Om forebyggende undersøkelser

Masseundersøkelser mot kreft (screening) har til hensikt å oppdage krefttilfeller eller forstadier til kreft før sykdommen har spredt seg. Da har behandlingen bedre forutsetninger for å lykkes.

I 2001 ble Kreftregisteret utpekt av Sosial- og helsedepartementet til å være et nasjonalt screeningsenter i Norge. Per i dag har instituttet ansvar for drift av nasjonale screeningprogram mot brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft.

Les mer om Mammografiprogrammet, Livmorhalsprogrammet og Tarmcreeningprogrammet.

Forutsetninger for å ta i bruk masseundersøkelser:

Kreftscreening, også kalt masseundersøkelser, har til hensikt å oppdage forstadier til kreft eller kreft før det gir plager eller symptomer. Det er likevel ikke slik at vi kan, eller bør, sette i gang screening for alle kreftformer. Det er noen forutsetninger som bør være på plass før vi tar i bruk screening på kreftområdet.

WHO publiserte i 1968 en liste med 10 forutsetninger som bør være oppfylt for å starte screening. I 2014 foreslo Helsedirektoratet i Norge å utvide disse med seks nye kriterier. Noen av kriteriene er:

Sykdommen må utgjøre et viktig helseproblem for samfunnet.
Sykdommen må kunne oppdages ved en test før den gir symptomer. Det er viktig å være klar over at denne testen ikke stiller noen diagnose, men sorterer tilsynelatende friske personer i to grupper: de som sannsynligvis ikke har sykdommen og de som bør utredes videre.
Det må finnes en behandling for tidlig oppdaget sykdom, slik at tidlig diagnose gir bedre leveutsikter for pasienten.
Helsevesenet må ha kapasitet til å behandle alle som får en diagnose i en masseundersøkelse på en god måte.

Vil du lese mer om forutsetninger for kreftscreening, kan du blant annet finne dette i Cancer in Norways special issue 2020 (Side 12)

Denne siden er under utvikling.