Fordeler og ulemper ved screening
Fordeler ved å delta i screening mot livmorhalskreft:
Med en livmorhalsprøve er det mulig å avdekke forstadier til livmorhalskreft, og livmorhalskreft i et tidlig stadium. Internasjonale studier viser at kvinner som tar livmorhalsprøve regelmessig kan redusere risikoen for å utvikle livmorhalskreft i løpet at livet med mer enn 80 % (1). Uten livmorhalsscreening viser beregninger at det ville vært tre ganger så mange tilfeller av livmorhalskreft i Norge.
Kvinner som deltar i Livmorhalsprogrammet følges opp etter retningslinjer som er utarbeidet av norske spesialister på bakgrunn av nasjonale og internasjonale erfaringer og studier. Kvinner med unormale prøveresultat følges tett av helsevesenet. Ingen testopplegg er 100 % sikre. Det vil alltid være noen få kvinner som får livmorhalskreft til tross for regelmessig screeningdeltakelse, men hos disse kvinnene oppdages sykdommen ofte på et tidligere stadium som gir et enklere behandlingsforløp og mindre komplikasjoner samt bedre overlevelse (2).
Ulemper ved å delta i screening mot livmorhalskreft:
Livmorhalsscreeningen greier ikke å fange opp alle tilfeller av celleforandringer, og noen kvinner utvikler kreft selv om de har deltatt i programmet som anbefalt, og fått beskjed om at det ikke er funnet noe unormalt på deres prøve.
Av 10.000 prøver som har blitt tolket som normale, er det ett til to tilfeller der det blir påvist kreft før tiden er inne for ny prøve.
Livmorhalsprøven blir tatt med en gynekologisk undersøkelse. Enkelte kvinner opplever prøvetakingen som ubehagelig.
Av alle livmorhalsprøver som analyseres viser 5-7 % celleforandringer som må følges opp. Noen utredes med en gang, men andre følges opp med ny livmorhalsprøve etter 1-2 år. Denne ventetiden kan innebære engstelse.
Det er viktig å vente med å ta ny prøve som anbefalt da en stor del av de uklare eller lette celleforandringene kan ha gått tilbake av seg selv ved tidspunktet for oppfølgningsprøven.
Utredning av alvorlige celleforandringer innebærer en undersøkelse der man ser på livmorhalsen med et slags kolposkop (kolposkopi) og en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen. Vevsprøvetaking kan medføre blødning, oppleves som ubehagelig og gi lette smerter.
Halvparten av de som utredes anbefales behandling. Behandlingen er kirurgisk fjerning av det unormale vevet i livmorhalsen. Det er normalt med vaginal blødning i opptil en uke etter behandling. Behandlete kvinner har forhøyet risiko for prematur fødsel. Av de behandlete kvinnene er det 2-11% av fødslene som er premature (3, 4). Når man behandler tar man derfor hensyn til graviditetsønske, og fjerner mindre vev som igjen minsker risikoen for tidlig fødsel.
Hvert år behandles mellom 6000 og 7000 kvinner for alvorlige celleforandringer for å forebygge utvikling av livmorhalskreft. Uten behandling kan opptil en tredjedel av de høygradige forstadiene utvikles til livmorhalskreft (5).
Referanser:
- IARC. Screening for squamous cervical cancer: duration of low risk after negative results of cervical cytology and its implication for screening policies. IARC Working Group on evaluation of cervical cancer screening programmes. Br Med J (Clin Res ed) 1986;293:659-64.
- Andrae B, Andersson TM, Lambert PC, Kemetli L, Silfverdal L, Strander B, Ryd W, Dillner J, Törnberg S and Sparén P. Screening and cervical cancer cure: population based cohort study. BMJ 2012;344:e900.
- Castañon A, Brocklehurst P, Evans H, Peebles D, Singh N, Walker P, Patnick J and Sasieni P for the PaCT Study Group. Risk of preterm birth after treatment for cervical intraepithelial neoplasia among women attending colposcopy in England: retrospective-prospective cohort study. BMJ 2102;345:e5174.
- Albrechtsen S, Rasmussen S, Thoresen S, Irgens LM and Iversen OE. Pregnancy outcome in women before and after conisation: population based cohort study. BMJ 2008;337:a1343.
- McCredie MRE, Sharples KJ, Paul C, Baranyai J, Medley G, Jones RW and Skegg DCG. Natural history of cervical neoplasia and risk of invasive cancer in women with with cervical intraepithelial neoplasia 3: a retrospective cohort study. Lancet Oncol 2008;9:425-34.
