Hvorfor prosjektet er viktig

  • Tarmkreft er blant våre hyppigst forekommende kreftformer blant menn og kvinner med mer enn 4000 nye tilfeller per år. D
  • For tarmkreft er 5 års overlevelse på ca. 60 prosent. Det betyr at 6 av 10 personer diagnostisert med tarmkreft er i live 5 år etter de fikk diagnosen.
  • Symptomer ved tarmkreft opptrer ofte på et sent stadium, når prognosen etter operasjon er usikker eller dårlig, og stråling og cellegift har begrenset effekt.
  • De fleste land i Europa har innført eller planlegger innføring av tarmscreening i tråd med EUs anbefalinger
  • Det er ikke avklart hvilken screeningtest som er best i et folkehelseperspektiv. Derfor tester vi ut to alternativer mot hverandre: En test for usynlig blod i avføringen (iFOBT/FIT) som utføres hjemme og oppdager ca. seks av ti tarmkrefttilfeller, og en "kikkertundersøkelse" av nedre del av tykktarmen (sigmoidoskopi) som gjennomføres på sykehus og oppdager ca. syv av ti tilfeller. 
  • Forprosjektet og et eventuelt senere nasjonalt screeningprogram har som målsetting å ha et vedvarende kritisk blikk på virksomheten og prøve ut alternative screeningmetoder og strategier for hele tiden å optimalisere helsetilbudet.

Positive ringvirkninger av forprosjektet

  • Det er opprettet flere utdanningsstillinger for legespesialister (LIS-stillinger) for å styrke spesialistkompetansen på fordøyelsessykdommer generelt og koloskopi spesielt.

  • Med samme målsetting er Helse Sør-Østs regionale senter for opplæring i gastrointestinal endoskopi opprettet ved Oslo Universitetssykehus. Det er en betydelig underkapasitet på koloskopi i Norge. Helsedirektoratet har oppfordret de regionale helseforetakene til å få ned ventetidene til skopi og vurdere opprettelse av skopørskoler.

  • Det tidligere screeningprosjektet NORCCAP (Resymé av artikler i publikasjonsliste) førte blant annet til opprettelse av det etterhvert landsdekkende kvalitetssikringsprogrammet Gastronet som har som målsetting å kartlegge, sikre og forbedre kvaliteten på mage-tarmundersøkelser for pasienter.

  • Det vil ta tid å bygge opp et screeningprogram. Kapasiteten på koloskopier er for liten i Norge i dag og det tar tid å trene opp fagfolk på dette. Det samme gjelder for andre fagområder som et screeningprogram vil være helt avhengig av - f.eks. spesialister som skal vurdere vevsprøvene som taes.