7. Kompetansekrav

Kompetansekrav til patologiavdelinger, patologer og bioingeniører i Livmorhalsprogrammet

Revidert februar 2024

Revidert av: Khalid Al-Shibli, Ranja Christiansen, Agnes Kathrine Lie, Anna Wittersø 

7.1 Innledning

God sensitivitet og spesifisitet i livmorhalsprøvediagnostikken forutsetter gode basiskunnskaper samt stor spesialkunnskap innen dette fagfeltet. Både avdelinger, patologer og bioingeniører har derfor et stort ansvar for å opprettholde et høyt faglig diagnostisk nivå. For å oppnå dette kreves solid grunnopplæring med autorisert personell, og ikke minst, kontinuerlig videre- og etterutdanning er nødvendig. Kompetansebehovet vil være varierende, avhengig av prøvesammensetning etc., noe videreutdanning må ta høyde for.

7.2 Kompetansekrav til patologiavdelinger

Avdelingsoverlegen har det øverste medisinskfaglige ansvar for diagnostikken, og delegerer ansvar for selvstendig diagnostikk til kvalifiserte bioingeniører (screener) og patologer.
Den enkelte patologiavdeling, ved avdelingsoverlegen – eventuelt medisinsk-faglig ansvarlig patolog – er ansvarlig for at bioingeniører og patologer som deltar i denne diagnostikken har den nødvendige diagnostiske kompetansen. Avdelingsoverlegen bør vurdere antall personell som besvarer livmorhalsprøvene i forhold til laboratoriets prøvemengde slik at høy kvalitet og forsvarlig prøveflyt sikres og at bioingeniører og patologer blir eksponert for hele spekteret av de vanlige patologisk-diagnostiske grupper i løpet av ett år.

Det skal utnevnes kun en overlege med fagansvar for cytologiske gyn.-diagnostikken og vedkommende bør ha en fast deltakelse i gyn.-diagnostikk. Fagansvarlig overlege, eventuelt avdelingsoverlegen, kan delegere selvstendig besvarelse av livmorhalsprøver med og uten HPV-test til kompetente bioingeniører (screenere) og erfaren lege i spesialisering (3).

Avdelingene skal medvirke til at leger og bioingeniørene (screenerne) får delta i relevant videre- og etterutdannelse i inntil 15 arbeidsdager per år (minst 16 tellende kurstimer).

Obligatoriske kurs for screenere:

  • Videreutdanningen i klinisk cytologi (NTNU)
  • Etterutdanning (Oppdateringskurs) i gyn.-cytologi (NTNU) hvert 3. - 4. år

Eksempler på andre relevante kurs/kongresser:

  • Årsmøte i NFKC (Norsk Forening for Klinisk Cytologi)
  • Nasjonale cytologikurs og fagdager i regi av faggruppe cytologi i DNP (Den Norske Patologforening), NFKC og Kreftregisteret m.fl.
  • Tutorial i cytologi i regi av IAC (International Academy of Cytology) eller EFCS (European Federation of Cytology Societies)
  • Årsmøter/kurs/symposier/tutorials i regi av andre lands cytologiforeninger
  • Europeiske og internasjonale cytologikongresser som ECC og IAC
  • Cytologirelaterte kurs/symposier/tutorial i regi av ESP(European Society of Pathology), IAP (International Academy of Pathology) eller europeiske og internasjonale patologikongresser med cytologiprogram
  • Internasjonale HPV konferanser (IPVC og EUROGIN)

Opplæring i væskebasert cytologi (VBC)

Alle laboratorier i Norge benytter nå væskebasert cytologi. Personalet forutsettes opplært med introduksjonskurs (3 dager, gitt av leverandør) i aktuelle væskebaserte metode, både morfologisk vurdering av celleprøver fra livmorhalsen, og for bioingeniører i tillegg bruk og vedlikehold av relaterte instrumenter.
Slik opplæring bør være strukturert, med felles vurdering i diskusjonsmikroskop, testkasus, internundervisning og vektlegging av hva som er likt og ulikt i forhold til konvensjonell cytologi eller ved bruk av ulike væskebaserte system, f.eks. ved endret arbeidssted. Opplæring bør også omfatte god informasjon til prøvetaker.
Nye medarbeidere bør også få opplæring i aktuelle metode.

7.3 Kompetansekrav til patologiavdelinger som har ansvar for opplæring av leger og bioingeniører

Den faste staben skal bestå av minst én patolog, gjerne med fordypning i klinisk cytologi, og med minimum fem års erfaring med diagnostikk av celleprøver fra livmorhalsen. Det kreves også minst én bioingeniør med minimum fem års erfaring i screening av celleprøver fra livmorhalsen (1,2).
Avdelingen skal ha et bibliotek med relevante bøker og tidsskrifter også elektronisk, et formelt trenings-/opplæringsprogram for begge faggrupper og preparatsamling som dekker hele spekteret av diagnostiske prøver.
https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/spesialistutdanning-og-spesialistgodkjenning/godkjenning-av-utdanningsvirksomhet-for-leger-i-spesialisering

7.4 Kompetansekrav til patologer

Patologer som skal gjøre selvstendig diagnostikk av celleprøver, skal ha minst seks måneders opplæring i klinisk cytologi med hovedfokus på livmorhalsen i minst 3 måneder. Det må avsettes tid til slik opplæring. I denne tiden skal diagnostikk av celleprøver samt studium i avdelingens preparatsamling fylle størstedelen av arbeidstiden. Som ledd i spesialistutdanningen i patologi skal legen ha mikroskopert og diagnostisert celleprøver fra avdelingens løpende diagnostikk. Studium av preparatsamling inngår ikke i dette tallet. Se spesifikasjon i spesialistkravene. Mikroskopering av 1000 cervix cytologiske prøver hvor legen selv har screenet minst 100 anbefales. Opplæringen skal avsluttes med en intern test for å sikre god diagnostisk kvalitet. Testen skal omfatte både godartede og ondartede tilfeller som oppstår i gynekologisk cytologi. Den kan også inneholde faglig relevante spørsmål og spørsmål om klinisk oppfølging/veiledning, patologisk prosess eller andre aktuelle ting. Obligatorisk kurs i cytologi med eksamen kan erstatte dette.
Patolog som søker spesialistgodkjenning skal ha gjennomgått obligatorisk kurs i diagnostisk cytologi 

Kravene for å bli spesialist i patologi er her:

https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/patologi

Patologer som inngår i rutinemessig vurdering av cytologi skal i tillegg til kravene for å bli spesialist, ha mikroskopert og diagnostisert ytterligere et stort antall og mangfold av celleprøver fra livmorhalsen, minst 2500 prøver med forutsetning om at en mer erfaren cytopatolog er tilgjengelig for konsultasjon.
For å opprettholde sin kompetanse bør en patolog mikroskopere og diagnostisere minst 500 cervixcytologiske prøver per år, (pga. innføring av primær HPV-screening, vil den morfologiske vurderingen har mer preg av diagnostikk, enn screening) og holde seg løpende oppdatert faglig og diagnostisk, med deltagelse i relevante nasjonale kurs/møter og internasjonale kongresser (se kap. 7.2).

Patologer med spesialistgodkjenning fra utlandet, som har fått overført denne godkjenningen til Norge, må kunne dokumentere tilsvarende kompetanse.

I forhold til kvalitetssikring av diagnosefastsettelse anbefales det at avdelingen henter ut årlig statistikk over patologenes diagnoseprofil. Det er opp til hver avdeling hvordan statistikken tas ut.

7.5 Kompetansekrav til bioingeniører

Screenere ved cytologilaboratorier skal være offentlig godkjente/ autoriserte bioingeniører. https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/autorisasjon-og-lisens/bioingenior.

Kandidater med utdanning fra utlandet må skaffe seg autorisasjon/ få formalisert sin utdanning og kompetanse, evt. ved å komplettere sin utdannelse for å oppnå autorisasjon.

Nytilsatte bioingeniører ved cytologilaboratorier må gjennomføre et strukturert opplæringsprogram, som skal omfatte alle aktuelle arbeidsoppgaver i laboratoriet, før de kan screene selvstendig. Dette gjøres på følgende måte:

  • Hoveddelen vil være opplæring i screeningteknikk og diagnostikk, men programmet vil også inkludere forelesninger, demonstrasjoner og selvstudium av avdelingens preparatsamling.
  • Etter en intensiv introduksjon kan bioingeniørene begynne å screene celleprøver fra livmorhalsen, og gjennomgå disse sammen med screener med ansvar for opplæring av bioingeniører.
    En bioingeniør skal screene minst 600 cervixprøver med supervisjon for å være kvalifisert til selvstendig screening (pga. innføring av primær HPV-screening, vil den morfologiske vurderingen har mer preg av diagnostikk, enn screening).
  • Opplæringen skal avsluttes med intern test som vil omfatte både godartede og ondartede tilfeller som oppstår i gynekologisk cytologi. Det bør også gis tester underveis for å avklare utviklingsforløpet. Testen kan også inneholde faglig relevante spørsmål og spørsmål om klinisk oppfølging/veiledning, patologisk prosess eller andre aktuelle ting.

 

 

  • Etter minimum ett års erfaring med selvstendig screeningarbeid er bioingeniøren kvalifisert til å delta i obligatorisk Videreutdanning i klinisk cytologi. Dette bør gjennomføres innen rimelig tid etter ansettelse, f. eks. 5 år.
  • Etter gjennomført videreutdanning skal bioingeniøren delta på oppdateringskurs i klinisk cervixcytologi hvert 3.-4. år.
  • Etter lengre permisjon (over 12 måneder) anbefales screening under supervisjon i inntil fire uker før selvstendig screening.
  • Generell faglig oppdatering skal være tilgjengelig for alle bioingeniører. Lett tilgang til bildeatlas og internett hvor det finnes faglitteratur og tester vil bidra til å øke faglig kompetanse.
  • På grunn av krav til oppmerksomhet og konsentrasjon, samtidig som det er ensformig arbeid med statisk arbeidsstilling, bør man ta hensyn til dette i forhold total arbeidsbelastning.

 

Kvalitetssikring

I forhold til kvalitetssikring av diagnosefastsettelse, anbefales det at avdelingen henter ut årlig statistikk over screeneres diagnoseprofiler. Det er opp til hver avdeling hvordan statistikken tas ut. Selv om det er patologer som setter endelig diagnose, vil en likevel kunne se spredningen av diagnoseforslagene satt av screenere.

Referanser: