Livmorhalskreft, behandling og oppfølging

Årlig rammes cirka 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft, mens omtrent 100 kvinner dør av sykdommen.

Hyppighet av livmorhalskreft i Norge og verden

Sykdommen utvikler seg via forstadier som kan oppdages ved celleprøver fra livmorhalsen. Uten masseundersøkelsesprogrammet kunne man vente seg et tre til fire ganger høyere antall tilfeller per år.

På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje største kreftform som rammer kvinner. Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år. Mer enn 80 prosent av nye tilfeller oppstår i land uten et organisert masseundersøkelsesprogram. Hvert år vil omtrent 60 000 kvinner i Europa utvikle livmorhalskreft, og nesten 30 000 vil dø av sykdommen. De aller fleste tilfeller av livmorhalskreft kan forebygges ved rutineundersøkelse (som «celle-prøve»). 

Symptom og stadier

Livmoren er normalt på størrelse med en pære og veier mellom 40 og 70 gram. Veggen består ytterst av et centimetertykt muskellag og innerst av en slimhinne. Det er en del av denne slimhinnen som støtes ut ved menstruasjonen. Livmorhalsen er en del av livmoren og munner ut i skjeden. Etter overgangsalderen krymper livmoren og blir en del mindre.

Livmorhalskreft viser seg vanligvis i form av blødning ved samleie eller noen dråper blod i forbindelse med vannlating. Etter hvert kan det konstant sive litt blod eller blodig utflod ut fra skjeden.

Livmorhalskreft deles inn i forskjellige stadier, avhengig av om sykdommen har spredt seg og grad av spredning. Stadiet har stor betydning for hvilken behandling du vil bli tilbudt. Ved stadium I er kreftsvulsten fremdeles begrenset til livmorhalsen. Dette gjelder i cirka 50 prosent av tilfellene. Stadium IV, som er langt sjeldnere, er det alvorligste. Da har svulsten vokst inn i andre organer eller har spredt seg via blod eller lymfe til andre organer i kroppen. Prognosen for stadium I er god, 9 av 10 lever etter fem år. I stadium IV lever 1 av 10 etter fem år. Mellom disse to ytterpunktene finner vi stadium II og III.  

Behandling og oppfølging

Behandling

Legen vil, med utgangspunkt i ditt konkrete tilfelle, foreslå en bestemt type behandling, basert på norske og internasjonale anbefalinger.

Hos mange kvinner med kreft i livmorhalsen konstateres sykdommen tidlig, særlig hvis kvinnen har deltatt i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. I slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.
 
I det aller tidligste stadium (stadium I A) kan sykdommen ofte behandles med et lite inngrep begrenset til livmorhalsen (konisering eller trachelectomi). De mer begrensede behandlingene brukes særlig når man ønsker å bevare fertiliteten.

Er sykdommen mer utbredt (stadium I B), er det nødvendig å fjerne hele livmoren med omkringliggende lymfeknuter. Ofte er det også aktuelt med ulike former for strålebehandling og cellegift.

I senere stadier (II-IV) behandles sykdommen i første rekke med en kombinasjon av strålebehandling og cellegift.  

Oppfølging etter behandling

Fjerning av livmoren og full strålebehandling medfører infertilitet. Lymfødem utvikles hos cirka 1 av 20; strålebehandling øker risikoen for dette. Blære- og tarmfunksjonen påvirkes relativt ofte av strålebehandling. Strålebehandling påvirker også den naturlige elastisiteten og styrken hos vaginalslimhinnen.

Etter behandling av livmorhalskreft følges pasienten opp med noen måneders mellomrom, vanligvis inntil 5 år etter behandling. Dette er individuelt og sterkt avhengig av stadium  og tilstand. Dersom kvinnen er ferdigbehandlet og det er gått mer enn 5 år, er årlige kontroller ofte tilstrekkelige.