3. Veiledning for prøvetaking

Veiledning for prøvetaking og forsendelser av livmorhalsprøver

Revidert august 2017 Publisert 22.9.2017

 

3.1 Innledning
3.2 Screeningprøve
3.3 Utfylling av rekvisisjon
3.4 Reservasjon
3.5 Prøvetaking – prosedyre
3.6 Emballering og forsendelse
3.7 De vanligste årsakene til uegnede prøver på grunn av prøvetaking 


3.1 Innledning

Myndighetene anbefaler celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år i aldersgruppen 25-69 år. Målet er å ta en representativ prøve med optimal kvalitet. Væskebasert cytologi (VBC) er prepareringsmetoden som skal benyttes, da celleutstryk ikke lenger er anbefalt. Væskebasert cytologi muliggjør både cytologisk diagnostikk og HPV-testing etter gjeldende retningslinjer. Cytologilaboratoriene deler ut prøvetakingsmateriell gratis til prøvetakere og får refundert kostnadene ved analyse av væskebaserte cytologipreparat.

Det er to væskebaserte systemer i bruk i Norge i dag: ThinPrep og SurePath. Protokollene for overføring til prøvebeholder er ulik, i likhet med antall ganger ulike typer prøvetakingsbørster skal dreies rundt i livmormunnen. Det er derfor viktig at prøvetakere leser pakningsvedlegget første gang man tar en prøve og leser på nytt dersom man tar prøve sjelden.  Ta kontakt med cytologilaboratoriet vedrørende usikkerhet om prøvetaking. Dette har stor betydning for om en prøve blir egnet for vurdering eller ikke.

3.2 Screeningprøve

Definisjonen på en screeningprøve er at kvinnen ikke har positive funn på cytologi, HPV-test eller relevant histologi de siste to år. Det skal ikke tas prøve oftere enn hvert tredje år, og ikke av kvinner under 25 år med mindre det er klinisk indikasjon(se kapittel 3.4 versjon mai 2014). Det er ikke nødvendig å ta prøve fra vaginaltoppen etter hysterektomi (fjerning av livmor med livmorhals) for benign tilstand, bare fra gjenstående livmortapp når livmoren er amputert over livmorhalsen. Dersom indikasjon for hysterektomi har vært celleforandringer, anbefales celleprøve fra vaginaltoppen og oppfølging i henhold til Veileder i gynekologisk onkologi. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-gynekologisk-onkologi/Livmorhalskreft-Cervixcancer/ 

3.3 Utfylling av rekvisisjon

 Minimumskrav til opplysninger på rekvisisjon og hvorfor:
1.  Krav: Pasient- og rekvirentopplysninger.
Hvorfor: Sikre korrekt registrering av pasient- og rekvirentidentitet for å ha tilgang til prøvehistorikk og at prøvesvar blir sendt til riktig rekvirent/pasient.

 2.  Krav: Årsak til prøvetaking: Screening, oppfølging eller kliniske symptomer på neoplasi i cervix
Hvorfor: Sikre korrekt prioritering og oppfølging av kvinnen. Dersom mistanke om malignitet må dette anføres på rekvisisjonen, slik at prøven behandles som hasteprøve(CITO).
3.  Krav: Prøvetakingsdato
Hvorfor: Mikroskopi: Viktig for å vurdere cellebildet i forhold til siste menstruasjon og beregne svartid.

4.  Krav: Siste menstruasjon(1.dag)
Hvorfor: Mikroskopi: Viktig for å vurdere om funn av endometrieceller er suspekt og om blodtilblandet materiale skyldes menstruasjon.

5.  Krav: Utseende på portio
Hvorfor: Sikre korrekt prioritering og oppfølging av kvinnen.

6.  Krav: Evt. Prevensjonsmetode
Hvorfor: Mikroskopi: IUD/spiral kan for eksempel gi celleforandringer som kan feiltolkes som neoplasi.

 7.  Krav: Evt. tidligere patologiske funn/behandling
Hvorfor: Opplysninger om dette har stor betydning for korrekt prioritering og oppfølging av pasienten (cytologi og/eller HPV-test og histologi).

NB. Ved patologiske funn i celleprøven er det klinikers oppgave å følge opp pasienten i henhold til anbefalinger/retningslinjer.

3.4 Reservasjon

Kvinnen har rett til å reservere seg mot å få invitasjonsbrev, og fra å få registrert navn og fødselsnummer ved normale celleprøver. Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt en lovendring i helseregisterloven slik at kravet til samtykke er erstattet med en rett til å reservere seg mot lagring av opplysninger i Kreftregisterets screeningprogrammer. Endringen trådte i kraft 1.1.2014. Reservasjonsskjema skal fylles ut av kvinnen på papir eller elektronisk. Informasjon og skjema finnes via denne lenken: https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/Reservasjon-og-samtykke/

3.5 Prøvetaking – prosedyre

Det er viktig å få med materiale fra overgangssonen (grensesonen mellom plate- og sylinderepitel) og tilstrekkelig med plateepitel.  De fleste celleforandringer oppstår i overgangssonen/transformasjonssonen. Til prøvetaking brukes en kombinasjonsbørste eller plastikkspatel og endocervikal børste. Forutsetningen for å få representativt materiale fra livmorhalsen er at ytre mormunn kan sees under prøvetakingen. Da overgangssonen trekker seg lengre opp i livmorhalsen med økende alder, kan bruk av børste øke sannsynligheten for at en får med celler herfra. Ved graviditet anbefales bare spatel ved prøvetakning. Dersom børste brukes i tillegg, kan den bøyes og føres maksimalt 1-1,5 centimeter opp i livmorhalsen.

3.5.1 Væskebasert celleprøve til cytologisk diagnostikk eller HPV-test

Ha hansker på under hele prosedyren, for å unngå kontaminasjon. Prøvebeholder som er utgått på dato, må ikke benyttes! Unngå å få med slim eller eksplorasjonskrem i prøven. Prøven tas straks etter innføring av(selvholdende) spekulum, før eksplorasjon, ultralyd eller terapeutiske prosedyrer. Bruk helst saltvann og helst ikke (eller lite) smøremiddel. Rikelig slim på portio tørkes forsiktig av. Prøvetaking under menstruasjon bør unngås. 

3.5.1.2 Prøvetaking med kombinasjonsbørste


 

Ta kombinert prøve fra både ekto- og endocervix ved å føre børsten (for eksempel type 1 eller 2) inn i livmormunnen til de korteste bustene får kontakt med ektocervix.  Trykk lett og roter samtidig børsten i én retning det antall ganger som anbefales i pakningsvedlegget. Overføring til prøvebeholder er avhengig av type væskebasert metode.

 Væskebasert metode ThinPrep: Skyll børsten så raskt som mulig i transportmedium med fikseringsvæske, ved å stappe børsten kraftig ned i bunnen ca. 10 ganger. Tilslutt roter børsten i væsken for å frigjøre alt materiale. Kast deretter børsten og skru lokket godt på.   LA ALDRI BØRSTEN STÅ I VÆSKEN FØR STAPPING, DA DETTE VIL HINDRE AT CELLENE FRIGJØRES I VÆSKEN. Skriv pasientidentitet rett på boksen og/eller merk med egen navnelapp. Unngå å klistre navnelapp der hvor væskenivå i prøvebeholder er synlig.  

Væskebasert metode Surepath: Sett børsten ned i prøvebeholderen, roter en kvart omdreining og bruk kanten til å trekke av skaftet, som skal kastes. Børstehodet skal bli liggende igjen i prøvebeholder. Skru lokket godt på. Skriv pasientidentitet rett på boksen eller merk med egen navnelapp. Unngå å sette lappen over spalten i bunnen av boksen ogover lokket, da dette vil forhindre prepareringsroboten i å fjerne lokket. 

3.5.1.3 Prøvetaking med spatel og endocervikal børste (alternativ metode)

 

 

 

Væskebasert metode ThinPrep: Skyll spatelen raskt i prøvebeholderen med fikseringsvæske ved å rotere spatelen kraftig i beholderen ca. 10 ganger. Kast spatelen etter bruk. Skyll børsten så raskt som mulig i samme prøvebeholder som spatelen, ved å rotere børsten 10 ganger mot beholderens vegg. Kast børsten etter bruk. Skru lokket godt på. Skriv pasientidentitet rett på boksen og/eller merk med egen navnelapp. Unngå å klistre navnelapp der hvor væskenivå i prøvebeholder er synlig.

Væskebasert metode Surepath: Det må benyttes plastikkspatel og børste som har et knekkepunkt nær toppen ved prøvetaking. Prøvematerialet overføres ved å knekke av spatel- og børstehode vha. prøvebeholder eller manuelt slik at børstehodet følger med i prøvebeholder til laboratoriet. 

3.5.1.4 HPV-testing                                                                                                         

For begge vaskebaserte metoder gjelder det at samme prøvemateriale kan brukes både til HPV-test og cytologi. HPV-test utføres som en supplerende undersøkelse på cytologisk indikasjon. Følg angitte retningslinjer i kap. 3.

Celleprøve i ThinPrep prøvebeholder skal oppbevares i romtemperatur og er holdbar for evt. HPV-testing i flere måneder. Celleprøve i SurePath prøvebeholder kan oppbevares i romtemperatur inntil tre dager, men etter den tid må prøvebeholder oppbevares i kjøleskap for evt. HPV-testing. 

3.6 Emballering og forsendelse

Rekvisisjonen (elektronisk eller papir) må fylles fullstendig ut i henhold til minimumskrav (se punkt 5.3). Sjekk at navn på prøvebeholder og rekvisisjon stemmer overens.

Bruk f. eks. forede konvolutter påklistret/påtrykt etikett UN3373. Konvolutten skal tilfredsstille kravene til norsk standard og merkes ”Biologisk stoff, kategori B”. www.dsb.no

Konvolutt skal ha felt for frankering. Ansvaret for at forskriftsmessig emballasje sendes ut til bruker ligger hos det enkelte laboratorium. 

3.7 De vanligste årsakene til uegnede prøver på grunn av prøvetaking

Uegnet på grunn av:

ThinPrep væskebasert metode

SurePath væskebasert metode

For sparsomt med plateepitel

Ikke fått med tilstrekkelig materiale fra ektocervix

Ikke overført cellemateriale fra kombinasjonsbørsten eller endocervikal børste umiddelbart etter kontakt med fikseringsvæsken i prøvetakingsbeholder. Se 3.5.1.2

Ikke fått med tilstrekkelig materiale fra ektocervix

For sparsomt materiale pga. forurensing

Prepareringsmetoden (filtermetode) er sårbar for forurensing med blod, slim og eksplorasjonskrem, som konkurrerer med epitelcellene om plassen på filtermembranen, som benyttes i den instrumentelle prepareringen. Blodtilblandede prøver kan prepareres på nytt, etter lysering av blod, men krever ekstra arbeid.

Ikke et problem pga prepareringsmetoden (sentrifugeringsmetode)

 

 

 

Tilbake til Kvalitetsmanualen