Dette forsker vi på

Her finner du korte oppsummeringer av forskningsartikler fra Mammografiprogrammet, publisert av ansatte på Kreftregisteret og i programmet.

Siden er sist endret 16.4.18

Oversikten omfatter publikasjoner fra 2014 og fremover.

Artikler publisert i 2017


Månedlig oppmøte - short report

Tsuruda et al. Monthly variation in mammographic screening attendance in Norway.

Desember 2017, European Journal of Public Health

Bakgrunn: Rosa sløyfe-kampanjen, som gjennomføres i oktober hvert år, er vist å øke oppmøtet til mammografiscreening i USA. Det er ikke tidligere gjort studier på om det finnes en tilsvarende effekt i organiserte screeningprogrammer i Europa. Denne studien hadde til hensikt å utforske månedlig oppmøte i Mammografiprogrammet.

Hovedfunn: Studien er basert på data fra perioden 2005 til 2015, og viser at sannsynligheten for at en kvinne møter på sin invitasjon i Mammografiprogrammet er marginalt lavere i januar, februar, mars, august, september og desember, sammenlignet med oktober. 

Studiens betydning og overføringsverdi: Studien tyder på at Rosa sløyfe har en marginal effekt på oppmøtet i Mammografiprogrammet, men andre faktorer, som værforhold, kan også forklare de observerte variasjonene. En mulig forklaring er at invitasjonssystemet, som er basert på personlige invitasjoner med tid og sted hvert annet år, utjevner eventuelle effekter av Rosa sløyfe-kampanjen.


Brystkompresjon og mammografisk tetthet - originalartikkel

Moshina et al: Breast compression parameters and mammographic density in the Norwegian Breast Cancer Screening Programme.

November 2017, European Journal of Radiology

Bakgrunn: Brystkompresjon er et viktig tema i screeningprogrammet blant annet fordi kompresjonen radiografen velger å benytte kan påvirke bildekvalitet, stråledose og grad av opplevd ubehag eller smerte for kvinnen. Dette har igjen betydning for radiologene sin mulighet til å vurdere bildene, og for hvordan den enkelte kvinne opplever det å gjennomføre en mammografiscreening. Hensikten med denne studien var å utforske forholdet mellom ulike brystkompresjonsparameterne (kraft, trykk og tykkelse) og mammografisk tetthet målt med en automatisk programvare.

Hovedfunn: Forskerne fant en svak til moderat negativ samvariasjon mellom kompresjonstrykk og absolutt mengde tetthet i brystet. Det ble observert en moderat negativ samvariasjon mellom komprimert brysttykkelse og prosentvis andel tetthet i brystet. Disse observerte samvariasjonene ble understøttet av tilsvarende assosiasjoner i justerte regresjonsanalyser.

Studiens betydning og overføringsverdi: Resultatene fra denne studien tyder på når mammografisk tetthet blir målt med automatisk programvare, vil resultatene kunne påvirkes av brystkompresjonen som er brukt under mammografiundersøkelsen. Det er viktig å få mer kunnskap om dette, blant annet for å øke kunnskapen i det radiograffaglige miljøet i screeningprogrammet og for å kunne gjøre gode vurderinger ved eventuell innføring av automatiserte tetthetsmålinger i Mammografiprogrammet.


Innvandreres deltagelse i programmet - originalartikkel

Bhargava et al. Lower attendance rates in immigrant versus non-immigrant women in the Norwegian Breast Cancer Screening Programme.

Oktober 2017, Journal of Medical Screening

Bakgrunn: Mammografiprogrammet tilbyr brystkreftscreening med mammografi til kvinner i alderen 50-69 hvert annet år, med en målsetning om å oppdage brystkreft på et tidlig stadium. Studier fra andre land viser at innvandrerkvinner har lavere oppmøte til mammografiscreening enn befolkningen forøvrig. Denne studien hadde til hensikt å kartlegge innvandrerkvinners oppmøte til Mammografiprogrammet i perioden 1996 til 2015.

Hovedfunn: Innvandrerkvinner hadde lavere deltakelse i programmet enn resten av befolkningen. Blant kvinnene med norsk bakgrunn hadde 86 % vært til screening minst en gang, mens det tilsvarende tallet blant innvandrerkvinner var kun 67%. Kvinner fra de baltiske landene og Øst-Afrika hadde lavest oppmøte. Forskjellen i oppmøte mellom norske kvinner og innvandrerkvinner forble stor, selv etter å ha tatt høyde for sosiodemografiske faktorer. Oppmøtet blant kvinnene med innvandrerbakgrunn økte med antall år i Norge. Barn av innvandrere hadde høyere oppmøte enn innvandrere, men lavere oppmøte enn andre norske kvinner.

Studiens betydning og overføringsverdi: Mammografiscreening skal være et tilbud til alle, uavhengig av inntekt, bosted og fødeland. Denne studien viser store ulikheter i oppmøte til mammografiscreening basert på fødeland. Det er viktig å utforske disse forskjellene videre, og undersøke om det er spesielle faktorer som hindrer innvandrerkvinner fra å få tilgang til mammografiscreening.


Prosessindikatorer og brystkompresjon - originalartikkel

Moshina N et al. Is breast compression associated with breast cancer detection and other early performance measures in a population-based breast cancer screening program? 

Juni 2017, Breast Cancer Research and Treatment

Bakgrunn: Innen mammografi kan brystkompresjon vurderes med hensyn på to parametere: kompresjonskraft og -press. Kompresjonskraft brukes for å redusere brysttykkelsen, for å gi god bildekvalitet og tilstrekkelig stråledose. Kompresjonspress benyttes for å vurdere brystkompresjon særlig med hensyn på opplevelsen av smerte og ubehag. Kompresjonspress beregnes som en ratio mellom kompresjonskraft og brystets areal.

For tiden eksisterer det ikke retningslinjer for optimale verdier av kompresjonskraft og –press i mammografiscreening. Forskere i Mammografiprogrammet har gjennomført en studie som kan bidra til å etablere slike verdier. Hensikten med studien var å analysere prosessindikatorer i Mammografiprogrammet ut fra kompresjonskraft og -press brukt på screeningundersøkelser.

Prosessindikatorene inkluderte etterundersøkelsesrate, rater av screeningdetektert brystkreft og intervallkreft, positiv prediktiv verdi for etterundersøkelsen, sensitivitet og spesifisitet og histopatologisk tumorkarakteristikk av screeningdetektert brystkreft og intervallkreft.

Studien ble basert på informasjonen fra om lag 262 000 mammografiundersøkelser fra om lag 93 000 kvinner screenet i perioden 2007-2015. Kompresjonskraft og -press ble kategorisert i tertiler (tre grupper) som lav, middels eller høy.

Hovedfunn: Resultater fra studien viser at høy kompresjonskraft (minst 130 Newton eller ca. 13 kg) og lavt kompresjonspress (mindre enn 9,8 kilopascal) var assosiert med gunstige resultater for prosessindikatorer i Mammografiprogrammet. Siden prosessindikatorer er forbundet med bildekvalitet på mammogrammene, kan resultatene også tyde på at høy kompresjonskraft og lavt kompresjonspress gir bedre bildekvalitet, men videre studier er nødvendig for å underbygge denne påstanden.

Studiens betydning og overføringsverdi: Funnene på kompresjonspress er i samsvar med tidligere utenlandske studier, som har indikert at et standardisert kompresjonspress på 10 kilopascal er assosiert med reduksjon i oppfattet smerte uten samtidig reduksjon i bildekvalitet. Sammen tyder disse funnene på at standardiseringen av kompresjonspress kan være nyttig både for å redusere smerteopplevelsen hos kvinnene og for å optimalisere prosessindikatorer i mammografiscreening.


Kompresjonskraft og stråledose - originalartikkel

Waade et al; Compression force and radiation dose in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. 

Mars 2017

Bakgrunn: Kompresjonskraft brukes innen mammografi for å redusere tykkelsen på brystet, siden det skal føre til optimal bildekvalitet og stråledose. I denne aktuelle studien er kompresjonskraft og stråledose ved ulike brystsentre i Mammografiprogrammet sammenlignet. Hensikten er å fremskaffe kunnskap for å etablere evidensbaserte retningslinjer for hva som er optimal kompresjonskraft i Mammografiprogrammet, ettersom slike retningslinjer ikke finnes per i dag.

Studien er basert på data fra om lag 18 000 kvinner screenet ved 14 ulike brystsentre i Mammografiprogammet og med utstyr fra fire ulike leverandører, i perioden januar til mars 2014. Forskerne analyserte informasjon om kompresjonskraft og stråledoser for venstre bryst i front og side-projeksjon ved de ulike brystsentre og ulike leverandører.

Hovedfunn: Studien viser at det er stor variasjon i bruk av kompresjonskraft mellom ulike brystsentre. Det ble også funnet at kompresjonskraft alene hadde liten innvirkning på stråledosen. Forskerne diskuterer at ulikheter i brystsammensetning og forskjeller mellom leverandørene kan forklare den svake sammenhengen som ble observert mellom kompresjonskraft og stråledose.

Studiens betydning og overføringsverdi: Forfatterne ser behov for individualiserte og evidensbaserte retningslinjer for kompresjonskraft for å optimalisere bildekvalitet og individualisere brystkompresjon i Mammografiprogrammet. Flere studier er nødvendig for å kunne etablere slike retningslinjer. 


Brystfantom for testing av automatiserte tetthetsmålinger - originalartikkel

Waade et al: Development of a phantom to test fully automated breast density software - A work in progress

Januar 2017

Bakgrunn:  Kompresjonskraft brukes innen mammografi for å redusere tykkelsen på brystet, for å gi optimal bildekvalitet og stråledose. Forskere i Mammografiprogrammet gjennomfører nå studier for å fremskaffe evidens for hva som er optimal bruk av kompresjonskraft i mammografiscreening. Denne studien sammenlignet hvilken kompresjonskraft som ble benyttet på venstre bryst i front- og side projeksjoner for brystsentrene, mammografiapparater innenfor brystsenteret og radiografer. Studien er basert på data fra om lag 18 000 kvinner screenet ved 14 ulike brystsentre i Mammografiprogammet i perioden januar til mars 2014. 

Hovedfunn: Resultatene fra studien viste at det er stor variasjon i bruk av kompresjonskraft mellom ulike senter i Mammografiprogrammet. Gjennomsnittlig kompresjonskraft i studien var på 11,8 kg, med en variasjon i gjennomsnittlig kompresjonskraft fra 9,3 kg til 15,0 kg mellom ulike senter. Variasjonen var større mellom brystsentrene enn mellom ulike mammografiapparater innenfor ett og samme brystsenter. 

Studiens betydning og overføringsverdi: Mammografiprogrammets retningslinjer for bruk av kompresjonskraft ved digital mammografi er at den skal ligge på mellom 11-18 kg. Om lag 60 % av mammogrammene i studien var innenfor disse anbefalingene. Forfatterne konkluderer med at det er behov for evidensbaserte retningslinjer for kompresjonskraft for å optimalisere bildekvalitet og individualisere brystkompresjon i Mammografiprogrammet.


Kompresjonskraft i Mammografiprogrammet - originalartikkel

Waade et al: Compression forces used in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. 

Januar 2017 Br J Radiol. 

Bakgrunn: Kompresjonskraft brukes innen mammografi for å redusere tykkelsen på brystet, for å gi optimal bildekvalitet og stråledose. Forskere i Mammografiprogrammet gjennomfører nå studier for å fremskaffe evidens for hva som er optimal bruk av kompresjonskraft i mammografiscreening. Denne studien sammenlignet hvilken kompresjonskraft som ble benyttet på venstre bryst i front- og side projeksjoner for brystsentrene, mammografiapparater innenfor brystsenteret og radiografer.

Studien er basert på data fra om lag 18 000 kvinner screenet ved 14 ulike brystsentre i Mammografiprogammet i perioden januar til mars 2014. 

Hovedfunn: Resultatene fra studien viste at det er stor variasjon i bruk av kompresjonskraft mellom ulike senter i Mammografiprogrammet. Gjennomsnittlig kompresjonskraft i studien var på 11,8 kg, med en variasjon i gjennomsnittlig kompresjonskraft fra 9,3 kg til 15,0 kg mellom ulike senter. Variasjonen var større mellom brystsentrene enn mellom ulike mammografiapparater innenfor ett og samme brystsenter. 

Studiens betydning og overføringsverdi: Mammografiprogrammets retningslinjer for bruk av kompresjonskraft ved digital mammografi er at den skal ligge på mellom 11-18 kg. Om lag 60 % av mammogrammene i studien var innenfor disse anbefalingene. Forfatterne konkluderer med at det er behov for evidensbaserte retningslinjer for kompresjonskraft for å optimalisere bildekvalitet og individualisere brystkompresjon i Mammografiprogrammet.


Artikler publisert i 2016


Hormonbehandling og brystkreft - originalartikkel

Roman M et al: Postmenopausal Hormone Therapy and Breast Cancer Prognostic Characteristics: A Linkage between Nationwide Registries.

November 2016 

Bakgrunn: Det finnes overbevisende dokumentasjon på at bruk av hormonbehandling øker risikoen for brystkreft. Likevel er effekten som ulike hormonbehandlinger har på risikoen for brystkreft, målt ut fra prognostiske faktorer som histologisk grad, lymfeknutestatus, tumorstørrelse og hormonreseptorstatus, i stor grad ukjent.

Hovedfunn: Bruk av oral estradiol, tibolone og estradiol-NETA øker hovedsakelig risikoen for brystkreft med gunstig svulstkarateristikk, som histologisk grad 1, ingen spredning til lymfeknuter, tumorstørrelse ≤2 cm, og positive hormonreseptorer. Estradiol-NETA kan derimot også øke risikoen for brystkreft med mindre gunstige svulstkarakteristikker.

Studiens betydning og overføringsverdi: De hyppigst brukte preparatene ved hormonbehandling av norske kvinner er assosiert med både med risiko for utvikling av brystkreftsvulster med god prognose, og med brystkreftsvulster som tilsier mindre god prognose. 


Forekomst av brystkreft og overdiagnostikk - originalartikkel

Van Luijt PA et al.: Breast cancer incidence trends in Norway and estimates of overdiagnosis.

Oktober 2016 

Bakgrunn: En kraftig økning i forekomst av brystkreft ble observert i tiden rundt oppstarten av Mammografiprogrammet. Introduksjonen av mammografiscreening og bruk av hormonbehandling kan til dels forklare denne økningen. Screening fører til overdiagnostikk, noe som er direkte knyttet til overbehandling. I denne studien ble trender i brystkreftforekomst evaluert, i tillegg til at raten av overdiagnostikk ble estimert ved bruk av MISCAN-modellen.

Hovedfunn: Studien finner at den bratte økningen i brystkreftforekomst ikke kan forklares av mammografiscreening og hormonbehandling alene. En estimert rate av overdiagnostikk på 3% ble funnet blant kvinner i screeningalder (50-70 år). Hvis all økning i forekomst var et resultat av påvisning av saktevoksende svulster ville estimatet vært på 11% for kvinner i screeningalder.

Studiens betydning og overføringsverdi: Estimatene som ble funnet for overdiagnostikk var innenfor de verdiene som vurderes som sannsynlige i flere internasjonale studier. Det vil bli viktig å observere hva som vil skje med brystkreftforekomsten i de kommende årene ettersom vi beveger oss bort fra en utbredt bruk av hormonbehandling, og har fått på plass et langvarig og stabilt screeningprogram for brystkreft. 


Oppmøte og oppmøtemønster - originalartikkel

Sebuødegård S et al.: Oppmøte i Mammografiprogrammet. 

September 2016 

Bakgrunn: I et organisert screeningprogram er det kostnadseffektivt at et stort antall av de inviterte kvinnene møter. Det kan da forventes en tilsvarende høy dødelighetsreduksjon, forutsatt at mammografiscreeningen reduserer brystkreftdødeligheten. Målsettingen med studien var å beskrive tall for oppmøte og oppmøtemønster i det offentlige Mammografiprogrammet for perioden 2007-2014, etter tid, fylke og alder.

Hovedfunn: Årlig møter om lag 75% av kvinnene invitert til Mammografiprogrammet til screening, og 84% av de inviterte kvinnene møtte minst en gang i løpet av studieperioden. Oppmøtet var høyest i Rogaland, Nordland og Sogn og Fjordane, og lavest i Oslo. Kvinner i 60-årene hadde høyest oppmøte. Oppmøtet var spesielt lavt hos førstegangsinviterte kvinner, men blant kvinner som møtte ved forrige invitasjon, deltok 90% i neste screeningrunde.

Studiens betydning og overføringsverdi: Oppmøtet i Mammografiprogrammet er i henhold til anbefalingene, og programmet har høy aksept hos kvinnene i målgruppen. Mulige årsaker til fylkesvis variasjon i oppmøtet bør identifiseres.


Komprimert brysttykkelse - originalartikkel

Waade GG et al.:Impact of errors in recorded compressed breast thickness measurements on volumetric density classification using volpara v1.5.0 software. 

Juni 2016 

Bakgrunn: Mammografisk tetthet er en sterk risikofaktor for brystkreft. Verktøy for å måle volumetrisk tetthet bruker den registrerte komprimerte brysttykkelsen i sine kalkuleringer, men nøyaktigheten i disse målingene kan variere. I kvalitetssikringen av disse målingene tolereres typisk en unøyaktighet på ±5 mm mellom registrert og målt brysttykkelse.

Målet med studien var å undersøke om unøyaktigheter i registrert komprimert brysttykkelse påvirker klassifiseringen av volumetrisk brysttykkelse, og om nåværende kvalitetskontroll er tilstrekkelig for å vurdere mammografisk tetthet.

Hovedfunn: Forskerne fant at en simulert feilmåling i registrert brysttykkelse på 15% førte til at 38,5% av mammogrammene fikk endret sin tetthetsgruppe. 11,5% av mammogrammene fikk endret sin tetthetsgruppe ved en simulert feilmåling i registrert brysttykkelse på 5mm. Dette innebærer at den nåværende kvalitetskontrollen av registrert komprimert brysttykkelse gir rom for feilmålinger av mammografisk tetthet.

Studiens betydning og overføringsverdi: På bakgrunn av funnene i studien reiser forskene spørsmål om dagens standard for kvalitetskontroll for registrert brysttykkelse er god nok for klassifisering av volumetrisk brysttetthet.


Overdiagnostikk i mammografiscreening - originalartikkel

Falk RS, Hofvind S. Overdiagnosis in Mammographic Screening because of Competing Risk of Death

Mai 2016, Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 

Bakgrunn: Ulike definisjoner og estimater for overdiagnostikk i mammografiscreening viser at det er et stort behov for å utforske og forstå mer av hva overdiagnostikk er og hvordan det best kan beregnes. Denne modelleringsstudien hadde til henskt å estimere antall overdiagnostiserte kvinner, definert som dem som er diagnostisert med brystkreft og dør, uavhenig av årsak, i lead-time perioden. 

Hovedfunn: Andelen av uungåelig overdiagnostikk i en screenet versus en ikke-screenet kohort var 1.9 % for England og Wales og 1.8% for Norge. Sensitivitetsanalyser med ulike antagelser økte estimatene til opp mot 4 %. 

Studiens betydning og overføringsverdi: Andelen kvinner som hadde brystkreft oppdaget etter deltagelse i et screeningprogram og som døde i den estimerte lead-time-perioden, var mindre enn 4 %. Denne uungåelige andelen av overdiagnostikk bør vektlegges både i definisjoner og informasjon om temaet. 


Estimater av fordeler og ulemper i Mammografiprogrammet

Hofvind S et al.: Balancing the benefits and detriments among women targeted by the Norwegian Breast Cancer Screening Program.

Mars 2016

Bakgrunn: Ved hjelp av en fordel-ulempe ratio kan man beskrive forholdet mellom antall liv reddet fra brystkreftdød, og antall kvinner som er epidemiologisk overdiagnostiserte, det vil si kvinner diagnostisert med brystkreft som antas ikke ville blitt oppdaget dersom kvinnen ikke hadde deltatt i mammografiscreening. Formålet med studien var å estimere en slik ratio ved hjelp av resultater fra tidligere studier på brystkreftdødelighet og epidemiologisk overdiagnostikk for inviterte og deltagende kvinner i Mammografiprogrammet.

Hovedfunn: For kvinner screenet i Mammografiprogrammet indikerer den estimerte fordel-ulempe ratioen at 1-2 kvinner blir epidemiologisk overdiagnostisert for hver kvinne som reddes fra å dø av brystkreft. Det understrekes at usikkerheten knyttet til estimatet er stor, og at betydningen av de to hendelsene er svært forskjellig.

Studiens betydning og overføringsverdi: I en fordel-ulempe ratio blir liv reddet fra brystkreftdød og epidemiologisk overdiagnostisert brystkreft brukt uten å ta hensyn til at de to hendelsene ikke nødvendigvis er sammenlignbare, og at konsekvensen av de to ulike hendelsene er svært forskjellig. Det er viktig å være klar over at en slik ratio utgjør en forenkling av virkeligheten.


Brystkreftrisiko etter falske positive resultater - originalartikkel

Roman M et al.: Risk of breast cancer after false-positive results in mammographic screening.

Feb. 2016 

Bakgrunn: Kvinner som innkalles til tilleggsundersøkelser etter mammografiscreening uten å få diagnostisert brystkreft anses å ha fått et falskt positivt screeningresultat. Studier har rapportert en høyere risiko for brystkreft senere i livet blant kvinner som har opplevd et falskt positivt resultat. I denne studien ble det utført analyser ved hjelp av data fra mammografiprogrammene i Danmark, Norge og Spania, for å evaluere risikoen for screeningoppdaget brystkreft blant kvinner med falske positive resultater, sammenlignet med kvinner med negative screeningresultater.

Hovedfunn: Kvinner med falske positive screeningresultater hadde dobbelt så høy risiko for å få screeningdetektert brystkreft sammenlignet med kvinner med negative resultater. Risikoen økte med økende alder, og antall screeningundersøkelser. Den høyeste risikoen for en screeningdetektert brystkreft var ved den påfølgende screeningundersøkelsen etter et falskt positivt resultat. Denne risikoen ble gradvis redusert med antall screeningundersøkelser etter en falsk positiv undersøkelse.

Studiens betydning og overføringsverdi: For å optimalisere effektiviteten og minimere ulempene ved organisert mammografiscreening kan det i fremtiden være aktuelt å stratifisere screeningen. Den økte risikoen for screeningoppdaget brystkreft blant kvinner som tidligere har fått et falskt positivt resultat bør vurderes når man undersøker mulighetene for dette.


Tilbakemelding av kvalitetsindikatorer - originalartikkel

Hofvind S et al.: Audit feedback on reading performance of screening mammograms: An international comparison.

Feb. 2016 

Bakgrunn: Effektiviteten til mammografiscreening avhenger av ytelsen til utstyr og utøvere, og av tyderens evne til å oppfatte og tolke unormale funn på mammogrammene. Kontinuerlig opplæring og tilbakemelding for å vurdere, vedlikeholde og forbedre ferdigheter i tolkning er nødvendig, og i noen land er det etablert systemer for en slik tilbakemelding på kvalitetsindikatorer, kalt audit feedback. En web-basert undersøkelse ble sendt til medlemmer av The International Cancer Screening Network (ICSN) for å undersøke hvordan og hvorfor slike tilbakemeldinger benyttes i screeningprogrammer for brystkreft.

Hovedfunn: 17 mammografiprogrammer i 14 land svarte på undersøkelsen. Overvåking av tydernes ytelse som en del av den kontinuerlige kvalitetssikringen var det vanligste formålet med tilbakemeldingen. Det vanligste kravet for å begynne å tyde screeningmammogrammer var å gjennomgå bildene med en mentor. De vanligste tidligindikatorene inkludert i en audit feedback var screeningvolum, etterinnkallingsrate og rate av screeningdetektert brystkreft og intervallkreft. De ulike programmene hadde ulike utbedringstiltak som ble utført om det ble avdekket svakheter i tyderesultatene.

Studiens betydning og overføringsverdi: Formålet, målgruppen, hvilke tidligindikatorer som er inkludert, samt form og hyppighet av en audit feedback varierte blant mammografiprogrammene i studien. Hvordan tilbakemeldingene ble gitt og hvorvidt det var til den enkelte radiolog eller til senteret varierte mellom respondentene. Metodene og variasjonene presentert i denne studien kan bistå programmer i å utvikle og forbedre sine systemer for kontinuerlig tilbakemelding.


Hormonterapi og risiko for brystkreft - originalartikkel

Roman M et al.: Postmenopausal hormone therapy and the risk of breast cancer in Norway.

Feb. 2016 

Bakgrunn: Mange studier har nå vist at kombinert østrogen-progestin-terapi (EPT) er assosiert med en høyere risiko for brystkreft sammenlignet med preparater som kun inneholder østrogener (ET). Effekten av ulike preparater, måter å administrere preparatene på, regimer og doser er mindre undersøkt. Denne studien undersøkte effekten av hormonterapi med ET, EPT og tibolone på risikoen for brystkreft, ved hjelp av informasjon fra Reseptregisteret og Kreftregisteret. Studieperioden var fra 2004–2009.

Hovedfunn: Brukere av estradiol-NETA hadde høyest risiko for brystkreft sammenlignet med ikke-brukere, for noen typer helt opp mot en tredoblet risiko. Brukere av tibolone hadde omtrent en dobling i risiko. Oral og depot-bruk av ET-preparater syntes å gi en forhøyet risiko for brystkreft. 62% av hormonterapi-brukere var allerede brukere ved starten av studieperioden i januar 2004. Disse kvinnene hadde en høyere risiko for brystkreft enn nye brukere i studieperioden.    

Studiens betydning og overføringsverdi: Studien viser at bruk av estradiol-NETA og tibolone øker risikoen for infiltrerende brystkreft, og støtter resultater fra tidligere studier som viser at risikoen for brystkreft øker med økende varighet på bruken av hormonterapi. Bruk av tibolone og estradiol-NETA kan ha ført til omtrent 623 ekstra brystkrefttilfeller i Norge i studieperioden. Denne økningen i forekomst er tilnærmet lik én ekstra infiltrerende brystkreft for hver 259 kvinner som bruker estradiol-NETA i ett år, eller én ekstra for hver 475 kvinner som bruker tibolone.


Positiv prediktiv verdi og mammografisk tetthet

Moshina N et al.: Positive predictive values by mammographic density and screening mode in the Norwegian Breast Cancer Screening Program.

Jan. 2016

Bakgrunn: Positiv prediktiv verdi (PPV) i mammografiscreening samsvarer med sannsynligheten for at kvinner med en positiv screeningundersøkelse har brystkreft. PPV er ansett som et kvalitetsmål på radiologenes ytelse, og dermed en indikator for effektiviteten til screeningprogrammer. Mammografisk tetthet sier noe om andelen fibroglandulært vev i brystet som visualiseres i mammogrammet. Mammografisk tetthet har vist seg å redusere sensitiviteten ved tyding og dermed til screeningprogrammet. PPV etter mammografisk tetthet, screeningtype (digital eller analog mammografi) og alder ved screening ble undersøkt ved hjelp av data innsamlet i Mammografiprogrammet, i tillegg til antall kvinner som må tilbakekalles eller gjennomgå en invasiv prosedyre for å oppdage ett tilfelle av brystkreft (omvendt PPV).

Hovedfunn: Sannsynligheten for å oppdage brystkreft blant kvinner som ble tilbakekalt eller gjennomgikk en invasiv prosedyre reduseres med mammografisk tetthet, og øker med alder. Det betyr at en høyere andel kvinner med tette bryst sammenlignet med kvinner med fettrike bryst tilbakekalles og gjennomgår en invasiv prosedyre for å oppdage ett brystkrefttilfelle. Sammenlignet med bruk av analog mammografi, er bruk av digital mammografi assosiert med en høyere sannsynlighet for å oppdage brystkreft blant kvinner med fettrike bryst.

Studiens betydning og overføringsverdi: Funnene indikerer at mammografi er et bedre screeningverktøy for kvinner med fettrike bryst sammenlignet med kvinner med tette bryst. Det er dermed større sannsynlighet for at sistnevnte gruppe kan bli utsatt for ulemper i form av engstelse og bekymring på grunn av falske positive funn. Stratifisert screening, det vil si alternative screeningmetoder for kvinner med tette bryst, kan være en mulig løsning for dette.


Artikler publisert i 2015


Deteksjonsmetodens betydning - originalartikkel

Hofvind S et al.: Mode of detection: an independent prognostic factor for women with breast cancer

Nov. 2015

Bakgrunn: Asymptomatisk, screeningoppdaget brystkreft har vist fordelaktige prognostiske og prediktive tumorkarakteristikker sammenlignet med symptomatisk brystkreft (intervallkreft eller brystkreft oppdaget utenfor screening). Tidspunktet der tumorutviklingen stanses/svulsten diagnostiseres er viktig for utfallet av sykdommen. I studien ble overlevelse av brystkreft og risiko for å dø av brystkreft blant kvinner med screeningoppdaget brystkreft og symptomatisk brystkreft undersøkt. Analysene var justert for prognostisk og prediktiv tumorkarakteristikk.

Hovedfunn: Studien viste at kvinner med screeningoppdaget brystkreft hadde bedre brystkreft-spesifikk overlevelse og lavere risiko for å dø av brystkreft sammenlignet med kvinner med symptomatisk brystkreft. Funnene var uavhengig av prognostisk og prediktiv svulstkarakteristikk som svulststørrelse, lymfeknutestatus, histologisk grad og subtype.

Studiens betydning og overføringsverdi: Å oppdage kreftsvulster i brystet før de får tid til å utvikle seg reduserte byrden av store, aggressive intervallkrefttilfeller. Studien viste at deteksjonsmetoden er av stor betydning for utfallet til kvinnen. Forfatterne av studien foreslår at opplysninger om deteksjonsmetode bør inngå i vurderingen av behandlingen kvinnene får, for om mulig å redusere sjansene for overbehandling.


Nøyaktighet i screeningprogrammer - originalartikkel

Domingo L et al.: Cross-national comparison of screening mammography accuracy measures in U.S., Norway, and Spain.

Nov. 2015

Bakgrunn: Organisering og gjennomføring av screening for brystkreft varierer noe mellom land. Dette kan påvirke effektiviteten. USA har, i motsetning til europeiske land som Norge og Spania, ikke et organisert screeningprogram for brystkreft – kvinnene screenes opportunistisk. Her bestemmer kvinnene i større grad selv både screeningintervall og alder ved start av screening. I denne studien ble data fra mammografiscreening i Norge, Spania og USA sammenlignet ut i fra mål på nøyaktighet i screeningprosessen: sensitivitet, spesifisitet og positiv prediktiv verdi (PPV). PPV-1 indikerer andelen brystkrefttilfeller blant de etterundersøkte, mens PPV-2 indikerer andelen brystkrefttilfeller blant de som har fått utført en nåleprøve.

Hovedfunn: Norge hadde høyest rate av screeningoppdaget kreft, etterfulgt av USA og Spania. USA hadde høyest rate av DCIS, og den høyeste sensitiviteten. Norge hadde derimot høyest spesifisitet, PPV-1 og PPV-2. Det vil si at det kalles inn færre kvinner for hver brystkreft som detekteres og det stikkes i færre tilfeller per oppdaget brystkreft i Norge enn i Spania og USA. Studien konkluderte med at opportunistisk screening, slik som i USA er mer intervensjonistisk. Dette resulterer i hyppigere etterundersøkelser, flere falske positive og et kortere screeningintervall, enn hva som ble observert i to europeiske populasjonsbaserte screeningprogrammene.

Studiens betydning og overføringsverdi: Hyppigere etterundersøkelser og et kortere screeningintervall fører til en høyere sensitivitet, dog på bekostning av en større klinisk byrde for kvinnene som deltar i mammografiscreening. Ved å screene kvinner hvert år vil sjansen for å utvikle intervallkreft være mindre, noe som reflekteres i sensitiviteten. I mammografiscreening er balansen mellom sensitivitet og spesifisitet svært viktig. Målet i organiserte screeningprogrammer for brystkreft, slik som vi har i Norge, er å redusere den kliniske byrden av screening – relatert til både ulemper og kostnader – for de deltagende kvinnene.


Mammografisk tetthet - originalartikkel

Moshina N et al.: Mammographic density and histopathologic characteristics of screen-detected tumors in the Norwegian Breast Cancer Screening Program

Sep. 2015

Bakgrunn: Høy mammografisk tetthet kan maskere svulster i brystet. Dette kan resultere i forsinket diagnose, oversette svulster og redusert effektivitet av screeningprogrammet. Disse svulstene har ofte en dårligere prognose, reflektert i større tumorstørrelse, høyere histologisk grad og positive lymfeknuter. Studien undersøkte forholdet mellom mammografisk tetthet og histopatologisk tumorkarakteristikk blant kvinner screenet i Mammografiprogrammet.

Hovedfunn: Studien identifiserte en positiv sammenheng mellom høy mammografisk tetthet, stor tumorstørrelse (>15 mm) og positive lymfeknuter, for kvinner med screeningoppdaget brystkreft. Studien fant ingen sammenheng mellom mammografisk tetthet og histologisk grad.

Studiens betydning og overføringsverdi: Maskering av svulster på grunn av tett kjertelvev kan føre til en dårligere prognose for kvinnen og en redusert sensitivitet i Mammografiprogrammet. For å redusere denne begrensningen ved mammografi som screeningmetode kan en mulig tilnærming være å stratifisere programmet på bakgrunn av mammografisk tetthet. 


Brystbevarende kirurgi - orginalartikkel

Hofvind S et al.: Women treated with breast conserving surgery do better than those with mastectomy independent of detection mode, prognostic and predictive tumor characteristics 

Juli 2015

Bakgrunn: Primær behandling av brystkreft er kirurgi med biopsi av vaktpostlymfeknute. Nye studier har konkludert at kvinner behandlet med brystbevarende kirurgi har bedre overlevelse enn de som får fjernet hele brystet (mastektomi). Mer kunnskap om dette temaet er nødvendig for å forstå hvordan sykdomsspesifikk overlevelse påvirkes av deteksjonsmetode, prognostiske og prediktive tumorkarakteristikker. Studiens mål var å undersøke dette for kvinner i målgruppen til Mammografiprogrammet.

Hovedfunn: Kvinner behandlet med brystbevarende kirurgi hadde signifikant høyere brystkreft-spesifikk overlevelse og lavere risko for å dø av brystkreft sammenlignet med kvinner behandlet med mastektomi, uavhenging av deteksjonsmetode, alder, prognostiske og prediktive tumorkarakteristikker. Resultatene viste en lavere andel store, høygradige, lymfeknute-positive, Her2+ og Trippel negative svulster blant kvinnene som fikk brystbevarende kirurgi, sammenlignet med de som fikk utført mastektomi.

Studiens betydning og overføringsverdi: Resultatene indikerer at brystbevarende kirurgi er et trygt valg også ved store, histologisk høygradige, lymfeknute-postive svulster. Mer kunnskap om svulsters biologi, spesielt med tanke på asymptomatiske versus symptomatiske svulster er nødvendig for å forstå hvordan disse responderer på behandling gitt alene eller i kombinasjon. Denne kunnskapen kan være med på å redusere problemet med mulig overbehandling.  


Artikler publisert i 2014 


Om stråledoser ved mammografiscreening - originalartikkel:

Hauge et al; The risk of radiation-induced breast cancers due to biennial mammographic screening in women aged 50-69 years is minimal..

Des. 2014. Acta Radiol. 2014

Bakgrunn: Hensikten med mammografiscreening er å redusere dødeligheten av brystkreft. Samtidig er bruk av ioniserende stråling vurdert som potensielt skadelig på grunn av den mulige risikoen for å indusere kreft hos friske kvinner. Hensikten med denne studien var å estimere potensielt antall av stråleinduserte brystkrefttilfeller, stråleinduserte brystkreftdødsfall,, og antall liv reddet på grunn av organisert mammografiscreening i Norge.  

Hovedfunn: Den totale livstidsrisikoen for stråleindusert brystkreft per 100 000 kvinner ble estimert til å være 10 (95% CI: 4-25), dersom kvinnen ble fulg fra 50 til 85 år, med en dose på 2.5 mGy, latenstid på 10 år, og DDREF på 1. Tilsvarende antall tilfeller av stråleindusert brystkreftdød var 1 (95% CI: 0-2). Estimert antall liv reddet var om lag 350.

Studiens betydning og overføringsverdi: Risikoen for stråleindusert brystkreft og stråleindusertt brystkreftdød grunnet mammografiscreening, er minimal. Forfatterne konkluderer med at kvinner ikke bør la være å delta i mammografiscreening på grunn av frykt for denne risikoen

 


Behandling av DCIS - originalartikkel 

Ponti A et al; ICSN DCIS Working group: International variation in management of screen-detected ductal carcinoma in situ of the breast.

Okt. 2014. Fra det internasjonale forskningsnettverket International Cancer Screening Network, hvor Norge er aktivt medlem

Bakgrunn: Duktalt karsinoma in situ (DCIS) blir betraktet som et forstadium til brystkreft. Sykdommen blir diagnostisert hyppigere etter oppstart av mammografiscreening, både internasjonalt og i Norge. Hensikten med denne studien var å vurdere eventuelle variasjoner i hvordan screeningdetektert DCIS behandles innenfor ICSN-landene i perioden 2004-2008. 

Hovedfunn: Andelen som hadde fått en cytologisk eller histologisk bekreftet diagnose før kirurgisk behandling startet varierte fra 21 til 93% mellom landene, andelen som fikk utført brystbevarende operasjon varierte fra 67 til 90 % og andelen som fikk undersøkt lymfeknuter kun ved bruk at sentinel node-teknikk varierte fra 6,4 til 59 %, mens andelen med aksillær disseksjon varierte fra 0,8 til 49 %. Funnene kan tyde på at overbehandling av DCIS eksisterer i varierende grad innenfor ICSN-landene.

Studiens betydning og overføringsverdi: Studien viser at screeningprogrammer bør knyttes til brystdiagnostiske sentre og til sentrale registre som Kreftregisteret som har mulighet til å kvalitetssikre screening, diagnostikk og oppfølging. Det bør organiseres tverrfaglige grupper som er ansvarlige for å kvalitetssikre diagnostisering og behandling av screeningdetekterte lesjoner, inkludert DCIS. Slik kvalitetssikring kan sikre at retningslinjer følges, og vil kunne legge til rette for forskning som blant annet kan bidra til å redusere eventuell overbehandling av DCIS.


Falske positive screeningresultater - originalartikkel

Roman M et al: The cumulative risk of false-positive screening results across screening centres in the Norwegian Breast Cancer Screening Program.

Sept. 2014

Bakgrunn: Innkalling til etterundersøkelse etter en screeningtest uten å detektere kreft kalles et falsk positivt screeningresultat, og er en ulempe ved mammografiscreening. Hensikten med studien var å undersøke variasjoner i falske positive screeningresultater mellom de brystdiagnostiske sentrene i Mammografiprogrammet. 

Hovedfunn: Det var betydelig variasjon mellom de brystdiagnostiske sentrene i kumulativ risiko for falsk positivt screeningresultat og i risiko for å gjennomføre invasive prosedyrer med et godartet resultat. Dette på tross av samme organisering, prosedyrer og kvalitetssikring.

Studiens betydning og overføringsverdi: Funnene understreker betydningen av kontinuerlig kvalitetskontroll av de ulike aktivitetene i Mammografiprogrammet for å sikre at kvinnene får lik behandling uavhengig av bosted, og for å opprettholde eller øke kvaliteten i programmet. 


Om omfanget av fordeler og ulemper - samlestudie

Paci E et al; EUROSCREEN Working Group: European breast cancer service screening outcomes: a first balance sheet of the benefits and harms.

Jul. 2014. Fra Euroscreen-gruppen, som har utført den første samlede evalueringen av organisert mammografiscreening i Europa.

Bakgrunn: En ekspertgruppe utførte en omfattende evaluering av europeiske servicescreeningprogrammer for å kvantifisere fordeler og ulemper. Hovedresultatene presenteres her i et "balance sheet" med estimater på dødelighetsreduksjon, overdiagnostikk og falske positive screeningresultater.

Hovedfunn: Dersom 1 000 kvinner screenes hvert annet år i 10 år fra de er 50 til de er 69 år, og følges til de er 79 år, vil 7-9 brystkreftdødsfall unngås, 4 kvinner overdiagnostiseres, 170 kvinner oppleve falsk positiv etterundersøkelse uten å måtte gjennomgå invasiv prosedyre, og 30 kvinner oppleve falsk positiv etterundersøkelse inkludert invasiv prosedyre (nålestikk). Resultatene viser en større reduksjon i brystkreftdødelighet enn de randomiserte, kontrollerte studiene, mens estimatet på overdiagnostikk er lavere.

Studiens betydning og overføringsverdi: Studien konkluderer med at sjansen for at en kvinnes liv reddes av mammografiscreening er større enn sjansen for at hun overdiagnostiseres, basert på et velorganisert, populasjonsbasert program. Forfatterne mener kunnskapsgrunnlaget om mammografiscreening i Europa er tilstrekkelig som grunnlag for informasjon til kvinnene i målgruppen. Kommunikasjonsmetoder burde forbedres for å øke kvinners bevissthet rundt fordeler og ulemper ved mammografiscreening, og informasjonen bør gjøres lett tilgjengelig, være relevant og forståelig.


Analog versus digital teknikk - originalartikkel

Hofvind S et al: Mammographic Performance in a Population-based Screening Program: Before, during, and after the Transition from Screen-Film to Full-Field Digital Mammography.

Juli 2014

Bakgrunn: Digital mammografi (DM) hevdes å ha flere fordeler sammenlignet med analog mammografi (SFM), men studier har gitt noe motstridende resultater. Hensikten med studien var å sammenligne tidligindikatorer før, under og etter overgangen fra analog til digital mammografi i et populasjonsbasert screeningprogram.

Hovedfunn: Etter overgang til digital mammografi i Mammografiprogrammet falt tilbakekallingsraten, mens positiv prediktiv verdi for tilbakekalling og biopsi økte. Raten av screeningdetektert DCIS var høyere for DM enn for SFM, mens raten av screeningdetektert infiltrerende brystkreft holdt seg stabil.

Studiens betydning og overføringsverdi: Studien viser at DM brukt i et populasjonsbasert screeningprogram er assosiert med færre ulemper enn SFM på grunn av lavere andel etterundersøkelser og biopsier og høyere positiv prediktiv verdi på biopsi.  


Om hvorfor forskere finner ulike resultater fra Mammografiprogrammet - kommentarartikkel:

Falk RS: Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke?

Juni 2014

Bakgrunn: Mammografiscreening har vært gjenstand for debatt i flere år, og forskere er uenige om omfanget av fordeler og ulemper ved mammmscreening. Ulike metodiske tilnærminger til hvordan effektene skal beregnes gjør at forskerne får forskjellige svar. Falk illustrerer hvordan seks nyere studier med data fra Mammografiprogrammet, basert på tilsynelatende samme datagrunnlag, kan resultere i svært forskjellige resultater. Tre av studiene har tema overdiagnostikk (Zahl og Mæhlen, 2012Kalager m fl, 2012Falk m. fl, 2013) og tre har tema brystkreftdødelighet (Kalager m.fl, 2010Olsen m.fl, 2013Hofvind m.fl., 2013). Falk argumenterer for at noen av studiene har for kort oppfølgingstid og upresise data til å kunne vise dødelighetsreduksjon og estimere overdiagnostikk.

Hovedfunn: Falk beregner at de norske dødelighetsstudiene har fra 2,2 til 5,7 år gjennomsnittlig oppfølgingstid fra diagnosetidspunkt, og argumenterer for at det trengs lenger oppfølgingstid for å vise dødelighetsreduksjon. Dette begrunner hun med at allerede før screeningen startet, så hadde halvparten av dem som var 50 – 69 år ved diagnosetidspunktet for klinisk brystkreft og som døde av sykdommen i 1991 – 95, levd mer enn 5,5 år med sykdommen. Falk argumenterer også for at noen av overdiagnostikkstudiene har for upresise data til å gi sikre estimater på omfang av overdiagnostikk. Dette baseres på hennes beregninger av at 50-70 % av personårene i to av studiene er feilklassifiserte i forhold til gruppeinndeling som invitert versus ikke-invitert, eller screenet versus ikke-screenet.

Studiens betydning og overføringsverdi: Studien illustrerer hvorfor seks nyere studier fra Mammografiprogrammet, hvor det tilsynelatende er benyttet samme datagrunnlag, kan gi svært ulike resultater. Nødvendigheten av å bruke individdata illustreres, da bruk av summariske tall kan medføre feilklassifisering, eksempelvis av eksponert/ikke-eksponert for mammografiscreening, som blir helt avgjørende for utfallet. Studien viser også hvorfor lang oppfølgingstid er nødvendig både ved evaluering av dødelighet og overdiagnostikk.


Tomosyntese - originalartikkel 

Skaane P et al: Two-View Digital Breast Tomosynthesis Screening with Synthetically Reconstructed Projection Images: Comparison with Digital Breast Tomosynthesis with Full-Field Digital Mammographic Images.

Juni 2014. 

Bakgrunn: Digital bryst-tomosyntese (DBT) er en ny mammografiteknikk som gir en tredimensjonal bildeframstilling av brystene. Det er utviklet metoder for å rekonstruere todimensjonale mammogrammer fra rådata som innhentes ved DBT (syntetiske todimensjonale mammogrammer). I studien ble deteksjonsraten av brystkreft sammenlignet ved bruk av vanlige digitale og syntetiske mammogrammer, sammen med DBT.

Hovedfunn: Syntetiserte to-dimensjonale bilder kombinert med DBT hadde tilsvarende rate av screeningdetektert brystkreft og falske positive screeningtester som digital mammografi i kombinasjon med DBT.

Studiens betydning og overføringsverdi: Dersom to-dimenensjonale bilder skal benyttes sammen med DBT bør disse kunne rekonstrueres på bakgrunn av de rådata som innhentes. På den måten kan stråledosen til kvinnene halveres og dosen ved DBT bli tilnærmet den samme som ved dagens standard mammografi.


Automatisert brystultralyd - orginalartikkel:

Skaane P et al: Interpretation of automated breast ultrasound (ABUS) with and without knowledge of mammography: a reader performance study.

Mars 2014.

Bakgrunn: Sensitiviteten til mammografi avhenger av brysttetthet hos kvinnen som undersøkes, og studier på kvinner med tette bryst har vist en sensitivitet på mindre enn 50%. Automatisert brystultralyd (ABUS) bruker tredimensjonale data slik at man kan få bilder i tre plan. Hensikten med studien var å evaluere diagnostisk sensitivitet og variasjon mellom observatørene ved bruk av ABUS alene versus ABUS kombinert med mammografi.

Hovedfunn: Studien viser betydelig variasjon mellom observatørene ved tolkning av ABUS. Kombinert tolkning av mammografi og ABUS av samme radiolog forbedret den diagnostiske ytelsen og førte til bedre overensstemmelse mellom leserne.

Studiens betydning og overføringsverdi: Studien viser at tolkning av ABUS-bilder burde utføres basert på kjennskap til tidligere mammografiske funn og av samme radiolog. Kombinert tolkning av mammogrammer og ABUS bør være standard dersom ABUS implementeres i screening av kvinner med tette bryst. Prospektive studier trengs før implementering av ABUS kan anbefales i mammografiscreening.


Overdiagnostikk - originalartikkel:

Duffy SW et al: Trends in aggregate cancer incidence rates in relation to screening and possible overdiagnosis: A word of caution.

Jan. 2014.

Bakgrunn: I mangel på egne data bruker forskere ofte estimater på forekomst av brystkreft før oppstart av screening og projiserer disse til screeningperioden for å finne eventuelle forskjeller mellom forventet og observert forekomst av brystkreft, og dermed anslå omfang av overdiagnostikk. Hensikten med denne studien var å benytte data fra Mammografiprogrammet til å vise hvorfor denne metoden er for enkel, og at individdata er nødvendig for å få pålitelige estimater. Tre ulike metoder for beregning av epidemiologisk definert overdiagnostikk sammenlignes. 

Hovedfunn: Modellen som benytter den enkleste prediksjonsmetoden gir i enkelte screeninggrupper overdiagnostikkestimat som er større enn observert forekomst. I andre ikke-screenede grupper predikeres færre tilfeller enn det som faktisk observeres. Dette tyder på at også andre faktorer enn screening påvirker utviklingen i brystkreftforekomst, og viser at forskjell mellom observert og forventet forekomst bare delvis kan tilskrives overdiagnostikk.

Studiens betydning og overføringsverdi: Manglende informasjon om den enkelte kvinnes screeninghistorie kan gi urealstisk høyre estimater av overdiagnostikk. Studien viser at det er uheldig å presentere estimater på overdiagnostikk basert kun på forskjellen mellom observert og forventet forekomst, uten å ta hensyn til screeninghistorie. For å få pålitelige estimater er det nødvendig å sammenligne overskuddet av forekomst i screeningperioden hos de som faktisk er screenet, med det korresponderende overskuddet blant de ikke-screende.