Dette forsker vi på

Her finner du oppsummeringer av forskningsartikler fra Mammografiprogrammet, publisert av ansatte på Kreftregisteret og i programmet, der bakgrunn, hovedfunn og studienes betydning og overføringsverdi blir kort beskrevet.

Oversikten omfatter publikasjoner fra 2014 og fremover

Om prosessindikatorer og brystkompresjon 

Juni 2017, Moshina N et al. Is breast compression associated with breast cancer detection and other early performance measures in a population-based breast cancer screening program? Breast Cancer Res Treat 2017.

Innen mammografi kan brystkompresjon vurderes med hensyn på to parametere: kompresjonskraft og -press. Kompresjonskraft brukes for å redusere brysttykkelsen, for å gi god bildekvalitet og tilstrekkelig stråledose. Kompresjonspress benyttes for å vurdere brystkompresjon særlig med hensyn på opplevelsen av smerte og ubehag. Kompresjonspress beregnes som en ratio mellom kompresjonskraft og brystets areal.

Hensikten med studien var å analysere prosessindikatorer i Mammografiprogrammet ut fra kompresjonskraft og -press brukt på screeningundersøkelser, som et bidrag til å etablere evidensbaserte retninglinjer for optimale verdier av kompresjonskraft og –press i mammografiscreening. 

Les mer her. 

Om kompresjonskraft og stråledose i Mammografiprogrammet

Mars 2017. Waade et al; Compression force and radiation dose in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. 

Kompresjonskraft brukes innen mammografi for å redusere tykkelsen på brystet, siden det skal føre til optimal bildekvalitet og stråledose. I denne aktuelle studien er kompresjonskraft og stråledose ved ulike brystsentre i Mammografiprogrammet sammenlignet. Hensikten er å ta et første skritt mot å etablere evidensbaserte retningslinjer for hva som er optimal kompresjonskraft i Mammografiprogrammet, da slike retningslinjer ikke finnes per i dag.

Les mer her.

Om bruk av brystfantomer for å teste automatiserte tetthetsmålinger

Februar 2017. Waade et al: Development of a phantom to test fully automated breast density software - A work in progress

Mammografisk tetthet sier noe om forholdet mellom kjertel- og fettvev i brystet. Kvinner med høy mammografisk tetthet har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner med fettrike bryst, i tillegg til at svulstene kan være vanskeligere å oppdage i bryst med høy mammografisk tetthet.

Automatiske programvarer måler brystets mammografiske tetthet ut i fra mammogrammet. For å kunne benyttes i praksis må disse målingene være pålitelige og nøyaktige. Og for å teste de automatiske programvarene bør man bruke fantomer, dvs. fysiske modeller, men ingen slike fantomer er tilgjengelige i dag. Målet med denne studien var å lage brystlignende fantomer for å teste en av de automatiske programvarene.

Les mer her.

Om kompresjonskraft i Mammografiprogrammet

Januar 2017, Waade et al: Compression forces used in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Br J Radiol. 2017 Jan 19 

Kompresjonskraft brukes innen mammografi for å redusere tykkelsen på brystet, for å gi optimal bildekvalitet og stråledose. Forskere i Mammografiprogrammet gjennomfører nå studier for å fremskaffe evidens for hva som er optimal bruk av kompresjonskraft i mammografiscreening. Denne studien sammenlignet hvilken kompresjonskraft som ble benyttet på venstre bryst i front- og side projeksjoner for brystsentrene, mammografiapparater innenfor brystsenteret og radiografer.

Les mer her.

Om bruk av hormonbehandling

November 2016. Roman M et al.: Postmenopausal Hormone Therapy and Breast Cancer Prognostic Characteristics: A Linkage between Nationwide Registries.

Det finnes overbevisende dokumentasjon på at bruk av hormonbehandling øker risikoen for brystkreft. Likevel er effekten som ulike hormonbehandlinger har på risikoen for brystkreft, målt ut fra prognostiske faktorer som histologisk grad, lymfeknutestatus, tumorstørrelse og hormonreseptorstatus, i stor grad ukjent.

Les mer her.

Om forekomst og overdiagnostikk

Oktober 2016. Van Luijt PA et al.: Breast cancer incidence trends in Norway and estimates of overdiagnosis.

En kraftig økning i forekomst av brystkreft ble observert i tiden rundt oppstarten av Mammografiprogrammet. Introduksjonen av mammografiscreening og bruk av hormonbehandling kan til dels forklare denne økningen. Screening fører til overdiagnostikk, noe som er direkte knyttet til overbehandling. I denne studien ble trender i brystkreftforekomst evaluert, i tillegg til at raten av overdiagnostikk ble estimert ved bruk av MISCAN-modellen.

Les mer her.

Om oppmøte i Mammografiprogrammet

September 2016. Sebuødegård S et al.: Oppmøte i Mammografiprogrammet

I et organisert screeningprogram er det kostnadseffektivt at et høyt antall av de inviterte kvinnene møter. Det kan da forventes en tilsvarende høy dødelighetsreduksjon, forutsatt at mammografiscreeningen reduserer brystkreftdødeligheten. Målsettingen med studien var å beskrive tall for oppmøte og oppmøtemønster i det offentlige Mammografiprogrammet for perioden 2007-2014, etter tid, fylke og alder. 

Les mer her.

Om komprimert brysttykkelse:

Juni 2016. Waade GG et al.: Impact of errors in recorded compressed breast thickness measurements on volumetric density classification using volpara v1.5.0 software. 

Mammografisk tetthet er en sterk risikofaktor for brystkreft. Verktøy for å måle volumetrisk tetthet bruker den registrerte komprimerte brysttykkelsen i sine kalkuleringer, men nøyaktigheten i disse målingene kan variere. I kvalitetssikringen av disse målingene tolereres typisk en unøyaktighet på ±5 mm mellom registrert og målt brysttykkelse. Målet med studien var å undersøke om unøyaktigheter i registrert komprimert brysttykkelse påvirker klassifiseringen av volumetrisk brysttykkelse, og om nåværende kvalitetskontroll er tilstrekkelig for å vurdere mammografisk tetthet. 

Les mer her.

Om fordeler og ulemper ved mammografiscreening

Mars 2016. Hofvind S et al.: Balancing the benefits and detriments among women targeted by the Norwegian Breast Cancer Screening Program.

Ved hjelp av en fordel-ulempe ratio kan man beskrive forholdet mellom antall liv reddet fra brystkreftdød, og antall kvinner som er epidemiologisk overdiagnostiserte, det vil si kvinner diagnostisert med brystkreft som antas ikke ville blitt oppdaget dersom kvinnen ikke hadde deltatt i mammografiscreening. Formålet med studien var å estimere en slik ratio ved hjelp av resultater fra tidligere studier på brystkreftdødelighet og epidemiologisk overdiagnostikk for inviterte og deltagende kvinner i Mammografiprogrammet.

Les mer her.

 

Om falske positive resultater

Feb. 2016. Roman M et al.: Risk of breast cancer after false-positive results in mammographic screening.

Kvinner som innkalles til tilleggsundersøkelser etter mammografiscreening uten å få diagnostisert brystkreft anses å ha fått et falskt positivt screeningresultat. Studier har rapportert en høyere risiko for brystkreft senere i livet blant kvinner som har opplevd et falskt positivt resultat. I denne studien ble det utført analyser ved hjelp av data fra mammografiprogrammene i Danmark, Norge og Spania for å evaluere risikoen for screeningoppdaget brystkreft blant kvinner med falske positive resultater, sammenlignet med kvinner med negative screeningresultater.

Les mer her

 

Om tilbakemelding av kvalitetsindikatorer

Feb. 2016. Hofvind S et al.: Audit feedback on reading performance of screening mammograms: An international comparison.

Effektiviteten til mammografiscreening avhenger av ytelsen til utstyr og utøvere, og av tyderens evne til å oppfatte og tolke unormale funn på mammogrammene. Kontinuerlig opplæring og tilbakemelding for å vurdere, vedlikeholde og forbedre ferdigheter i tolkning er nødvendig, og i noen land er det etablert systemer for en slik tilbakemelding på kvalitetsindikatorer, kalt audit feedback. En web-basert undersøkelse ble sendt til medlemmer av The International Cancer Screening Network (ICSN) for å undersøke hvordan og hvorfor slike tilbakemeldinger benyttes i screeningprogrammer for brystkreft.

Les mer her

 

Om hormonterapi og risiko for brystkreft

Feb. 2016. Roman M et al.: Postmenopausal hormone therapy and the risk of breast cancer in Norway.

Mange studier har nå vist at kombinert østrogen-progestin-terapi (EPT) er assosiert med en høyere risiko for brystkreft sammenlignet med preparater som kun inneholder østrogener (ET). Effekten av ulike preparater, måter å administrere preparatene på, regimer og doser er mindre undersøkt. Denne studien undersøkte effekten av hormonterapi med ET, EPT og tibolone på risikoen for brystkreft, ved hjelp av informasjon fra Reseptregisteret og Kreftregisteret. Studieperioden var fra 2004–2009.

Les mer her

 

Om positiv prediktiv verdi og mammografisk tetthet

Jan. 2016. Moshina N et al.: Positive predictive values by mammographic density and screening mode in the Norwegian Breast Cancer Screening Program.

Positiv prediktiv verdi (PPV) i mammografiscreening samsvarer med sannsynligheten for at kvinner med en positiv screeningundersøkelse har brystkreft. PPV er ansett som et kvalitetsmål på radiologenes ytelse, og dermed en indikator for effektiviteten til screeningprogrammer. Mammografisk tetthet sier noe om andelen fibroglandulært vev i brystet som visualiseres i mammogrammet. Mammografisk tetthet har vist seg å redusere sensitiviteten ved tyding og dermed til screeningprogrammet. PPV etter mammografisk tetthet, screeningtype (digital eller analog mammografi) og alder ved screening ble undersøkt ved hjelp av data innsamlet i Mammografiprogrammet, i tillegg til antall kvinner som må tilbakekalles eller gjennomgå en invasiv prosedyre for å oppdage ett tilfelle av brystkreft (omvendt PPV).

Les mer her

  

Om deteksjonsmetode - originalartikkel

Nov. 2015. Hofvind S et al.: Mode of detection: an independent prognostic factor for women with breast cancer

Asymptomatisk, screeningoppdaget brystkreft har vist fordelaktige prognostiske og prediktive tumorkarakteristikker sammenlignet med symptomatisk brystkreft (intervallkreft eller brystkreft oppdaget utenfor screening). Tidspunktet der tumorutviklingen stanses/svulsten diagnostiseres er viktig for utfallet av sykdommen. I studien ble overlevelse av brystkreft og risiko for å dø av brystkreft blant kvinner med screeningoppdaget brystkreft og symptomatisk brystkreft undersøkt. Analysene var justert for prognostisk og prediktiv tumorkarakteristikk.

Les mer her.

 

Om mål på nøyaktighet - originalartikkel

Nov. 2015. Domingo L et al.: Cross-national comparison of screening mammography accuracy measures in U.S., Norway, and Spain.

USA har, i motsetning til europeiske land som Norge og Spania, ikke et organisert screeningprogram for brystkreft – kvinnene screenes opportunistisk. Her bestemmer kvinnene i større grad selv både screeningintervall og alder ved start av screening. I denne studien ble data fra mammografiscreening i Norge, Spania og USA sammenlignet ut i fra mål på nøyaktighet i screeningprosessen: sensitivitet, spesifisitet og positiv prediktiv verdi (PPV). PPV-1 indikerer andelen brystkrefttilfeller blant de etterundersøkte, mens PPV-2 indikerer andelen brystkrefttilfeller blant de som har fått utført en nåleprøve.

Les mer her.

 

Om mammografisk tetthet- originalartikkel

Sep. 2015. Moshina N et al.: Mammographic density and histopathologic characteristics of screen-detected tumors in the Norwegian Breast Cancer Screening Program

Høy mammografisk tetthet kan maskere svulster i brystet. Dette kan resultere i forsinket diagnose, oversette svulster og redusert effektivitet av screeningprogrammet. Disse svulstene har ofte en dårligere prognose, reflektert i større tumorstørrelse, høyere histologisk grad og positive lymfeknuter. Studien undersøkte forholdet mellom mammografisk tetthet og histopatologisk tumorkarakteristikk blant kvinner screenet i Mammografiprogrammet.

Les mer her.

 

Om kirurgi - orginalartikkel

Juli 2015. Hofvind S et al: Women treated with breast conserving surgery do better than those with mastectomy independent of detection mode, prognostic and predictive tumor characteristics

Primær behandling av brystkreft er kirurgi med biopsi av vaktpostlymfeknute. Nye studier har konkludert at kvinner behandlet med brystbevarende kirurgi har bedre overlevelse enn de som får fjernet hele brystet (mastektomi). Mer kunnskap om dette temaet er nødvendig for å forstå hvordan sykdomsspesifikk overlevelse påvirkes av deteksjonsmetode, prognostiske og prediktive tumorkarakteristikker. Studiens mål var å undersøke dette for kvinner i målgruppen til Mammografiprogrammet.

Les mer her.

 

Om stråledoser - kommentarartikkel:

Des. 2014. Skaane P; Dose hysteria and concern about radiation exposure should not prevent women from undergoing life-saving mammography screening. 

Skaane skriver at eksponering av ioniserende stråling er en uheldig effekt ved mammografiscreening, og at estimater på risiko for stråleindusert brystkreft ofte får sensasjonspregede oppslag i media. Han skriver videre at studien til Hauge og medarbeidere viser at risikoen for å utvikle stråleindusert brystkreft på grunn av mammografiscreening hvert annet år er minimal. 

Les mer her

 

Om behandling av DCIS - originalartikkel:

Okt. 2014. Ponti A et al; ICSN DCIS Working group: International variation in management of screen-detected ductal carcinoma in situ of the breast.

Duktalt karsinoma in situ (DCIS) blir betraktet som et forstadium til brystkreft. Sykdommen blir diagnostisert hyppigere etter oppstart av mammografiscreening, både internasjonalt og i Norge. Hensikten med studien var å vurdere eventuelle variasjoner i hvordan screeningdetektert DCIS behandles innenfor ICSN-landene i perioden 2004-2008.

Les mer her.

 

Om falske positive screeningresultater - originalartikkel:

Sept. 2014. Roman M et al: The cumulative risk of false-positive screening results across screening centres in the Norwegian Breast Cancer Screening Program.

Innkalling til etterundersøkelse etter en screeningtest uten å detektere kreft kalles et falsk positivt screeningresultat, og er en ulempe ved mammografiscreening. Hensikten med studien var å undersøke variasjoner i falske positive screeningresultater mellom de brystdiagnostiske sentrene i Mammografiprogrammet.

Les mer her.  

 

Om omfanget av fordeleler og ulemper - originalartikkel:

Juli 2014. Paci E et al; EUROSCREEN Working Group:  European breast cancer service screening outcomes: a first balance sheet of the benefits and harms.

En ekspertgruppe utførte en omfattende evaluering av europeiske servicescreeningprogrammer for å kvantifisere fordeler og ulemper. Hovedresultatene presenteres her i et "balance sheet" med estimater på dødelighetsreduksjon, overdiagnostikk og falske positive screeningresultater.

Les mer her.

 

Om analog versus digital teknikk - originalartikkel:

Juli 2014. Hofvind S et al: Mammographic Performance in a Population-based Screening Program: Before, during, and after the Transition from Screen-Film to Full-Field Digital Mammography.

Digital mammografi (DM) hevdes å ha flere fordeler sammenlignet med analog mammografi (SFM), men studier har gitt noe motstridende resultater. Hensikten med studien var å sammenligne tidligindikatorer før, under og etter overgangen fra analog til digital mammografi i et populasjonsbasert screeningprogram.

Les mer her.

 

Om hvorfor forskere finner ulike resultater fra Mammografiprogrammet - kommentarartikkel:

Juni 2014. Falk RS: Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? 

Mammografiscreening har vært gjenstand for debatt i flere år, og forskere er uenige om omfanget av fordeler og ulemper ved mammmscreening. Ulike metodiske tilnærminger til hvordan effektene skal beregnes gjør at forskerne får forskjellige svar. Falk illustrerer hvordan seks nyere studier med data fra Mammografiprogrammet, basert på tilsynelatende samme datagrunnlag, kan resultere i svært forskjellige resultater.

Les mer her.

 

Om bruk av tomosyntese - originalartikkel:

Juni 2014. Skaane P et al: Two-View Digital Breast Tomosynthesis Screening with Synthetically Reconstructed Projection Images: Comparison with Digital Breast Tomosynthesis with Full-Field Digital Mammographic Images. 

Digital bryst-tomosyntese (DBT) er en ny mammografiteknikk som gir en tredimensjonal bildeframstilling av brystene. Det er utviklet metoder for å rekonstruere todimensjonale mammogrammer fra rådata som innhentes ved DBT (syntetiske todimensjonale mammogrammer).  I studien ble deteksjonsraten av brystkreft sammenlignet ved bruk av vanlige digitale og syntetiske mammogrammer, sammen med DBT.

Les mer her.

 

Om bruk av automatisert brystultralyd (ABUS) - orginalartikkel:

Mars 2014. Skaane P et al: Interpretation of automated breast ultrasound (ABUS) with and without knowledge of mammography: a reader performance study

Sensitiviteten til mammografi avhenger av brysttetthet hos kvinnen som undersøkes, og studier på kvinner med tette bryst har vist en sensitivitet på mindre enn 50%. Automatisert brystultralyd (ABUS) bruker tredimensjonale data slik at man kan få bilder i tre plan. I studien ble deteksjonsraten av brystkreft sammenlignet ved bruk av vanlige digitale og syntetiske mammogrammer, sammen med DBT.

Les mer her.

 

Om overdiagnostikk - originalartikkel:

Jan. 2014. Duffy SW et al: Trends in aggregate cancer incidence rates in relation to screening and possible overdiagnosis: A word of caution.

I mangel på egne data bruker forskere ofte estimater på forekomst av brystkreft før oppstart av screening og projiserer disse til screeningperioden for å finne eventuelle forskjeller mellom forventet og observert forekomst av brystkreft, og dermed anslå omfang av overdiagnostikk. Hensikten med studien var å benytte data fra Mammografiprogrammet til å vise hvorfor denne metoden er for enkel, og at individdata er nødvendig for å få pålitelige estimater. Tre ulike metoder for beregning av epidemiologisk definert overdiagnostikk sammenlignes.  

Les mer her.