Koloskopi

Det utføres ca 100 000 koloskopier hvert år i Norge. Dette regnes som ”gullstandarden” – det vil si den beste tilgjengelige metoden for utredning av symptomer som kan stamme fra tykk- og endetarm.

Ved koloskopi benyttes samme type instrument som ved sigmoidoskopi: en myk, tynn, bøyelig ”tarmkikkert” (koloskop) som føres opp gjennom tarmen via endetarmsåpningen. Tarmens indre (slimhinnen) vises på en skjerm, og man kan ta vevsprøver og utføre behandlinger gjennom koloskopet – for eksempel fjerne polypper.


Foto: www.cancercare.ns.ca


For å kunne se slimhinnen godt nok, må hele tykktarmen rengjøres på forhånd. Denne prosedyren er litt mer omstendelig enn ved sigmoidoskopi. Det finnes flere midler som brukes til tarmtømming og tømmingsregimer. Vanligvis inntar man et tømmingsmiddel som røres ut i vann og drikkes i to omganger, halvparten ettermiddagen dagen før og halvparten på morgenen selve undersøkelsedagen.

Mange syns at tømningsregimet er det verste ved koloskopi. Selve undersøkelsen går helt fint for de aller fleste, men omkring en av fire personer opplever en følelse av oppfylthet og noe kortvarige knipsmerter.

Undersøkelsen varer ca. 20 minutter – men kan ta betydelig lengre tid særlig hvis det påvises mange eller store polypper som skal fjernes. Som oftest er det ikke behov for avslappende eller smertestillende medisiner under undersøkelsen, men det kan gis ved behov. I så fall blir det begrensninger på virksomhet resten av dagen – man kan blant annet ikke kjøre bil.

Akkurat som ved sigmoidoskopi kan polypper fjernes ved koloskopi – det vil si uten operasjon. Ved fjerning, spesielt av store polypper, kan det oppstå blødninger eller gå hull på tarmen (ved ca. en av 500-1000 polyppfjerninger). Slike komplikasjoner behandles vanligvis umiddelbart og under selve undersøkelsen, men noen kan trenge observasjon på sykehus 1-2 dager.