Fordeler og ulemper ved screening

Internasjonale studier viser at kvinner som får tatt celleprøve regelmessig hvert tredje år, kan redusere livstidsrisikoen for å utvikle livmorhalskreft med mer enn 80 %.

Fordeler ved å delta i screening mot livmorhalskreft:

(1) Etter en enkelt celleprøve kan risikoen for å utvikle livmorhalskreft i de følgende 5 årene reduseres med omtrent 50 %.(2) Ingen testopplegg er 100 % sikre. Det vil alltid være noen få tilfeller som inntreffer til tross for at en screeningprøve har blitt tatt. Men de få kvinner som utvikler kreft etter at ha deltatt i screening vil ha en lavere dødelighet av sykdommen i hovedsak fordi sykdommen da oppdages på et tidligere stadium.(3)

Ulemper ved å delta i screening mot livmorhalskreft:

For å oppnå fordelene med screening må en selv bestille time hos sin lege og bruke av sin arbeids- eller fritid, tidstap. Enkelte kvinner opplever også prøvetakingen som ubehagelig.
Av alle celleprøver som analyseres viser 5 av 100 prøver celleforandringer. Av disse er 2 så alvorlige at videre undersøkelser anbefales og de resterende 3 viser uklare celleforandringer som må følges opp med ny celleprøve om 6-12 måneder. En stor del av de uklare celleforandringene har gått tilbake av seg selv ved tidspunket for oppfølgningsprøven. Dette kan innebære engstelse for kvinner som venter på videre utredning og også for kvinner som må følges opp for uklare celleforandringer.
Den videre utredningen av alvorlige celleforandringer består av en undersøkelse av livmorhalsen med et rørformet instrument (kolposkop). Samtidig tas det ofte en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen. Vevsprøvetaking kan medføre blødning, oppleves som ubehagelig og gi lette smerter.
Halvparten av de som går til videre utredning, 1 av 100 som har tatt screeningprøve, konstateres å ha behandlingstrengende forstadier til kreft. Behandlingen er kirurgisk fjerning av det unormale vevet i livmorhalsen. Det er normalt med vaginal blødning i opp til en uke etter behandling. Undersøkelser har vist forhøyet risiko for prematur fødsel hos kvinner behandlet for forstadier til livmorhalskreft. Den ekstra risikoen for prematuritet som kan tilskrives behandling for forstadier til livmorhalskreft ligger mellom 2-11 per 100 fødsler hos behandlete kvinner.(4,5) Uten behandling kan opp til en tredjedel av de høygradige forstadiene utvikles til livmorhalskreft.(6)

 

  1. IARC. Screening for squamous cervical cancer: duration of low risk after negative results of cervical cytology and its implication for screening policies. IARC Working Group on evaluation of cervical cancer screening programmes. Br Med J (Clin Res ed) 1986;293:659-64.

  2. Lönnberg S, Ahti Anttila, Luostarinen T, Nieminen P. Age-specific effectiveness of the Finnish cervical cancer screening programme. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2012;21:1354-61.

  3. Andrae B, Andersson TM, Lambert PC, Kemetli L, Silfverdal L, Strander B, Ryd W, Dillner J, Törnberg S and Sparén P. Screening and cervical cancer cure: population based cohort study. BMJ 2012;344:e900.

  4. Castañon A, Brocklehurst P, Evans H, Peebles D, Singh N, Walker P, Patnick J and Sasieni P for the PaCT Study Group. Risk of preterm birth after treatment for cervical intraepithelial neoplasia among women attending colposcopy in England: retrospective-prospective cohort study. BMJ 2102;345:e5174.

  5. Albrechtsen S, Rasmussen S, Thoresen S, Irgens LM and Iversen OE. Pregnancy outcome in women before and after conisation: population based cohort study. BMJ 2008;337:a1343.

  6. McCredie MRE, Sharples KJ, Paul C, Baranyai J, Medley G, Jones RW and Skegg DCG. Natural history of cervical neoplasia and risk of invasive cancer in women with with cervical intraepithelial neoplasia 3: a retrospective cohort study. Lancet Oncol 2008;9:425-34.