Mammografisk tetthet

Mammografi kan gi informasjon om mammografisk tetthet. Det er ikke mulig å se eller kjenne utenpå brystet om det er tett eller fettrikt, og mammografisk tetthet har heller ingen sammenheng med brystets størrelse.

Publisert 24.9.16, sist oppdatert 6.6.19

Mammografisk tetthet er et begrep som sier noe om kjertelvevet som finnes i et bryst. I dagligtale forenkles begrepet gjerne til at man snakker om hvorvidt man har "tette bryst" eller ikke, eller om man har mye eller lite tett kjertelvev. 

Den mammografiske tettheten hos en kvinne kan endre seg gjennom livet. Hos de aller fleste reduseres mammografisk tetthet med alderen, og brystene blir mer fettrike. Bruk av hormoner kan øke den mammografiske tettheten.

På mammografibilder vises kjertelvevet i brystet som ulike gråtoner. Tett kjertelvev framstilles som hvite eller lysegrå områder, mens fettvevet fremstår som svart eller mørkegrått. Bildet nedenfor viser økende grad av tetthet fra A til D, der A er mest fettrikt, og D har tettest kjertelvev.

Bilde: The Radiology assistant, Mammography - Breast Imaging Lexicon

Betydningen av mammografisk tetthet

Utfordringen med mammografisk tette bryst er at svulster i brystet også kan være hvite eller lyse på bildene. Det betyr at når kjertelvevet er tett, så kan en svulst bli skjult, og muligheten for å oppdage brystkreft kan reduseres.

Forskning viser i tillegg at kvinner med mammografisk tette bryst har 4-6 ganger høyere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner med fettrike bryst (1).

En studie fra Mammografiprogrammet har funnet at bare en liten andel (om lag 5 %) av de screenede kvinnene i programmet hadde blitt vurdert til å ha svært tett kjertelvev i brystet (1).

Hvordan måles mammografisk tetthet, og hvordan kan informasjonen brukes?

Mammografisk tetthet blir per i dag vanligvis vurdert indivuduelt av røntgenlegene ved at de ser på mammografibildene og klassifiserer dem ved hjelp av en en firedelt skala. Tetthet kan også vurderes med andre bildeteknikker som ultralyd og MR, men man kan ikke se eller kjenne om et bryst er mammografisk tett.

Studier har vist at slike subjektive målemetoder gir store variasjoner fordi røntgenlegene vurderer tettheten i brystet forskjellig. Det har derfor vært vanskelig å benytte tetthetsverdier som annet enn en generell indikator for risiko for å utvikle brystkreft.

Dagens usikre og tidkrevende målemetoder er en viktig årsak til at rutinemessig registrering av mammografisk tetthet per i dag ikke er innført som en del av Mammografiprogrammet.

Kvinner som deltar i programmet vil derfor ikke få rutinemesssig informasjon om mammografisk tetthet etter gjennomført screeningundersøkelse.

For kvinner som gjennomgår tilleggsundersøkelser for å avklare mistenkelige funn på mammografibildene, vurderes og registreres mammografisk tetthet som en del av den utvidede undersøkelsen fordi det kan være relevant for vurderingen av et mistenkelig funn og for eventuell operasjon av brystet.

Vil informasjon om tetthet tas i bruk i framtiden?

Det finnes nå leverandører som har utviklet helautomatiske systemer for registrering av tetthet. Disse vil kunne gi mer objektive mål enn de vurderingene røntgenlegene har mulighet for å gjøre.

I Mammografiprogrammet testes slik helautomatisk tetthetsregistrering ut ved fire av landets 16 brystdiagnostiske sentre. Hensikten er å finne ut om de nye, automatiske målemetodene kan skille mellom høy og lav tetthet på en presis og sikker nok måte til at man kan skille ut de kvinnene som har svært høy tetthet og som kanskje bør tilbys et tilpasset screeningopplegg  - for eksempel ved at de tilbys andre screeningmetoder, som ultralyd, i tillegg til mammografi.

Status per i dag er at det fortsatt ikke er funnet målemetoder som effektivt og sikkert nok kan skille mellom kvinner med høy og lav mammografisk tetthet på en måte som gir flere fordeler enn ulemper i et populasjonsbasert screeningprogram som Mammografiprogrammet.

At mammografisk tetthet endrer seg over tid - det vil si at brystene som oftest blir mindre mammografisk tette med økende alder, og at tettheten også påvirkes av en rekke faktorer som både er, og ikke er, knyttet til risiko for brystkreft, vanskeliggjør det hele. Det forskes mye på temaet både i Norge og internasjonalt.

Forskning

I Mammografiprogrammet er det gjennomført flere studier for å undersøke betydningen av mammografisk tetthet, blant annet gjennom et doktorgradsarbeid som ble fullført i 2017.

En omtale av resultatene fra dette doktorgradsarbeidet finner du her.

Referanser

1) Moshina N. Understanding the role of mammographic density in a population based breast cancer screening program: A step towards stratified screening for breast cancer in Norway? Doktorgradsarbeid. Oslo, Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, 2017.