image

Til fastlegen

Det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft sender ut de første invitasjonene i 2021. Fastlegen er ikke direkte involvert i screeningprogrammet, men kan bli en viktig støtte for den enkelte deltager i beslutningsprosessen.

Det er viktig at deltagerne til tarmscreeningprogrammet forstår hva en screeningdeltagelse vil bety for dem. Hver enkelt deltager vil få tilsendt informasjon om dette. Enkelte screeningdeltagere kan komme til å be om hjelp fra fastlegen for å kunne ta et godt informert valg om deltagelse i Tarmscreeningprogrammet. 

Dette er screeningprogrammet:

  • Deltagere blir invitert ved 55 års alder
  • De første invitasjonene sendes ut i 2021
  • Tilbudet innføres gradvis for å unngå press på koloskopikapasiteten
  • Det er ikke bestemt i hvilke områder av landet screening blir tilbudt først eller i hvilken rekkefølge screeningtilbudet skal breddes ut
  • Målsettingen er å gjøre tilbudet landsdekkende innen 2024
  • Det er ikke mulig å melde seg på eller bli henvist til Tarmscreeningprogrammet
  • Man kan ikke velge screeningmetode selv
  • Man kan reservere seg mot deltagelse

Test for blod i avføringen

I starten av programmet vil standard metode være test for blod i avføringen annethvert år fra deltagerne er 55 til 65 år gamle (maksimalt 5 ganger). Testen som benyttes er en immunologisk test som er spesifikk på humant blod. Den enkelte deltager får test-utstyret tilsendt i posten og returnerer det i ferdig frankert returkonvolutt. Fastlegen blir ikke involvert i distribusjon eller retur av prøvetakingsutstyr. Alle avføringsprøvene blir analysert på Akershus universitetssykehus. Man trenger ikke forberede seg før man tar avføringsprøven; det er ikke nødvendig med diettrestriksjoner eller endring i bruk av faste medisiner (inkludert blodfortynnende medikamenter).


I avføringsprøven måles mengden hemoglobin per gram avføring med en forhåndsdefinert grense for positiv test på 15 mikrogram Hb/gram avføring. Dersom testen har en verdi under denne grensen, får screeningdeltageren beskjed om normal prøve (digital post eller ordinært brev). Deltageren får da tilsendt et nytt test-kit etter 2 år.


Dersom testen er positiv på blod, får screeningdeltageren informasjon om dette samtidig med oppsatt time til koloskopi på sitt lokale helseforetak. Hvilket sykehus innenfor et HF som skal utføre koloskopiene, er ennå ikke avgjort. Når man har vært til koloskopi, går man ut av screeningprogrammet og får ikke tilsendt flere test-kit. Ved behov for kontroller eller oppfølging, vil dette skje i regi av den ordinære helsetjenesten ved helseforetaket.

Koloskopi som screeningmetode

Det er et mål at alle 55-åringer etter hvert skal få tilbud om koloskopi som screeningmetode i stedet for test for blod i avføringen. Koloskopi som screening skal kun utføres én gang. Overgangen fra avføringstest til koloskopi skal skje gradvis over flere år. Hvem som blir tilbudt hvilken metode blir tilfeldig bestemt, avhengig av koloskopikapasiteten på det lokale HF. Man kan ikke selv velge screeningmetode

Fastlegens rolle

Fastlegen får epikrise fra en eventuell koloskopiundersøkelse, men ikke svaret på avføringstesten.
Den viktigste rollen til fastlegen i tarmscreeningprogrammet blir å være en rådgiver for den enkelte deltager ved spørsmål.

Fordeler og ulemper

Tarmscreening er en balanse mellom fordeler og ulemper. Risikoen for å dø av tarmkreft i løpet av 10 år for en frisk 55-åring er 0,34% (3-4 av 1000 personer). Effekten av tarmscreening med test for blod i avføringen eller koloskopi er ikke kjent i detalj, men vi antar at tarmkreft-dødeligheten kan reduseres med minst 25%. Dette betyr at 1 av de 1000 som inviteres til screening kan unngå å dø av tarmkreft i løpet av 10 år hvis de deltar i screeningprogrammet.


Men tarmscreening har også ulemper. 1 av 4 opplever moderat eller sterk smerte ved koloskopi. 1 - 7 av 1000 som koloskoperes får en alvorlig komplikasjon som blødning eller perforasjon. Dødsfall ved koloskopi er veldig sjelden.

Hvem bør ikke delta i screeningprogrammet?

Pasienter som

  • har hatt tarmkreft tidligere
  • allerede er i et kontrollopplegg pga polypper i tarmen eller inflammatorisk tarmsykdom

skal ikke delta i screeningprogrammet, men følges allerede opp av helsetjenesten. Dette får deltagerne informasjon om når de blir invitert.

Fordi koloskopi er en invasiv undersøkelse, må balansen mellom mulige fordeler og ulemper alltid vurderes. Listen under er ikke komplett, men å fraråde screening bør vurderes ved:

  • Pågående cellegiftbehandling eller stråleterapi for kreftsykdom
  • Alvorlig hjertesykdom (NYHA klasse III og IV) eller lungesykdom
  • Kunstig hjerteklaff i mitralposisjon og livslang antikoagulasjon
  • Koronarsykdom som har krevd innleggelse siste 3 mndr
  • Cerebrovaskulær hendelse siste 3 mndr
  • Personer med livslangt behov for pleie- eller omsorgstjeneste

Deltagerne må kontakte screeningsenteret

I tarmscreeningprogrammet har vi ingen informasjon om deltakerens tidligere helsetilstand. En deltaker som skal til koloskopi i screeningprogrammet får informasjon om å ta kontakt med screeningsenteret på forhånd dersom de:​

  • bruker blodfortynnende behandling (som for eksempel Marevan, Eliquis,
  • Pradaxa, Xarelto, Plavix og Effient, Lixiana)). Acetylsalisylsyre kan du bruke som vanlig.
  • har hjertestarter eller pacemaker
  • har kronisk hjerte-, lunge- eller nyresykdom
  • er, eller nylig har vært, under behandling for alvorlig sykdom
  • har nedsatt almenntilstand eller er pleietrengende
  • bruker medisiner for diabetes
  • har påvist smittsom sykdom eller vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 mnd

Falsk negativ prøve

En avføringsprøve kan være falsk negativ. Testen som brukes i screeningprogrammet har en sensitivitet for tarmkreft på ca 75%. Det betyr at testen ikke oppdager 1 av 4 krefttilfeller. Dersom din pasient har testet negativt for blod i avføringen i Tarmscreeningprogrammet men likevel viser symptomer på tarmkreft er det derfor viktig at dette utredes og eventuelt henvises videre på vanlig måte, selv om det er kort tid siden testen ble tatt.

Falsk positiv prøve

Avføringstesten som brukes i screeningprogrammet er spesifikk på humant blod. Det skal lite blod til før testen blir positiv. Hos om lag 40% av deltakerne som koloskoperes etter en positiv avføringstest, finner man verken polypper eller tarmkreft, og testen oppfattes som falsk positiv. Dette blir forklart til deltakeren både i forkant av koloskopien og i forbindelse med koloskopiundersøkelsen. En falsk positiv prøve krever ingen videre oppfølging i helsetjenesten. Det er ikke indikasjon for øvre endoskopi hos disse deltakerne.

Hvis pasienten har symptomer

Screening er undersøkelse av presumptivt friske mennesker. Dersom en pasient har symptomer fra mage-/tarmtraktus, skal vedkommende ikke vente på innkalling til screening, men utredes og eventuelt henvises til videre undersøkelse på vanlig måte.