Diskusjon om nytteverdi

Det er diskusjoner om hvor mange liv som reddes og hvor mange som blir overdiagnostiserte som følge av mammografiscreening. I blant dukker diskusjonene opp i fagpresse og media. På denne siden får du nærmere informasjon om hva diskusjonene går ut på.

I mange av diskusjonene tas det utgangspunkt i resultater fra ulike studiepopulasjoner med ulik alder, ulik oppfølgingstid og hvorvidt effektene er beregnet blant dem som er screenet eller de inviterte.

Å blande disse forholdene kan gi svært ulike estimater og gir feilaktige fremstillinger av omfanget og den reelle forskjellen. Det vil si at i mange tilfeller diskuteres effekten i ulike grupper.

Faktorer som må defineres for å kunne sammenligne effektestimater er:

  • oppfølgingstid etter invitasjon og diagnose 
  • bruk av individbaserte data eller samletall. Individtall er nødvendig for å kunne si noe om effektene av mammografiscreening. Bruk av samletall blir for grovt og vil vaske ut mye av effekten både av invitasjoner og det å møte
  • er effekten beregnet på alle de inviterte (samfunnseffekten) eller kun de som møter (screeningeffekten)
  • inkluderes infiltrerende brystkrefttilfeller, eller inkluderes både DCIS og infiltrerende brystkreft
  • er det tatt hensyn til såkalt ledetid (lead-time), det vil si at diagnosetidspunktet er fremskjøvet ved screening i forhold til om kvinnen selv skulle oppdaget sykdommen på grunn av symptomer
  • hvordan det tas hensyn til såkalt bakenforliggende brystkreftforekomst, altså hvordan studien beregner at forekomsten av brystkreft ville ha vært i en tenkt situasjon uten mammografiscreening 
  • dersom en kontrollgruppe er en del av studiedesignet; hvilken kontrollgruppe som velges
  • hvorvidt kvinnene benytter seg av screening utenfor det organiserte screeningprogrammet

Diskusjonene om nytteverdien av mammografiscreening er blant annet knyttet til anslagene for hvor mange liv som reddes og hvor mange som blir overdiagnostiserte.

Ettersom hverken reduksjonen i brystkreftdødelighet eller overdiagnostikk er direkte observerbare tall, men anslag som må beregnes ved hjelp av statistiske metoder, vil resultatene være avhengige av hvilke metoder som velges og hva slags data som benyttes. 

Dersom vi tar utgangspunkt i alle type studier som er gjort på mammografiscreening og brystkreftdødelighet, kan vi finne resultater som varierer fra null til 58 prosent - det vil si fra å ikke finne noen reduksjon i brystkreftdødelighet til å finne at mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft blant kvinner som møter med 58 prosent sammenlignet med kvinner som ikke møter. 

Dersom vi på tilsvarende måte tar utgangspunkt i alle type studier som er gjort på mammografiscreening og overdiagnostikk, kan vi finne resultater som varierer fra null til over 50 prosent - det vil si fra å ikke finne noe overdiagnostikk til å finne at overdiagnostikk utgjør mer enn halvparten av brystkrefttilfellene.

Resultater fra flere store, internasjonale samlestudier (se egen liste) viser nå at mammografiscreening har ført til minst 20 % reduksjon i brystkreftdødelighet blant kvinner som inviteres og at dødelighetsreduksjonen er om lag 10 % høyere (minst 30 %) blant dem som møter.

Det er er mer usikkerhet knyttet til estimatet om overdiagnostikk da det per i dag ikke finnes gode statistiske metoder for å gjøre disse beregningene. Det er i tillegg mye som er ukjent knyttet til progresjonen av brystkreft.