image

Mammografiprogrammet

Kvinner mellom 50 og 69 år inviteres hvert annet år til røntgenundersøkelse av brystene i regi av det offentlige Mammografiprogrammet.

Siden er sist oppdatert 11.5.20

Mammografiprogrammet i gang igjen etter koronastansen

Oppdatert 22.5.20

I deler av landet starter Mammografiprogrammet forsiktig opp igjen, etter at all rutinemammografi har vært stanset siden midten av mars på grunn av koronaepidemien. 

Alle berørte kvinner vil bli kontaktet av Mammografiprogrammet med tilbud om ny time.

Status for oppstart ved brystsentrene er:

  • UNN Tromsø/Troms og Finnmark - f.o.m. 11. mai
  • Oslo - f.o.m. 18. mai
  • Tønsberg - f.o.m. 18. mai
  • Ahus - f.o.m. 25. mai (Lillestrøm) og 26. mai (Ski)
  • Helse Stavanger - f.o.m. 25. mai
  • Møre og Romsdal - f.o.m. 25. mai
  • Nordland - f.o.m. 25. mai 
  • Porsgrunn - f.o.m. 25. mai
  • Trøndelag - f.o.m. 1. juni
  • Helse Fonna/Haugesund - f.o.m. 2. juni
  • Vestre Viken - f.o.m. 2. juni
  • Østfold - f.o.m. 2. juni
  • Agder - f.o.m. 8. juni
  • Haukeland/Bergen - f.o.m. 8. juni
  • Hamar - i august (dato kommer)
  • Helse Førde/Sogn og Fjordane - i august (dato kommer)
  • Lillehammer - i august (dato kommer)

Oversikten vil bli oppdatert fortløpende.

NB! Du skal IKKE møte i Mammografiprogrammet hvis du har luftveissymptomer, feber eller på andre måter kan ha risiko for å være smittet av koronaviruset. Kontakt i så fall ditt brystsenter for ny avtale.

Vi ber også om at du ikke møter opp lenge før timen, da vi må unngå for mange på venterommet samtidig.

Følg helsemyndighetenes råd om god håndhygiene samt andre forholdsregler for å redusere smittefare.

Les mer på fhi.no og helsenorge.no

Dersom du oppdager kul i brystet eller andre tegn på brystkreft, skal du ikke vente på invitasjon til screening, men ta kontakt med fastlege for vurdering.

Les mer om reoppstarten av Mammografiprogrammet her

 

Mammografiprogrammet 

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. I 2018 fikk 3568 kvinner i Norge brystkreft.

Mammografiprogrammet har som mål å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres.  

For deg som inviteres til mammografi

Kvinner mellom 50 og 69 får invitasjonsbrev med tid og sted for oppmøte for mammografi. Denne invitasjonen kommer med om lag to års mellomrom. Deltakelse er frivillig.

På disse sidene kan du lese mer om undersøkelsen og opplegget rundt mammografiscreening:

Ofte stilte spørsmål   

Kontakt oss

Fått digitalt brev fra oss? Les her

Other languages/informasjon på flere språk

 

 Følg Kreftsjekken - screeningprogrammenes side på Facebook

Om Mammografiprogrammet

Mammografiprogrammet har eksistert som offentlig screeningprogram i over 20 år. Målet er å redusere dødeligheten av brystkreft, og å oppdage brystkrefttilfeller i et tidlig stadium, sånn at behandlingen kan bli så skånsom som mulig.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Forskningsrådet gjort en forskningsbasert, uavhengig evaluering av Mammografiprogrammet i Norge. 

Konklusjonen fra evalueringen er at Mammografiprogrammet fungerer som man kan vente, og at dødeligheten av brystkreft blant de inviterte har blitt redusert med 20 til 30 % som følge av programmet.

Rapporten understreker at for den enkelte kvinne som skal bestemme om hun skal delta eller ikke, er det viktig å vurdere fordeler og ulemper utfra egne verdier, helse og livssituasjon. Rapporten forelå i september 2015, og kan lastes ned her (PDF).

 

Screening har ført til færre dødsfall av brystkreft

18.12.19 

Innføringen av organisert mammografiscreening for kvinner i alderen 50-69 år har ført til en betydelig reduksjon i dødelighet av brystkreft blant kvinner i Norge. Det viser en ny, stor studie fra Kreftregisteret.

Den nye studien er basert på registerdata fra om lag 1,3 millioner kvinner fra hele Norge i perioden 1977 til 2014. Dette gjør studien til den største av sitt slag, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

– Resultatene viser at innføringen av Mammografiprogrammet har redusert dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som får tilbud om å delta med om lag 20 prosent. I tillegg har bedret brystkreftbehandling ført til en ytterligere reduksjon på mer enn 20 prosent, sier forsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, og ansvarlig for studien.

Les mer om studien her.

 


Prosjekt: Langtidseffekter av brystkreftbehandling

I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om den langsiktige livskvaliteteten blant brystkreftoverlevere er bedre hos kvinner som har fått sin brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet enn den er hos kvinner som har fått brystkreft oppdaget på grunn av symptomer.

Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen, søkt via Norske Kvinners Sanitetsforening.

Les mer om prosjektet her.


Ny studie: Ikke så vondt å ta mammografi

20.09.19
 
En ny studie viser at mammografiundersøkelsen ikke er så smertefull som enkelte kanskje frykter - i alle fall så lenge kvinnen ikke allerede har smerteproblemer i skuldre eller nakke.
 
Over 4500 kvinner som møtte i Mammografiprogrammet i Stavanger i mai til november 2017 deltok i studien ved at de gjennomførte en vanlig mammografiundersøkelse og svarte på et spørreskjema om smerte og ubehag.
 

3D-mammografi: Mer treffsikkert, men fant ikke mer kreft

09.05.2019

Fagmiljøer og brukergrupper har store forventninger til den nye teknologien med tredimensjonale mammografibilder i screening, men funn fra en ny norsk studie viser ikke dramatisk bedre resultater sammenlignet med tradisjonell mammografi.

– Hovedfunnene våre er at det ble oppdaget like mange tilfeller av brystkreft ved bruk av tomosyntese i screeningen som ved vanlig mammografi, samtidig som færre kvinner screenet med tomosyntese ble kalt tilbake for tilleggsundersøkelser, sier prosjektleder og leder av Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind.

Les mer om studien her.


Mer alvorlig brystkreft blant innvandrerkvinner

31.03.2019

Ny forskning fra Kreftregisteret viser at innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening enn norskfødte kvinner, og de som møter har oftere behov for tilleggsundersøkelser enn de norskfødte. Likevel får de sjeldnere påvist brystkreft.

- Samtidig har innvandrerkvinner oftere mer alvorlig brystkreft dersom de først får påvist sykdommen, sier Sameer Bhargava, som er doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret og førsteforfatter for artikkelen.

Les mer om studien her.


Konferanse om screening og diagnostikk av brystkreft

29.3.19

I mars 2019 var over 200 deltakere med arbeidsfelt og interesse for mammografi og Mammografiprogrammet samlet i Oslo til en stor konferanse. Temaene strakte seg fra maskinlæring og kunstig intelligens til overbehandling og hvordan feil i screening kan og bør håndteres.

Sesjonen  "Reis deg, forsker" ga innblikk i en rekke pågående prosjekter som bruker data fra Mammografiprogrammet til å framskaffe ny og viktig kunnskap om screening og brystkreft. Flere av temaene og diskusjonene fra konferansen vil videreføres gjennom prosjekter som planlegges i samarbeid med faggruppene i programmet.


Prosjekt: MIM-studien - Maskinlæring i Mammografiprogrammet

MIM-studien er forskningsprosjekt med målsetting om å effektivisere og øke kvaliteten på Mammografiprogrammet ved å kombinere automatisk bildeanalyse med radiologisk ekspertise.

Prosjektet er et samarbeid mellom Kreftregisteret, Norsk Regnesentral og syv helseforetak tilknyttet Mammografiprogrammet. Prosjektets hovedmålsetting er å utvikle en metode som kan brukes til å tyde screeningmammogrammer, hvor automatisk bildeanalyse kombineres med radiologisk ekspertise.

Les mer om prosjektet her.


Prosjekt: Over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet  

I et eget doktorgradsprosjektet blir det gjennomført studier om over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet.

Målet med prosjekte er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om hva mammografiscreening innebærer. 

Les mer om prosjektet her.

 

 

 


Stor, norsk studie: Mer brystkreft blant kvinner med tett brystvev

En ny, stor studie fra Mammografiprogrammet bekrefter at kvinner med tett kjertelvev har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner med fettrike bryst.

 

– Vi fant både at risikoen for å få påvist brystkreft, og for å måtte gjennomføre tilleggsundersøkelser, var høyere blant kvinnene som ble klassifisert med tett brystvev enn blant dem som ble klassifiserte med ikke-tett brystvev, forteller professor Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, nasjonal leder for Mammografiprogrammet og leder av forskergruppen bak studien.

Les mer om studien her  

Tidsskriftet Radiology valgte ut denne studien for presentasjon i sin podcast-serie. Podcasten er gratis, og kan lastes ned her (Omtalen starter ca 17 minutter ut i sendingen, og er i første augustutgave av podcasten)


Ulike brysttyper gir ulik brystkreftrisiko

Kvinnebryster er ikke bare forskjellig utenpå – også inni kan variasjonene være store. Nå undersøker forskere om disse forskjellene bør være med på bestemme hvor ofte og på hvilken måte kvinner bør sjekkes for brystkreft.

Ny kunnskap har befestet at såkalt mammografisk tetthet er en viktig faktor innen brystdiagnostikk. Mammografisk tetthet er et begrep som sier noe om kjertelvevet i et bryst. Kjertelvevet fremstilles som ulike gråtoner på mammografibildene. Områder med tett kjertelvev fremstilles som hvite eller lysegrå på mammogrammer, mens fettvevet fremstår som svart eller mørkegrått.

Les mer om studien her.


 

Tomosyntese-studie i Hordaland

Kvinner fra Hordand har i perioden 2016 til og med 2019 blitt invitert til å delta i en studie om det som kan bli framtidens screeningmetode for brystkreft, nemlig en tredimensjonal mammografiteknikk kalt tomosyntese. 

Les mer om studien her


Flere saker relatert til Mammografiprogrammet finner du her.