må kontrolleres med ny celleprøve og HPV-test. Høygradige celleforandringer behandles ved å fjerne deler av livmorhalsen (konisering). Behandling av livmorhalskreft, varierer etter type og stadium. Les mer hos Kreftlex.
HPV-vaksine gitt før seksuell debut beskytter mot noen av HPV-typene.
Ekstern lente til FHI sine hjemmesider.
Det er høy risiko for HPV-smitte hos seksuelt aktive. Det er anslått at over 80% av seksuelt aktive kvinner vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. Tidlig seksuell debut og mange seksualpartnere øker smitterisiko. Kondom beskytter noe. Siden HPV også finnes i hud som ikke er dekket av kondom, gir ikke kondom fullgod beskyttelse mot HPV.
Det er viktig å merke seg at de fleste som smittes av høyrisiko HPV-typer aldri vil få verken celleforandringer eller kreft. Persisterende infeksjon med de kreftfremkallende HPV-typene kan i løpet av en periode, over 10 år eller mer, gi livmorhalskreft dersom celleforandringene ikke oppdages og behandles.
Det er antatt at røyking, p-piller, kjønnsykdommer (herpes og klamydia), immunsvikt, arvelige forhold og mange barnefødsler kan øke risiko for kreftutvikling ved en kronisk HPV-infeksjon. HPV kan også gi kreft i anus (endetarmsåpning), ytre kjønnsorganer, skjede, penis og svelg. Personer med immunsvikt og menn som har sex med menn er mer utsatt.
