1. Livmorhalsprogrammet

- organisering, resultatregistrering, kvalitetssikring og oppfølging av programmets målsetting

Kvalitetsmanual for Livmorhalsprogrammet

Revidert: august 2017     Publisert: 22.9.2017

Innhold i kapittel 1:

1.1 Historikk
1.2 Rådgivningsgruppen, styringsgruppen
1.3 Screening
1.4 Målsetting for Livmorhalsprogrammet
1.5 Lovgrunnlag
1.6 Organisering
1.7 Registre
1.8 Brevutsendelser
1.9 Kvalitetssikring
1.10 HPV-testing
1.11 Evaluering og forskning
1.12 HPV-vaksine

1.1 Historikk

Screening mot livmorhalskreft startet allerede på 1950-tallet, men den var uorganisert. Etter flere utredninger og enkelte forsøk på organisert masseundersøkelse startet man i november 1991 en systematisk registrering av alle cytologiske prøver tatt fra livmorhalsen uansett kvinnens alder.

Datatilsynet ga Kreftregisteret 14.06.1991 en midlertidig konsesjon til å opprette et person­register i forbindelse med prøveprosjektet. Fra 1991 til 1994 ble det foretatt en landsdekkende registrering av alle prøver. Denne registreringen dannet grunnlaget for å sende påminnelser til kvinner som ikke hadde tatt prøve de siste tre årene.

Samtidig ble det i perioden 1992-94 gjennomført et prøveprosjekt i Sør-Trøndelag og Vestfold med utprøving av et organisert screeningprogram basert på påminnelser, og med en evaluering av programmets organisering.

Livmorhalsprogrammet ble etablert som et landsdekkende, koordinert program for kvinner i alderen 25-69 år i 1995. Det ble gitt fornyet og midlertidig konsesjon for et personregister fra januar 1995 og frem til 1998, da konsesjonen ble gjort permanent.

Fra 01.01.2002 ble Kreftregisterforskriften implementert. Den regulerer i dag driften av Livmorhalsprogrammet.

1.2 Rådgivningsgruppen for Livmorhalsprogrammet og Styringsgruppen

Rådgivningsgruppen

I forskningsrapport nr. 1-2000, «Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft i Norge- evaluering av programmet 1992-1998», ble det anbefalt å opprette en tverrfaglig rådgivningsgruppe. Rådgivningsgruppen ble opprettet oktober 2001.

Gruppens mandat som ble utarbeidet og godkjent av Helsedirektoratet skal sikre at Livmorhalsprogrammet drives i tråd med målsettingen, evaluere resultater og gi tilbakemelding til Livmorhalsprogrammet og til Helsedirektoratet. 

Rådgivningsgruppen skal med utgangspunkt i resultater fra Livmorhalsprogrammet, og med basis i evidensbasert praksis og publiserte undersøkelser, vurdere effektiviteten av screeningalgoritmene og -metodene regelmessig, og forestå revisjon av Kvalitetsmanualen med jevne intervaller.

Mandat (rev 12.11.2013):
Helsedirektoratet har utarbeidet et nytt mandat for Livmorhalsprogrammet etter innspill fra Rådgivningsgruppen og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Mandatet er godkjent av HOD.

Rådgivningsgruppen har rådgivende funksjon og tilbyr Livmorhalsprogrammet råd, innspill og vurdering i følgende saker:

  • Kvalitetssikring av Livmorhalsprogrammet, herunder å utarbeide og oppdatere en Kvalitetsmanual som bl.a. skal inneholde krav til prøvetaking, forsendelse av prøver, diagnostisering, svarrapportering til rekvirent og Kreftregisteret, samt Kreftregisterets oppfølging av prøvesvar og tilbakemelding til kvinnene.
  • Oppdatering av kvalitetsmanualen hvert 5. år.
  • Innføring/endring av nye rutiner/ny teknologi/nye tester som inngår i Programmet.
  • Revisjon av remissene i Livmorhalsprogrammet.
  • Om resultatene i Livmorhalsprogrammet er i samsvar med målsettingen basert på fortløpende orientering. Gi råd om eventuelle tiltak.
  • Skriftlig informasjon fra Programmet til rekvirentene, laboratoriene og kvinnene.

Rådgivningsgruppen bør tilstrebe å gi enhetlige råd. Ved uenighet i enkeltsaker, skal dissens synliggjøres ved opptelling og resultatet skal dokumenteres i møtereferatet.

Rådgivningsgruppen skal ha medlemmer fra Den Norske Patologforening, Norsk Forening for Klinisk Cytologi, Norsk Gynekologisk Forening, Norsk Forum for Gynekologisk Onkologi, Norsk forening for allmennmedisin, Videreutdanningen i klinisk cytologi for bioingeniører (NTNU), Bioingeniørfaglig institutt, Norsk forening for epidemiologi, Norsk Forening for medisinsk Mikrobiologi, Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus og Kreftforeningen.

Medlemmene utpekes av de respektive fagmiljøene/institusjonene. Fagpersoner med spesialkompetanse kan oppnevnes på samme vilkår som representanter fra foreningene. 

Medlemmene oppnevnes for fire år med mulighet for reoppnevning i fire nye år, men med maksimum åtte års funksjonstid. Helsedirektoratet utnevner leder av Rådgivningsgruppen blant gruppens medlemmer, etter forslag fra gruppen.

Ledelsen for Livmorhalsprogrammet ved Kreftregisteret rapporterer Rådgivningsgruppens virksomhet til Helsedirektoratet ved oversendelse av en Årsrapport med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet.

Styringsgruppen

Styringsgruppen for livmorhalsprogrammet ble opprettet i Helsedirektoratet i 2009 på oppdrag fra HOD.

Sammensetning av styringsgruppen

Styringsgruppen ledes av Helsedirektoratet som har sekretariatsfunksjon for gruppen. Direktør for Kreftregisteret er fast medlem i styringsgruppen.

Øvrige medlemmer oppnevnes etter forslag fra de fire RHF-ene og fra Den norske legeforeningen ved Norsk forening for allmennmedisin.

Leder for Livmorhalsprogrammet kan møte som observatør i styringsgruppen.

Styringsgruppen bør ha personer med følgende kompetanse/fagbakgrunn: fastlege/allmennlege, patolog/cytolog og gynekolog.

Brukerperspektivet skal ivaretas.

Alle RHF-ene skal være representert i styringsgruppen.

Roller og ansvar

Styringsgruppen har det overordnende ansvaret for at Livmorhalsprogrammet holder høy faglig kvalitet. Dette innebærer vurderinger av aspekter knyttet til blant annet datagrunnlag, algoritme for testing, testmetoder, informasjon og etiske aspekter.

Styringsgruppen har det overordnede ansvaret for at Livmorhalsprogrammet på best mulig måte bidrar til redusert insidens, mortalitet og morbiditet av livmorhalskreft, samt at pasientrettigheter blir godt ivaretatt.

Styringsgruppen skal ta initiativ til å utrede endringer i programmet, og skal ta stilling til rådene som kommer fra Rådgivningsgruppen.

Videre kan styringsgruppen anbefale at det igangsettes eksterne evalueringer av programmet ved behov. Styringsgruppen har en rådgivende funksjon overfor Helsedirektoratet og Kreftregisteret, samt overfor de ulike aktørene som har ansvar for deler av Livmorhalsprogrammet.

Helsedirektoratet formidler og gir råd til Helse- og omsorgsdepartementet om saker og spørsmål som angår Livmorhalsprogrammet, basert på råd fra styringsgruppen.

Mandat styringsgruppen

Screening mot livmorhalskreft

 

1.3 Screening

Screening er et helseforebyggende tiltak der et stort utvalg av befolkningen undersøkes for å oppdage en bestemt sykdom eller tilstand.

Screening vil si at man ved hjelp av enkle tester undersøker friske individer for på den måten å kunne avdekke en tilstand, som ennå ikke har gitt symptomer.

Forutsetninger for å starte et screeningprogram:

  1. Tilstanden skal være et viktig helseproblem.
  2. Tilstandens naturlige forløp skal være tilstrekkelig kjent.
  3. Tilstanden skal ha en symptomfri fase som kan detekteres.
  4. Det må finnes en sikker, presis og validert test.
  5. Kriterier og prosedyrer for videre oppfølging av testpositive må være definert.
  6. Testmetoden skal være akseptabel for målgruppen.
  7. Det må finnes tiltak eller behandling som gir bedre effekt i tidlig stadium enn ved klinisk diagnostikk.
  8. Tiltak/behandling må være etablert og godt dokumentert.
  9. Tiltak/behandling skal være akseptable for målgruppen.
  10. Screeningprogrammet skal redusere sykdomsspesifikk dødelighet eller sykelighet av tilstanden.
  11. Helsegevinstene må være større enn de negative effektene.
  12. Personvern og juridiske aspekter må være ivaretatt.
  13. Screeningprogrammet skal være akseptabelt fra et etisk perspektiv.
  14. Informasjon om deltagelse i screeningprogrammet må være kunnskapsbasert og bidra til informerte valg.
  15. Screeningprogrammet skal tilfredsstille kravene til kostnadseffektivitet.
  16. Det må foreligge en plan for ledelse, kvalitetssikring og evaluering av programmet.

Revisiting Wilson and Jungner in the genomic age: a review of screening criteria over the past 40 years

Cancon Guide - Improving cancer control

 

1.4 Målsetting for Livmorhalsprogrammet

Målsettingen for Livmorhalsprogrammet er å redusere insidens og dødelighet av livmorhalskreft gjennom et systematisk, kvalitetssikret, populasjonsbasert screeningprogram for kvinner i screeningalder. Alle kvinner i målgruppen skal ha et likeverdig screeningtilbud.

Dekningsgraden i livmorhalsprogrammet bør være over 80 %.

Dersom målsettingen ikke oppnås, bør mulige årsaker identifiseres og tiltak iverksettes. Det kan for eksempel være aktuelt med informasjonstiltak eller tilrettelegging for bestemte grupper kvinner.

Livmorhalsprogrammet gjennomførte i 2015 en randomisert studie for å undersøke om oppmøte med tid og sted er noe kvinner ønsker. Impact of scheduled appointments on cervical screening participation in Norway: a randomised intervention

I 2015 startet Kreftforeningen og Det Nye en kampanje rettet mot unge kvinner, «#Sjekk deg-kampanjen». Unge kvinner har et lavt oppmøte til screening. Kampanjen får innspill og resultater fra Livmorhalsprogrammet. Dette er en kampanje som skal videreføres.

Facebook-siden «Kreftsjekken», en egen side for Mammografiprogrammet og Livmorhalsprogrammet, gjennomfører kampanjer rettet mot fylker med lavt oppmøte, 25-åringer når informasjonsbrevet sendes ut etc.

Kreftregisteret jobber med flere studier for å kartlegge årsaker til lavt oppmøte og hvordan oppmøtet kan økes.

Det tilstrebes færrest mulig unødige prøver. En grov indikator kan være det totale prøvevolumet. Dersom prøvevolumet overstiger 500 000 prøver, bør det vurderes om det skyldes en økning av prøver som ikke er i tråd med programmets retningslinjer.

1.5 Lovgrunnlag

Kreftregisterforskriften er en forskrift til Helseregisterloven. Forskrift om melding av livmorhalskreft er en forskrift til Helsepersonelloven. Livmorhalsprogrammet reguleres av disse.

Lovdata: Kreftregisterforskriften

Lovdata: Melding om livmorhalskreft

 

1.6 Organisering av Livmorhalsprogrammet

Livmorhalsprogrammet er et samarbeid mellom HOD, Helsedirektoratet, Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi), landets patologi- og mikrobiologiavdelinger, prøvetakere og seksjon for livmorhalsscreening, som er en enhet i Kreftregisteret.

 

Klikk for større bilde.

 

Figur 1: Organisering av Livmorhalsprogrammet

1.7 Følgende registre danner basis for organisering og evaluering av Livmorhalsprogrammet

Landets patologi- og mikrobiologiavdelinger, offentlige og private, sender en kopi av alle sine aktuelle prøveresultater til Livmorhalsprogrammet hver måned.

Gynekologiske avdelinger og private gynekologer sender informasjon om behandling av premaligne lidelser i cervix til Livmorhalsprogrammet. 

Til sammen 17 patologiavdelinger besvarer cytologiske livmorhalsprøver, 19 diagnostiserer histologi og 16 avdelinger (både mikrobiologi- og patologiavdelinger) utfører HPV-testing.

43 gynekologiske avdelinger og privatpraktiserende gynekologer rapporterer utredning og behandling av premaligne lidelser i livmorhalsen.

Livmorhalsprogrammet har utarbeidet særskilte spesifikasjoner for overføring av resultater til Kreftregisteret. Fra 2015 har to patologiavdelinger overført data elektronisk. Det gjenstår fortsatt en del arbeid før alle laboratorier kan overføre data elektronisk.

Rapportering av utredning og behandling av premaligne lidelser i livmorhalsen meldes på eget meldeskjema (” CIN-skjema”). Skjemaet er tilpasset elektronisk overføring, og i 2016 rapporterte de fleste avdelinger og gynekologer elektronisk.

Cytologiregisteret (fra november 1991) inneholder opplysninger fra all cervixcytologisk prøvetaking, også normale funn, tatt fra livmorhalsen fra kvinner over 16 år.

Histologiregisteret (fra januar 2002) inneholder alle svar fra histologiske prøver tatt fra livmorhalsen, inkludert alle godartede (benigne) forandringer.

HPV-registeret (fra juli 2005) inneholder opplysninger om all HPV-testing fra livmorhalsen.

CIN-registeret (fra januar 1997) inneholder data om oppfølging og behandling av forstadier til kreft i livmorhalsen (histologiske prøver).

Kreftregisterets Insidensdatabase (fra 1951) inneholder informasjon om all invasiv kreft.

Reservasjonsregisteret inneholder informasjon om hvilke kvinner som har reservert seg mot brev og mot registrering av personopplysninger knyttet til negative funn.

Folkeregisteret, en kopi av Folkeregisteret sendes hver måned til Kreftregisteret.

Dødsårsaksregisteret, i de tilfellene kreft er oppgitt som dødsårsak, overføres en kopi av dødsmeldingene til Kreftregisteret.

1.8 Brevutsendelser

Alle resultatene registrert i Livmorhalsprogrammets screeningdatabaser danner grunnlag for utsendelse av brev til kvinner og leger. Det sendes påminnelse til kvinner når det er tid for ny prøve, anbefaling om oppfølging av lette celleforandringer og uegnet prøve når dette ikke er registrert, og brev til leger der Livmorhalsprogrammet mangler oppfølgingsresultater etter alvorlig cytologisk diagnose.

Informasjonsbrev til kvinner det året de fyller 25

Brevet gir en kort innføring i hvorfor det er viktig for unge kvinner å ta celleprøve, hvordan kvinnen skal få tatt en celleprøve, hvordan hun bør forberede seg og hvilke rettigheter hun har. Brevet sendes alle kvinner selv om hun har tatt prøve før.

Påminnelse/ Ny påminnelse

Cytologiregisteret, histologiregisteret, HPV registeret og Kreftregisteret insidensdatabase danner grunnlag for utsendelse av påminnelsesbrev til kvinner i alderen 26-69 år.

Påminnelse sendes 2 år og 10 måneder etter siste registrerte prøve. Dersom det ikke registreres prøve fra kvinnen i løpet av det neste året sendes en ny påminnelse.

Dersom det ikke registreres en prøve fra kvinnen i løpet av de tre neste årene vil det igjen sendes påminnelse. Brevene er en påminnelse til kvinnen om å bestille time for prøvetaking hos legen sin.

Kvinner som tar prøver regelmessig og innenfor anbefalt tidsintervall, vil aldri motta påminnelsesbrev. Kvinner som er registrert i reservasjonsregisteret vil heller ikke motta brev. 

Anbefaling om å få tatt celleprøven fra livmorhalsen på nytt

Av og til mottar laboratoriene prøver av teknisk dårlig kvalitet. Prøvetaker får da beskjed om å innkalle kvinnen til ny prøvetaking.

Hvis ny prøve ikke er registrert innen 9 måneder sender Livmorhalsprogrammet brev til kvinnen. Dette brevet sendes til kvinner i alle aldre.

Anbefaling om kontroll av celleprøve fra livmorhalsen

Kontrollprøve anbefales når prøven viser lette celleforandringer, eller en infeksjon med humant papilloma virus (HPV) i livmorhalsen.

Brev sendes til kvinner som ikke er blitt fulgt opp som anbefalt 12 måneder etter at prøven ble tatt. Dette brevet sendes til kvinner i alle aldre.

Manglende utredning av celleforandringer i livmorhalsen

Når en celleprøve viser celleforandringer som bør utredes videre, skal legen innkalle kvinnen til oppfølging og utredning innen tre måneder.

Dersom ikke nye prøver registreres, kontaktes laboratoriet som har undersøkt prøven, og ved behov prøvetaker. Dersom det fortsatt ikke er registrert en oppfølgingsprøve 13 måneder etter at livmorhalsprøven ble tatt, henvender Livmorhalsprogrammet seg direkte til kvinnen, og påpeker viktigheten av å få tatt en ny prøve.

Les mer om brevene fra Livmorhalsprogrammet her

 

1.9 Plikt til kvalitetssikring av Livmorhalsprogrammet

Kvalitetssikring skal være en kontinuerlig prosess i alt medisinskfaglig arbeid.

Helsepersonellovens (lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv.) formål er bl.a. å bidra til “sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten”. Den gjelder for helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp, jf. § 2.

Livmorhalsprogrammet er et forebyggende helsetilbud og må således betraktes som en helsetjeneste. Kravet til kvalitet er forankret i Helsepersonellovens § 4, hvoretter helsepersonell “skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet som kan forventes”.

I lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten mv. er kvalitetssikringsaspektet integrert i flere bestemmelser. I Kreftregisterforskriften § 4-2 er det gitt bestemmelser om informasjonssikkerhet og i § 4-3 plikt til internkontroll.

For å forbedre kvaliteten må Livmorhalsprogrammet sørge for kontinuerlig tilbakerapportering av resultater til sykehusene for lokalt kvalitetsarbeid, slik at uønsket variasjon i helsetjenesten reduseres, øke tilgjengeligheten av statistikk om hele pasientforløpet, videreutvikle kvalitetsmål som er vesentlig for forbedring av helsetjenesten, gjøre oppdatert nasjonal statistikk tilgjengelig så raskt som mulig.

Årsrapport

Fra 2009 har Livmorhalsprogrammet utgitt en årsrapport. Årsrapporten gjengir virksomheten ved fem hoved indikatorer; aktivitet, effektivitet, diagnostikk og behandling, laboratorieresultater og vaksineoppfølging.

Formålet med rapporten er å identifisere avvik så tidlig som mulig for rask intervensjon.

Se årsrapporter fra Livmorhalsprogrammet her

Audit, gjennomgang av alle tilfeller av livmorhalskreft

I 2015 gjennomførte Livmorhalsprogrammet for første gang en gjennomgang av alle krefttilfeller (fra 2013) med tidligere lavgradige og benigne celleprøver og histologiske preparater inntil fem år før diagnosetidspunkt.

Denne gjennomgangen gjøres nå årlig.

Resultatene av auditen vil første gang bli presentert i årsrapporten for 2016.  

Laboratorieresultater

Hvert år utarbeider Livmorhalsprogrammet en rapport som inneholder den enkelte patologiavdelings resultater for cytologi-, HPV- og histologidiagnostikk.

Rådgivningsgruppen kommenterer resultatene fra hver avdeling før det sendes tilbakemelding.

I brev til patologiavdelingene angis deres resultater, et landsgjennomsnitt og deres avvik fra dette gjennomsnittet. Livmorhalsprogrammet ber om kommentarer fra avdelingene dersom det foreligger avvik. Tilbakemeldingene fra avdelingene behandles i Rådgivningsgruppen.

De gynekologiske avdelingene og privatpraktiserende gynekologene som sender inn CIN-skjema, mottar oversikt over resultater fra CIN-registeret hvert år.

Resultatene behandles i Rådgivningsgruppen.

Utredning og videre oppfølging av kvinnen er avhengig av tidligere pasienthistorikk. Derfor er det viktig at den behandlende legen så vel som patologiavdelingen har tilgang til den enkelte kvinnes screeninghistorie, og kan følge gangen fra en kronisk HPV-infeksjon til høygradige celleforandringer og til diagnosen bekreftes på biopsi og evt. i konisat.

Livmorhalsprogrammet har jobbet med at laboratoriene skal få tilgang til kvinners prøvehistorikk siden 2014. Saken ligger i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Dersom leger (prøvetakere) ikke følger de anbefalte, faglige retningslinjene, vil laboratoriene i første omgang kunne gjøre vedkommende oppmerksom på dette og foreslå eventuelle tiltak.

Livmorhalsprogrammet bør orienteres ved vesentlige avvik, eller i saker som har prinsipiell betydning.

Sakene rapporteres videre til Rådgivningsgruppen for behandling. Vesentlige avvik som kommer i konflikt med helselovgivningen, må rapporteres til foretakets ledelser og/eller til tilsynsmyndighetene.

1.10 Bruk av HPV tester i screeningprogrammet

HPV-test som primærscreeningsmetode

Høsten 2013 besluttet Helsedirektoratet, med godkjenning fra HOD, at HPV-test i primærscreening skulle innføres fra 2015 som et implementeringsprosjekt for kvinner i alderen 34-69 år i fylkene Rogaland, Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag. Helsedirektoratet overførte prosjektet til Kreftregisteret 01.02.14.

Implementeringen følger en randomisert innføring med to armer, en HPV-arm og en cytologi-arm. Kvinner som er i aldersgruppen 34-69 år, født på en partallsdag og bosatt i ett av de fire prøvefylkene (eller ev. i nye fylker som inkluderes), skal tilbys HPV-test i primærscreening med et fem års screeningintervall. Kvinner som er i aldersgruppen 34-69 år og født på en oddetallsdag skal tilbys dagens screeningprogram med cytologisk prøve hvert tredje år.

Implementeringen skal evalueres på gitte indikatorer og endepunkter, og prosjektet gjennomføres under kontrollerte forhold.

Mer informasjon om HPV-test som primærscreeningsmetode kan du lese her.

HPV test i sekundærscreening

I 2005 begynte man å teste kvinner med ASC-US og LSIL med HPV test og cytologi 6-12 mnd. etter prøvesvar (utsatt HPV triage).

Et nytt regulatorisk system for HPV-testing i sekundærscreening ble innført 01.01.2012. Her reguleres det blant annet hvilke krav som stilles til HPV-testene som skal brukes i Livmorhalsprogrammet.

I 2014 endret man algoritmen og begynte å teste første ASC-US/ LSIL prøven med HPV (refleks HPV triage).

Livmorhalsprogrammet har to ulike algoritmer for oppfølging av lavgradige eller usikre funn.

Kvinner i alderen 25 til 69 år anbefales å ta HPV-test som sekundærscreening, mens kvinner som er eldre eller yngre enn denne aldersgruppen kun følges opp med cytologi.

Mer informasjon om bruk av HPV-test i Livmorhalsprogrammet finnes her

1.11 Evalueringsrapporter og forskning

Etter opprettelsen av Livmorhalsprogrammet i 1995, er det foretatt flere evalueringer av ulike sider ved screeningvirksomheten:

  • Evaluering av hovedmålsettingen for programmet etter 10 års virksomhet. Haldorsen T., Skare G.B., Steen R., et al. [Cervical cancer after 10 years of nationally coordinated screening.] Tidsskr. Nor Laegeforen. 2008;128:682-5.
  • En rapport fra Rådgivningsgruppen i 2008 med foreløpige erfaringer etter innføring av regulert HPV-testing i 2005.
    Are Dalen et al. HPV-testing som sekundærscreening i Norge. Evaluering av prøveperiode 01.07.2005-31.03.2007. Rapport fra Rådgivningsgruppen for Livmorhalsprogrammet mot livmorhalskreft, Kreftregisteret, 2008.  
  • I 2007 ble det publisert en kvalitetsevaluering av kvinner diagnostisert med livmorhalskreft og med screeninghistorie bestående av cytologi med lavgradig dysplasi eller med prøver uegnet for diagnostikk.
    Anna M. Bofin et al. Papanicolaou Smear History in Women With Low-Grade Cytology Before Cervical Cancer Diagnosis. Cancer Cytopathology, Volume 111, Issue 4, pages 210–216, 25. August 2007
  • I 2008 presenterte Livmorhalsprogrammet en evaluering av muligheten for å endre screeningintervallet for kvinner over 50 år og for muligheten for å senke øvre aldersgrense ved screening.
    Tor Molden og Bente Kristin Johansen et al.: Livmorhalsprogrammet mot livmorhalskreft. En vurdering av konsekvensene av å senke øvre aldersgrense og av å endre screeningintervall for kvinner eldre enn 50 år. Kreftregisteret, Oslo, 2008. 
  • Det foreligger også et doktorgradsarbeid ved Jan Nygård fra 2005 (5) som hadde som formål å evaluere introduksjon av et koordinert screeningprogram og å vurdere endringer i programmets retningslinjer basert på resultater fra evalueringen. Innføringen av HPV som utsatt triage etter ASC-US, LSIL og uegnet prøve, baserte seg på resultater fra doktorgradsarbeidet.
    Jan F. Nygård. Effectiveness of Cervical Cancer Screening. An epidemiological study based on register data from a population-based co-ordinated cervical cancer screening programme. Faculty of Medicine, University of Oslo


Livmorhalsprogrammet sine rapporter er utarbeidet på bakgrunn av europeiske retningslinjer.
European guidelines for quality assurance in cervical cancer screening. Second edition. International Agency for Research on Cancer. European Communities 2008. (Rev 2014)

Data som brukes til evaluering og forskning følger til enhver tid gjeldende lover og forskrifter.

1.12 HPV vaksine

Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) er et tilbud til jenter i 7. klasse gjennom barnevaksinasjonsprogrammet fra skoleåret 2009/2010.

I en toårsperiode fra 1. november 2016 får jenter født 1991 og senere tilbud om gratis HPV-vaksine (midlertidig opphentingsvaksinasjonsprogram).

Kommunehelsetjenesten har plikt til å tilby vaksine til dem som omfattes av vaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet, og har ansvar for å kjøpe inn og distribuere vaksiner.

Vaksinerte kvinner anbefales fortsatt å delta i livmorhalsprogrammet.

Mer informasjon om HPV-vaksinen finnes på Folkehelseinstituttets hjemmeside 

 

Tilbake til Kvalitetsmanualen