Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Norske helsemyndigheter anbefaler at alle kvinner mellom 25 og 69 år tar celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Celleprøven kan avdekke alvorlige celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft.

Organisering

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Masseundersøkelsen) administreres av Kreftregisteret i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Formålet er å redusere antall tilfeller av, og dødeligheten av livmorhalskreft, og gi råd og informasjon til øvrig forvaltning og befolkningen om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom. Kreftregisterets arbeid er regulert i kreftregisterforskriften som er en forskrift til Helseregisterloven. 
       
Når du er hos legen og får tatt en celleprøve, sendes denne til et laboratorium som undersøker prøven. Resultatet sendes tilbake til din lege som skal meddele deg dette. En gang i måneden sender laboratoriene en fil med kopi av resultatene til Kreftregisteret, overføring av resultater fra laboratoriene til Kreftregisteret er regulert i forskrift om melding fra patologilaboratorier til Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft som er en forskrift til Helsepersonelloven. Filene inneholder: Navn, adresse, fødselsnummer og informasjon om resultatene registrert i form av koder, laboratoriet som har undersøkt prøven og kommunen du bodde i da du tok prøven. Vi mottar ingen utfyllende opplysninger om din helse. Kun spesielt autorisert personell har tilgang til disse opplysningene, og all bruk er underlagt strenge regler om taushetsplikt. Prøvematerialet er det laboratoriet som utførte testen som oppbevarer. Kreftregisteret registrerer alle celleprøver fra livmorhalsen med hjemmel i kreftregisterforskriften.

Kreftregisteret er avhengig av alle prøvesvar, også normale, for å kunne drifte programmet. Formålet er å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft ved å identifisere og behandle forstadier til kreft (alvorlige celleforandringer) på et tidlig stadium før det utvikles til kreft. Alle opplysninger er derfor til stor nytte for evaluering, og som grunnlag for kvalitetssikring og utvikling av programmet for å sikre et effektivt helsetilbud med minst mulig ulemper.