Fordeler og ulemper ved mammografiscreening

Mammografiprogrammet er et frivillig tilbud til kvinner 50-69 år om mammografiscreening hvert annet år. Målsettingen med programmet er å finne brystkreft i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen, for at færre kvinner skal dø av sykdommen.

Når vi inviterer til mammografiscreening, er prinsippet at vi må undersøke mange friske for å finne brystkreft hos noen få, slik at noen av disse skal unngå å dø av sykdommen. Samtidig vet vi at mammografiscreening kan medføre ulemper, som risiko for å oppdage saktevoksende brystkreftsvulster som man kanskje ellers aldri ville behøvd å vite noe om. 

Informasjonen på denne siden er ment som en hjelp for deg som er i målgruppen for Mammografiprogrammet når du skal finne ut om du ønsker å benytte invitasjonen du har fått.

De viktigste fordelene og ulempene blir beskrevet, og omfanget blir vist med tall og statistikk. Resultater og beregninger kommer fra forskning utført ved Kreftregisteret (1, 2). Det er også gjennomført en ekstern, uavhengig evaluering av Mammografiprogrammet (3), og resultater fra denne omtales også.

Om du har behov for å snakke med helsepersonell om mammografiscreening utover den informasjonen du finner her, anbefaler vi at du snakker med fastlegen din.

Hvilke fordeler og ulemper er det ved mammografiscreening?

Den viktigste fordelen med mammografiscreening er økt sjanse for at brystkreft oppdages i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen. Det gir:

  • lavere risiko for å dø av brystkreft
  • økt sjanse for å beholde brystet ved eventuell operasjon

De viktigste ulempene med mammografiscreening er:

  • risiko for å bli innkalt til tilleggsundersøkelser på grunn av mistenkelige funn som likevel viser seg å ikke være brystkreft - såkalt falsk positiv screeningundersøkelse
  • risiko for at det oppdages saktevoksende brystkreft som man ellers aldri ville behøvd å vite noe om, fordi svulsten aldri ville vokst seg stor nok til å bli merkbar eller til fare for liv og helse - såkalt overdiagnostikk
  • at røntgenstrålingen som benyttes ved mammografi i teorien kan gi risiko for utvikling av brystkreft
  • at man kan oppleve uro og engstelse i forbindelse med undersøkelsen, og spesielt dersom man kalles inn til tilleggsundersøkelse
  • at ikke all brystkreft blir oppdaget ved mammografiscreening, og noen får påvist brystkreft mellom to mammografiundersøkelser

Nedenfor får du nærmere forklaringer om de ulike fordelene og ulempene, samt tall og statistikk for å illustrere omfanget.

Datagrunnlaget og metodene som benyttes for slike beregninger er sammensatte. Vi har forenklet informasjonen under, mens du kan lese mer detaljert informasjon her. 

Mammografiscreening redder liv

En rekke studier har vist at mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft. 

Denne reduksjonen skyldes trolig en kombinasjon av at mammografiscreening oppdager brystkreft i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen, og at behandlingen som utføres ved de brystdiagnostiske sentrene er blitt bedre.

Hvor mange færre brystkreftdødsfall er det på grunn av Mammografiprogrammet?

Det diskuteres hvor mange kvinner som reddes fra å dø av brystkreft på grunn av Mammografiprogrammet. Bruk av ulike data og statistiske metoder gir ulike svar.

Beregninger utført ved Kreftregisteret (1) gir resultater som kan illustreres slik:

  • Dersom 1000 kvinner på 50 år undersøkes ti ganger i Mammografiprogrammet, vil det ventes at 17 av disse dør av brystkreft før de blir 80 år.
  • I en tilsvarende gruppe kvinner som ikke møter, ville antallet ventes å være 23 kvinner.

Dette tilsier at dersom 1000 kvinner møter ved alle invitasjoner i Mammografiprogrammet, vil om lag 6 av dem unngå å dø av brystkreft som følge av programmet.

Den offentlige evalueringen av Mammografiprogrammet har også en beregning av hvor mange som unngår å dø av brystkreft som følge av programmet (3)

Denne beregningen er gjort for alle som inviteres i Mammografiprogrammet - og ikke bare de som faktisk møter

Ofte oppgis resultater fra mammografiscreening blant alle inviterte, og dette omtales gjerne som samfunnseffekten av screeningprogrammet. En slik beregning vil inkludere både kvinner som møter og kvinner som ikke møter. Anslaget på de som reddes fra å dø av brystkreft vil derfor bli lavere enn dersom samme beregning blir gjort kun blant dem som møter. 

Beregningen fra den offentlige evalueringen tilsier at dersom 1000 kvinner på 50 år inviteres til Mammografiprogrammet ti ganger, kan det ventes at om lag 3 av dem unngår å dø av brystkreft.

 

Mer om ulike resultater, og årsaker til at de er forskjellige, finner du her.  

Mammografiscreening gir større muligheter for brystbevarende operasjon

Når det oppdages brystkreft i Mammografiprogrammet, er sykdommen ofte i et tidlig stadium. Kvinner som får påvist små svulster som ikke har spredd seg, har større muligheter for å beholde brystet ved operasjon enn de som har spredning til lymfeknuter i armhulen eller til andre organer når sykdommen oppdages.

Hvor mye større er sjansen for brystbevarende operasjon?

Tall fra Mammografiprogrammet viser at blant 1000 kvinner fikk brystkreft oppdaget i programmet, var det om lag 700 som beholdt brystet ved operasjon.

Det tilsvarende antallet for kvinner i samme aldersgruppe som ikke deltar i programmet, og blant kvinner som får påvist brystkreft mellom to screeningundersøkelser, er om lag 500 av 1000. 

Stadig flere kvinner får utført brystbevarende operasjon, uansett hvordan svulsten blir oppdaget. 

Mammografiscreening innebærer risiko for falsk positiv screeningundersøkelse

Når mammografibildene vurderes, kan det av og til være vanskelig å skille mellom uskyldige forandringer og forandringer som kan være brystkreft eller forstadier til brystkreft. Tilleggsundersøkelser er da nødvendig.

Dersom det gjøres tilleggsundersøkelser uten at det påvises brystkreft, kalles dette en falsk positiv screeningundersøkelse. Dette regnes som en ulempe med mammografiscreening.

Hvor mange vil oppleve en falsk positiv screeningundersøkelse?

Tall fra Mammografiprogrammet viser at når 1000 kvinner møter i programmet, vil om lag 30 av dem bli innkalt til tilleggsundersøkelser. Etter grundigere undersøkelser vil 24 av disse få beskjed om at de ikke har brystkreft.

Risikoen for å oppleve en falsk positiv screeningundersøkelse er størst ved første gangs undersøkelse. Dette skyldes delvis at røntgenlegene ikke har tidligere bilder de kan sammenligne med når de tyder bildene, og delvis at det er mer vanlig med tett kjertelvev i brystet blant de yngste kvinnene. Tett kjertelvev gjør det vanskeligere for røntgenlegene å vurdere mammografibildene.

Kvinner med brystprotese blir oftere enn andre kalt inn til tilleggsundersøkelse. Det skyldes at enkelte proteser kan gjøre det vanskelig å få fremstilt alt kjertelvevet på bildene. Nye bilder og/eller ultralyd kan da være nødvendig.

Beregninger fra Kreftregisteret viser at dersom 1000 kvinner møter alle de ti gangene man normalt får invitasjon til Mammografiprogrammet, vil 200 kvinner oppleve minst én falsk positiv screeningundersøkelse i løpet av perioden (2). Blant disse vil 160 kvinner ta nye mammografibilder og/eller ultralyd, mens det for 40 kvinner også vil være nødvendig med en biopsi/nåleprøve. 

Mammografiscreening innebærer risiko for overdiagnostikk

Ved mammografiscreening kan det oppdages saktevoksende brystkreft som kvinnen ellers aldri ville behøvd å vite noe om, fordi svulsten aldri ville vokst seg stor nok til å bli merkbar eller til fare for liv og helse. Dette kalles overdiagnostikk, og regnes i dag som den mest alvorlige ulempen med mammografiscreening.

Et av de største problemene med overdiagnostikk er at vi ikke vet hvilke svulster dette er, eller om forløpet til disse svulstene kan endre seg underveis. Det finnes ikke gode metoder i dag for å skille mellom saktevoksende brystkreft som kanskje ikke trenger behandling og brystkreft som kan utvikle seg til livstruende sykdom. Alle kvinner med påvist brystkreft får derfor tilbud om behandling.  

For kvinnen betyr dette at hun kan få en brystkreftdiagnose og behandles for kreftsykdom som kanskje ikke ville utviklet seg til å bli et helseproblem for henne. Denne risikoen bør derfor vurderes opp mot den mulige gevinsten av å delta.

Hvor mange blir overdiagnostiserte som følge av Mammografiprogrammet? 

Mens det er enighet om at overdiagnostikk forekommer, er det stor uenighet om hvor hyppig overdiagnostikk forekommer, og hvor sikre beregningene er. Siden vi ikke vet hvilke svulster som er overdiagnostiserte, må det gjøres en rekke antagelser, blant annet om hvor tidlig svulsten er oppdaget og med hvilken hastighet den vokser. I tillegg brukes ulike data og statistiske metoder, som gir ulike svar. Alle disse faktorene bidrar til at tall for hyppigheten av overdiagnostikk er usikre, både for Mammografiprogrammet og for screeningprogrammer i andre land.

Beregninger utført ved Kreftregisteret (1) har gitt resultater som kan illustreres slik:

  • Dersom 1000 kvinner på 50 år undersøkes ti ganger i Mammografiprogrammet, vil det ventes at 73 av dem får påvist brystkreft før de blir 80 år.
  • I en tilsvarende gruppe som ikke møter, vil antallet ventes å være 64 kvinner.

Beregningen tilsier at dersom 1000 kvinner møter alle gangene de får invitasjon til Mammografiprogrammet, vil om lag 9 av dem bli overdiagnostiserte som følge av programmet.

Den offentlige evalueringen av Mammografiprogrammet har også en beregning av hvor mange som blir overdiagnostiserte som følge av programmet

Denne beregningen er gjort for alle som inviteres i Mammografiprogrammet - og ikke bare de som faktisk møter

Ofte oppgis resultater fra mammografiscreening blant alle inviterte, og dette omtales gjerne som samfunnseffekten av screeningprogrammet. En slik beregning vil inkludere både kvinner som møter og kvinner som ikke møter. Anslaget vil derfor bli lavere enn dersom samme beregning blir gjort kun blant dem som møter. 

I den offentlige evalueringen er det beregnet at dersom 1000 kvinner på 50 år inviteres til Mammografiprogrammet ti ganger, kan det ventes at om lag 14 av dem blir overdiagnostiserte (3).

      

Mer om ulike resultater, og årsakene til at de er forskjellige, finner du her.

Mammografiscreening innebærer bruk av røntgenstråler, som i teorien kan gi risiko for utvikling av brystkreft.

I mammografi brukes røntgenstråler til å lage bilder (mammogrammer) av brystene. Røntgenstråler har en viss mengde energi, og noe av denne energien vil bli avsatt i brystet når mammografiundersøkelsen gjennomføres. Vi sier da at brystet har fått en stråledose.

Siden alle røntgenundersøkelser antas å være forbundet med en viss strålerisiko, er det som et «føre-var-prinsipp» viktig å sikre at undersøkelsene er hensiktsmessige. Denne vurderingen er gjort på et overordnet grunnlag når det gjelder Mammografiprogrammet (4).

Hvor stor er risikoen for at strålingen ved deltakelse i Mammografiprogrammet fører til utvikling av brystkreft?

Virkningen av stråledoser på kroppen er helt avhengig av størrelsen på stråledosene. Ved store doser er det bred enighet om at røntgenstråling gir risiko for kreft (5). Det er mye vanskeligere å dokumentere og vurdere virkninger av lave stråledoser, slik dosene er  ved mammografi. Det er derfor ulike syn på, og mye diskusjon rundt, mulig kreftrisiko ved lave stråledoser (6).

Det er ikke mulig å vite akkurat hva som gjør at en celle går fra å være normal til å bli en kreftcelle. Derfor er det heller ikke mulig å finne og telle akkurat de krefttilfellene som eventuelt er forårsaket av røntgenstrålingen ved mammografi. I stedet må vi benytte modeller og statistiske beregninger for å si noe om risikoen for at det skal utvikles brystkreft på grunn av røntgenstråling fra deltakelse i Mammografiprogrammet.

Beregninger fra Mammografiprogrammet som blant annet tar utgangspunkt i at kvinner inviteres til screening ti ganger mens de er i alderen 50 til 69 år, og i dosenivåer som er målt i Mammografiprogrammet, viser at risikoen for å utvikle brystkreft som følge av røntgenstråling fra deltakelse i Mammografiprogrammet er minimal (7).

Mammografiscreening kan gi uro og engstelse

Kvinner kan oppleve uro og engstelse i forbindelse med mammografiscreeningen, både i forbindelse med selve undersøkelsen og særlig dersom de innkalles til etterundersøkelse (3).

Uro og engstelse er en vanlig reaksjon når man venter på svar, og kan variere fra kvinne til kvinne både i forhold til hvordan det oppleves og hvor lenge det varer.

Studier som viser at kvinner ofte opplever et høyt stressnivå når de innkalles til tilleggsundersøkelser, kan samtidig tyde på den psykiske belastningen vil avta over tid.

Studier fra Mammografiprogrammet kan også tyde på at den psykiske belastningen i forbindelse med mammografiscreening er sterkest ved første undersøkelse, og at den blir mindre ved senere screeningundersøkelser.

Mammografiscreening finner ikke alle tilfeller av brystkreft

Brystkreft kan også oppdages i tiden mellom to mammografiundersøkelser.

I de fleste tilfeller er dette hurtigvoksende svulster som er for små til å bli oppdaget ved screeningundersøkelsen, men som vokser raskt og rekker å gi symptomer i form av for eksempel merkbar kul i brystet før neste screeningundersøkelse.

Det kan også være at svulsten ikke har blitt oppdaget på mammografibildene, for eksempel på grunn av beliggenheten i brystet eller fordi den er gjemt i tett kjertelvev.

Hvor mange brystkrefttilfeller oppdages mellom to screeningundersøkelser?

Tall fra Mammografiprogrammet viser at dersom 1000 kvinner møter i programmet, vil 2 av dem oppleve at brystkreft oppdages mellom to screeningundersøkelser. 

Dette tilsvarer at en av fire brystkrefttilfeller som blir påvist blant deltakere i Mammografiprogrammet, oppdages mellom to screeningundersøkelser.

Kvinner må derfor alltid oppsøke lege dersom en kul eller andre forandringer oppdages, selv om de nylig har vært til mammografi.

Referanser

Resultatene og beregningene for Mammografiprogrammet som det vises til på denne siden, kommer fra forskning utført ved Kreftregisteret, Høyskolen i Oslo og Akershus, og fra Forskningsrådet offentlige evaluering av programmet.

1. Balancing the benefits and detriments among women targeted by the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Hofvind S, Román M, Sebuødegård S, Falk RS, Journal of Medical Screening, 2016

 2. The cumulative risk of false-positive results in the Norwegian Breast Cancer Screening Program: updated results. Roman M, Hubbard RA, Sebuodegard S, Miglioretti DL, Castells X, Hofvind S, Cancer, 2013

3. Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. The Research Council of Norway, 2015

4. Reitan, JB. Mammografiscreening i Norge: masseundersøkelse for brystkreft [Mammography screening in Norway]. Oslo: Universitetsforlaget, 1987:88.

5. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR). Volume I: Report to the General Assembly. Scientific Annex A. Epidemiological studies of radiation and cancer. New York, NY: United Nations; 2006.

6. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR). Biological mechanisms of radiation actions at low doses. UNSCEAR website (www.unscear.org): New York, NY: United Nations; 2012.

7.  The risk of radiation-induced breast cancers due to biennial mammographic screening in women aged 50-69 years is minimal. Hauge IH, Pedersen K, Olerud HM, Hole EO, Hofvind S, Acta Radiologica, 2013.