Ofte stilte spørsmål
Her kan du finne svar på ofte stilte spørsmål i Mammografiprogrammet.
Sist oppdatert:
Hvordan får jeg endret eller avbestilt timen min?
Kontakt det lokale brystdiagnostiske senteret dersom du vil endre eller avbestille timen din - kontaktinformasjonen finner du her.
Jeg har nettopp fylt 50 år - når blir jeg invitert?
Alder ved første invitasjon kan variere fra 48-53 år. Variasjonen i alder skyldes at kommuner inviteres i en bestemt rekkefølge i løpet av en to-års periode. Du kan se her for å finne ut hvilke årskull som nå inviteres i ditt distrikt, og når din kommune/krets står for tur.
Mine venninner har fått invitasjon – skal jeg også ha?
Dersom du er født i et av de årskullene som nå får invitasjon i ditt distrikt, vil du få invitasjon. Du kan se på denne oversikten for å finne ut hvilke årskull som inviteres i ditt distrikt.
Mammografibussen står nå i mitt distrikt – vil jeg også få invitasjon?
Dersom du er født i et av de årskullene som nå får invitasjon i ditt distrikt, vil du få invitasjon. Du kan se på denne oversikten for å finne ut hvilke årskull som inviteres i ditt distrikt.
Gjør mammografi vondt?
Mange forbinder mammografi med ubehag eller smerte, men studier har vist at kvinner i Mammografiprogrammet ikke syns mammografi er så vondt lengre. På en skala fra 0 til 10 har kvinnene gitt en gjennomsnittlig score på om lag 2,5 i sin vurdering av hvor vond undersøkelsen var.
Noen kan likevel oppleve ubehag eller smerte, spesielt de som fra før har vondt i skuldre og/eller nakke. Si fra hvis dette gjelder deg, så radiografen kan tilpasse undersøkelsen for å unngå unødvendig ubehag.
Hvis du menstruerer og har spesielt ømme bryst i enkelte perioder, kan det være lurt å unngå mammografi akkurat da.
Selv om du har opplevd en vond mammografiundersøkelse tidligere, trenger ikke opplevelsen å bli den samme neste gang du tar mammografi. Snakk med radiografen som skal gjennomføre undersøkelsen.
Årsaken til at vi må legge press på brystene i noen sekunder mens bildene tas, er at det er nødvendig for å få god bildekvalitet og lavere stråledose til brystet.
Hvordan kan jeg stanse eller starte opp igjen invitasjonene?
For å stanse eller starte opp igjen invitasjoner til Mammografiprogrammet, kan du benytte vår elektroniske løsning, sende oss e-post eller fylle ut et papirskjema.
Hvilke opplysninger lagres om meg, og hvordan kan jeg reservere meg mot slik lagring?
Dette finner du utfyllende informasjon om på Mammografiprogrammets informasjonsside om personvern og reservasjon.
Kan jeg velge hvor jeg vil ta mammografiundersøkelsen?
Du må ta mammografiundersøkelsen ved et oppmøtested som er knyttet til brystsenteret du tilhører. Om du tilhører et brystsenter som har flere oppmøtesteder, vil du vanligvis kunne bytte mellom disse etter avtale. For eksempel vil kvinner i Follo kunne ta mammografiundersøkelsen enten i Ski eller Lillestrøm.
Hvilket brystsenter du tilhører, bestemmes av din folkeregistrerte adresse, og følger i hovedsak tidligere fylkesgrenser (dvs. fylkesgrenser før 2020). Oversikt over brystsenter og tilhørende oppmøtesteder finner du her.
Dette betyr at for eksempel kvinner fra Drammen som pendler til Oslo, ikke kan ta mammografiundersøkelsen i Oslo, men må møte i Drammen. Tilsvarende må kvinner fra områdene Sogn og Fjordane ta mammografiundersøkelsen i Førde – de kan ikke møte i Bergen, selv om dette nå er innenfor samme fylke Vestland.
Bakgrunnen for systemet er at Mammografiprogrammet er lagt opp etter hvor kvinner har sin folkeregistrerte adresse, og at de 17 brystsentrene i Norge har bestemte geografiske opptaksområder som gjelder for mammografiscreeningen.
Hvorfor tilbys mammografi bare hvert annet år?
For kvinner i alderen 50-69 år som har gjennomsnittlig risiko for brystkreft og ikke har symptomer på brystkreft, regnes det som tilstrekkelig å ta mammografi hvert annet år. Dette er basert på erfaringer fra mammografiscreening i andre europeiske land, og er også i tråd med de europeiske anbefalingene for mammografiscreening.
Hvorfor er Mammografiprogrammet kun for kvinner 50-69 år?
Studier har vist at dødeligheten av brystkreft reduseres når kvinner screenes regelmessig med mammografi, og den mest overbevisende effekten er for aldersgruppen 50-69 år. Dette er årsaken til at norske helsemyndigheter gir tilbudet til denne aldersgruppen.
Ny dokumentasjon viser imidlertid at organisert screening kan redusere dødeligheten av brystkreft også for kvinner i alderen 45-49 år og 70-74 år. Kreftregisteret mener mulighetene for å utvide målgruppen i Mammografiprogrammet bør vurderes og utredes for norske forhold. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som tar en beslutning om eventuell utvidelse av programmet. For å lese mer om dette, se her.
Hva med meg som er over 70 år - skal jeg fortsette å ta mammografi?
Det er ikke noe organisert screeningprogram for kvinner over 70 år i Norge og heller ingen offentlig anbefaling om at symptomfrie kvinner skal ta mammografi etter denne alder. Du bør likevel fortsatt være oppmerksomme på forandringer i brystene, og kontakte fastlege dersom du får symptomer som kan være brystkreft. Symptomer på brystkreft kan du lese om for eksempel på helsenorge.no.
Grunnen til at kvinner over 70 år ikke omfattes av Mammografiprogrammet, er at effekten av regelmessig mammografi for symptomfrie kvinner har vært best dokumentert for kvinner 50 til 69 år. Les mer om bakgrunnen for aldersgruppen her.
Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk ba i 2019 helsemyndighetene vurdere en utvidelse av aldersgruppene i Mammografiprogrammet. Saken er til vurdering i Helsedirektoratet. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som må ta en eventuell beslutning om utvidelse av programmet.
Det er blitt hevdet i media at mammografiscreening fører til ”falsk kreft” og at friske kvinner opereres for brystkreft – er dette sant?
Friske kvinner opereres ikke for brystkreft; det er alltid vevsprøver, mikroskopisk undersøkt av spesialisert lege (patolog), som sammen med bildediagnostikk er grunnlag for diagnose og behandling av brystkreft.
Det som er sant, er at noen svulster vokser langsomt og andre vokser raskt. Det innebærer at det hos en kvinne kan oppdages en brystkreftsvulst som ikke ville gitt symptomer uten deltagelse i screening. Svulsten vokser i slike tilfeller så langsomt at kvinnen dør av andre årsaker før den ellers ville blitt oppdaget.
Dette kalles for overdiagnostikk, og må ikke forveksles med at diagnosen er feil. Problemet er at man ikke har mulighet til å skille ut svulstene som utvikler svært langsomt. Når brystkreft oppdages, blir den derfor alltid behandlet fordi man ikke kan ta sjansen på å ”vente og se”.
Les mer på siden om fordeler og ulemper ved mammografiscreening.
Hva skjer hvis jeg får påvist brystkreft ved mammografiundersøkelsen?
Dersom resultatene fra etterundersøkelsen skulle vise brystkreft eller forstadier til brystkreft som trenger behandling, er du sikret rutinemessig oppfølging ved det brystdiagnostiske senteret du tilhører. Dette innebærer samtale med kirurg og sykepleier, og planlegging av videre behandling og eventuelle ytterligere undersøkelser.
Jeg er tidligere operert for brystkreft – skal jeg delta i Mammografiprogrammet?
Kontrolloppleggene etter brystkreftoperasjon varierer, og det er derfor viktig at du følger det opplegget du har fått av din behandlende lege. For noen kvinner betyr det at de ikke skal delta i programmet i noen år. Dersom Mammografiprogrammet brukes som en del av kontrollopplegget, betaler du vanlig pasientbetaling på 275 kroner for undersøkelsen. Beløpet inngår ikke i frikortordningen. Reiseutgifter dekkes av den enkelte.
Hvorfor tilbys ikke ultralyd?
Ultralyd regnes som en supplerende undersøkelse til mammografi. Det er de to røntgenlegene som vurderer mammografibildene dine som avgjør om det er behov for å kalle deg tilbake for tilleggsundersøkelser som ultralyd eller annet.
Er stråledosen skadelig?
Hver enkelt mammografiundersøkelse gir svært lav stråledose, og helserisikoen ved mammografi anses som liten.
Du kan lese mer om helserisiko ved røntgendiagnostikk, inkludert mammografi, på nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Du kan lese utdypende informasjon om fordeler og ulemper ved mammografiscreening på våre nettsider.
Jeg har brystkreft i familien - når bør jeg begynne å ta mammografi?
Mammografiprogrammet er for kvinner i alderen 50-69 år. Dersom du har mistanke om arvelig forhøyet risiko for brystkreft i familien, bør du snakke med fastlegen din. Fastlegen kan eventuelt henvise deg til medisinsk-genetisk avdeling for din helseregion for veiledning og vurdering av risiko for brystkreft.
Jeg har fått invitasjon til Mammografiprogrammet, men har nettopp tatt mammografi et annet sted. Hva skal jeg gjøre?
Dersom det er seks måneder eller mindre siden forrige undersøkelse, bør timen din sannsynligvis utsettes. Ring det lokale brystdiagnostiske senteret for ytterlige informasjon og avtale.
Hva koster det å delta?
Det koster 287 kroner å delta i Mammografiprogrammet. Dette er en pasientbetaling som ikke inngår i frikortordningen.
Reisekostnader må du dekke selv. Mammografiundersøkelsen inngår ikke i ordningen for pasientreiser.
Om lag 3 av 100 kvinner som møter i Mammografiprogrammet, blir kalt tilbake for tilleggsundersøkelser på grunn av mammografifunn eller symptomer på brystkreft. I slike tilfeller betaler du en egenandel til brystsenteret. Denne egenandelen inngår da i frikortordningen, og reisekostnader dekkes etter gjeldende regler.
Hva hvis jeg har operert inn brystprotese?
Du kan fint møte i Mammografiprogrammet med brystproteser.
Både bildetaking og bildevurdering er vanskeligere når det er proteser i brystet, men vi følger tilpassede prosedyrer for bildetaking ved proteser for å få best mulig resultat. Kompresjonen tilpasses den enkelte, og det er lav risiko for at protesen skades under billedtakingen.
Kvinner med brystproteser må oftere gjennomføre tilleggsundersøkelser.
Hvor sikker er mammografi?
Mammografi avdekker ikke alle forandringer i brystene. Brystkreft kan også oppdages mellom undersøkelsene. Oppdager du forandringer, må du kontakte fastlegen din og eventuelt bli henvist til nærmeste brystdiagnostiske senter. Dette gjelder selv om du nylig har vært til mammografi.
Får jeg invitasjon til Mammografiprogrammet dersom jeg har skiftet kjønn?
Mammografiprogrammet sender tilbud om deltakelse på bakgrunn av fødselsnummer, og utsendelse av invitasjoner forutsetter at mottakeren er registrert som juridisk kvinne i folkeregisteret. Det er altså kun personer som er registrert som kvinne som får invitasjon til å delta i Mammografiprogrammet.
Andre må eventuelt kontakte sin lege for å få en henvisning til mammografi.
Mer om fødselsnummer og endring av juridisk kjønn:
Det følger av folkeregisterloven at alle personer som er eller har vært bosatt i Norge, er født i Norge eller har fått tildelt fødselsnummer eller d-nummer, registreres i folkeregisteret. Alle som er bosatt eller født i Norge, tildeles et fødselsnummer ved første gangs registrering i folkeregisteret. Fødselsnummer kan også tildeles norske statsborgere bosatt i utlandet. For andre personer kan det tildeles et d-nummer etter regler fastsatt i forskrift.
Fødselsnummeret består av elleve siffer. De seks første sifrene er personens fødselsdato i rekkefølge to siffer for dag, to for måned og to for år. De fem siste sifrene er individsiffer og kontrollsiffer. Det tredje siste sifferet i fødselsnummeret opplyser om en er registrert som kvinne eller mann i folkeregisteret. D-nummer er bygget opp på samme måte, likevel slik at første siffer er tillagt fire.
Norske fødselsnumre er altså kjønnsspesifikke og har to kategorier; kvinne eller mann.
Fra 1. juni 2016 trådte lov om endring av juridisk kjønn i kraft. Denne loven innebærer at du, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret. Mer informasjon om dette finnes på helsenorge.no.
Fødselsnummeret skal endres når fødselsdato eller kjønn endres, eller dersom det er besluttet i medhold av reglene i politiloven kapittel II a om fiktiv identitet. Se nærmere bestemmelser i folkeregisterloven §§ 1-2 og 2-2.
Det er skattekontoret som fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer i folkeregisteret. Hjemmelen for dette finnes i folkeregisterforskriften § 2-2. Folkeregisterforskriften gir utfyllende bestemmelser om registreringspliktige personer og tildeling og endring av identifikasjonsnummer.
Hva er "tette bryst", og hva betyr det for mammografiundersøkelsen?
Når man snakker om "tette bryst", eller mammografisk tetthet, sier man noe om kjertelvevet som finnes i brystet. Mammografi kan gi informasjon om tetthet i brystet. Hos kvinner med mye tett kjertelvev i brystet kan det være vanskelig å oppdage brystkreft fordi svulster kan skjules i det tette kjertelvevet.
Både graden av tetthet og mengden kjertelvev er forskjellig for hver enkelt kvinne. Dette forandrer seg også ofte over tid - den mammografiske tettheten reduseres vanligvis med økende alder.
En studie fra Mammografiprogrammet har funnet at bare en liten andel (om lag 5 %) av kvinnene som deltok i programmet ble vurdert til å ha svært tett kjertelvev. Mer informasjon om mammografisk tetthet finner du her.
Er det anbefalt å delta i Mammografiprogrammet etter rekonstruksjon av bryst med eget vev?
Hvis du har et bryst som er rekonstruert med eget vev, eller protese etter å ha fjernet hele brystet, trenger ikke dette brystet å sjekkes for brystkreft. Det er heller ikke behov for radiologisk kontroll av brystveggen hvis hele brystet er fjernet. Men hvis du har et gjenværende bryst etter en brystkreftdiagnose , skal du følge det kontrollopplegget du har fått av din behandlende lege.
Kontrolloppleggene kan variere, så for noen kvinner betyr dette at de ikke skal delta i Mammografiprogrammet i noen år fordi de går i separate kontrollopplegg. For andre kan det bety å delta i screeningen hvert annet år, og i separat kontrollopplegg året i mellom.
Hvis du er usikker på hva som gjelder for deg, bør du kontakte din behandlende lege eller fastlegen.
Informasjonen her er basert på retningslinjer i det nasjonale handlingsprogrammet for brystkreft, som utgis av Helsedirektoratet: https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/brystkreft/screening-og-tidlig-diagnostikk-av-brystkreft
Informasjon
Org.nr. 983 744 516
Kreftregisteret bruker cookies
Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring
