Endringen innebærer at man går fra screeningmetode cytologitest hvert tredje år, til HPV-test hvert femte år for kvinnene i alderen 25-33 år.
For kvinner fra 34 år og oppover har livmorhalsprøven gradvis blitt sjekket for HPV i stedet for at man har sett på cellene i mikroskopet siden 2015. Kvinner i aldersgruppen 25 - 33 år har til nå fått cellene fra livmorhalsprøven studert i mikroskop.
HPV står for humant papillomavirus og HPV er en viktig faktor for utvikling av de aller fleste tilfeller av livmorhalskreft.
En HPV-test er mer følsom for å oppdage forstadier til livmorhalskreft i forhold til cytologi, og fanger dermed opp kvinner med forstadier tidligere.
HPV-screening har potensiale til å forebygge enda flere livmorhalskrefttilfeller og redusere dødeligheten av sykdommen, sammenlignet med cytologi.
Innføring av HPV-test for yngre kvinner
Styringsgruppen for screeningprogrammene bestemte, i november 2022, at HPV-test skal være primær screeningtest for alle kvinner i alderen 25 til 69 år som deltar i Livmorhalsprogrammet.
Innføringen er allerede gjort for kvinner i alderen 34 - 69 år. Fra 1. januar 2023 vil endringen også gjelde kvinner mellom 30 - 33 år, og fra 1. juli 2023 for kvinner mellom 25 - 29 år. Endringen av screeningtest for de yngre kvinnene blir gjort gradvis for å sikre at laboratoriene får nok tid til å omstille IT-systemene sine.
Laboratoriene må ha tid til å tilpasse seg nye rutiner og økt antall HPV-analyser, og spesialisthelsetjenesten (gynekologer og patologer) må ha kapasitet til å ta i mot kvinnene som henvises til videre oppfølging.
Bakgrunn for endringen
Livmorhalsprogrammet inkluderer kvinner i alderen 25-69 år, og anbefaler i dag cytologi hvert tredje år for kvinner i alderen 25 til 33 år og HPV-test hvert femte år for kvinner i alderen 34 til 69 år. Hvert år deltar rundt 400,000 kvinner i Livmorhalsprogrammet. Av disse er 96,500 kvinner i aldersgruppen 25-33 år [1].
I 2021 hadde Norge en livmorhalskreftforekomst med en aldersjustert insidensrate på 9,6 per 100,000 personår med verden som standard. Dette tilsvarer 345 kvinner diagnostisert med livmorhalskreft i 2021 [1]. WHO har laget et globalt initiativ for å eliminere livmorhalskreft som et folkehelseproblem der målet er å redusere forekomsten av livmorhalskreft til under 4 per 100 000 personår.
Den økende forekomsten av livmorhalskreft kan forklares at det over tid har vært dårlig oppmøte og at det har vært en kraftig økning av HPV-smitte i samfunnet samtidig som det sees en økning i antall kvinner som har kjertelepitelkreft i livmorhalsen. Cytologiscreening har dårlig forebyggende effekt på kjertelepitelkreft i livmorhalsen sammenlignet med HPV screening [2-4].
Evaluering av fordeler og ulemper
Den største gevinsten ved innføring av tiltaket er at HPV-screening av de yngste kvinnene i aldersgruppen 25 til 33 år vil grovt estimert kunne redusere antall krefttilfeller med opp til 44 tilfeller hvert år, samtidig som det er kostnadseffektivt.
Ulempene med HPV testing for de yngste kvinnene er at et HPV-positivt svar kan og vil av enkelte oppleves belastende. Langt de færreste som har en positiv HPV test vil utvikle kreft. Behandling av alvorlige celleforandringer kan gi noe økt risiko for premature fødsler.
Overbehandling vil forekomme i et screeningprogram, da vi i dag ikke vet hvilke alvorlige celleforandringer som ville ha gått i spontan regress uten behandling.
For å redusere denne ulempen ved HPV-screening kan et bedre tilpasset oppfølgingsløp, med bruk av genotyping, kunne redusere antall kolposkopi-henvisninger og dermed redusere overbehandlinger.
Derfor anbefales kvinner, hvor testen er HPV-positiv, men negativ for HPV16/HPV18 og cytologi er normal, ny prøve om tre år (istedenfor etter 2 år). Dette begrunnes med at risikoen for å utvikle kreft er meget lav hos denne gruppen.
Arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget, vurderte at en forbedret kreftforebyggende effekt oppveier ulempene ved å innføre HPV-screening til yngre kvinner. Forslaget fra arbeidsgruppen ble vedtatt.
Referanser:
- Engesaeter, B., et al., Årsrapport 2021 - Screeningaktivitet og resultater fra Livmorhalsprogrammet. 2022, Kreftregisteret.
- Mitchell H, Medley G, Gordon I, et al. Cervical cytology reported as negative and risk of adenocarcinoma of the cervix: no strong evidence of benefit. Br J Cancer 1995;71:894–7.
- Andrae B, Kemetli L, Sparen P, et al. Screeningpreventable cervical cancer risks: evidence from a nationwide audit in Sweden. J Natl Cancer Inst 2008; 100:622–9
- Lonnberg S, Anttila A, Luostarinen T, et al. Agespecific effectiveness of the Finnish cervical cancer screening programme. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2012; 21:1354–61
