Siden er sist oppdatert 21.1.20
Mammografiprogrammet
Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. I 2018 fikk 3568 kvinner i Norge brystkreft.
Mammografiprogrammet har som mål å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres.
For deg som inviteres til mammografi
Kvinner mellom 50 og 69 får invitasjonsbrev med tid og sted for oppmøte for mammografi. Denne invitasjonen kommer med om lag to års mellomrom. Deltakelse er frivillig.
På disse sidene kan du lese mer om undersøkelsen og opplegget rundt mammografiscreening:
- Når kommer invitasjonen?
- Om undersøkelsen
- Fordeler og ulemper
- Stanse invitasjoner
- Personvern og reservasjon
- Informasjonsmateriell
Kontakt oss
Fått digitalt brev fra oss? Les her
Følg Kreftsjekken - screeningprogrammenes side på Facebook
Om Mammografiprogrammet
Mammografiprogrammet har eksistert som offentlig screeningprogram i over 20 år. Målet er å redusere dødeligheten av brystkreft, og å oppdage brystkrefttilfeller i et tidlig stadium, sånn at behandlingen kan bli så skånsom som mulig.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Forskningsrådet gjort en forskningsbasert, uavhengig evaluering av Mammografiprogrammet i Norge.
Konklusjonen fra evalueringen er at Mammografiprogrammet fungerer som man kan vente, og at dødeligheten av brystkreft blant de inviterte har blitt redusert med 20 til 30 % som følge av programmet.
Rapporten understreker at for den enkelte kvinne som skal bestemme om hun skal delta eller ikke, er det viktig å vurdere fordeler og ulemper utfra egne verdier, helse og livssituasjon. Rapporten forelå i september 2015, og kan lastes ned her (PDF).
Screening har ført til færre dødsfall av brystkreft
18.12.19
Innføringen av organisert mammografiscreening for kvinner i alderen 50-69 år har ført til en betydelig reduksjon i dødelighet av brystkreft blant kvinner i Norge. Det viser en ny, stor studie fra Kreftregisteret.
Den nye studien er basert på registerdata fra om lag 1,3 millioner kvinner fra hele Norge i perioden 1977 til 2014. Dette gjør studien til den største av sitt slag, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
– Resultatene viser at innføringen av Mammografiprogrammet har redusert dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som får tilbud om å delta med om lag 20 prosent. I tillegg har bedret brystkreftbehandling ført til en ytterligere reduksjon på mer enn 20 prosent, sier forsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, og ansvarlig for studien.
Prosjekt: Langtidseffekter av brystkreftbehandling
I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om den langsiktige livskvaliteteten blant brystkreftoverlevere er bedre hos kvinner som har fått sin brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet enn den er hos kvinner som har fått brystkreft oppdaget på grunn av symptomer.
Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen, søkt via Norske Kvinners Sanitetsforening.
Ny studie: Ikke så vondt å ta mammografi
3D-mammografi: Mer treffsikkert, men fant ikke mer kreft
09.05.2019 
Fagmiljøer og brukergrupper har store forventninger til den nye teknologien med tredimensjonale mammografibilder i screening, men funn fra en ny norsk studie viser ikke dramatisk bedre resultater sammenlignet med tradisjonell mammografi.
– Hovedfunnene våre er at det ble oppdaget like mange tilfeller av brystkreft ved bruk av tomosyntese i screeningen som ved vanlig mammografi, samtidig som færre kvinner screenet med tomosyntese ble kalt tilbake for tilleggsundersøkelser, sier prosjektleder og leder av Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind.
Mer alvorlig brystkreft blant innvandrerkvinner
31.03.2019
Ny forskning fra Kreftregisteret viser at innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening enn norskfødte kvinner, og de som møter har oftere behov for tilleggsundersøkelser enn de norskfødte. Likevel får de sjeldnere påvist brystkreft.
- Samtidig har innvandrerkvinner oftere mer alvorlig brystkreft dersom de først får påvist sykdommen, sier Sameer Bhargava, som er doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret og førsteforfatter for artikkelen.
Konferanse om screening og diagnostikk av brystkreft
29.3.19
I mars 2019 var over 200 deltakere med arbeidsfelt og interesse for mammografi og Mammografiprogrammet samlet i Oslo til en stor konferanse. Temaene strakte seg fra maskinlæring og kunstig intelligens til overbehandling og hvordan feil i screening kan og bør håndteres.
Sesjonen "Reis deg, forsker" ga innblikk i en rekke pågående prosjekter som bruker data fra Mammografiprogrammet til å framskaffe ny og viktig kunnskap om screening og brystkreft. Flere av temaene og diskusjonene fra konferansen vil videreføres gjennom prosjekter som planlegges i samarbeid med faggruppene i programmet.
Prosjekt: MIM-studien - Maskinlæring i Mammografiprogrammet
MIM-studien er forskningsprosjekt med målsetting om å effektivisere og øke kvaliteten på Mammografiprogrammet ved å kombinere automatisk bildeanalyse med radiologisk ekspertise.
Prosjektet er et samarbeid mellom Kreftregisteret, Norsk Regnesentral og syv helseforetak tilknyttet Mammografiprogrammet. Prosjektets hovedmålsetting er å utvikle en metode som kan brukes til å tyde screeningmammogrammer, hvor automatisk bildeanalyse kombineres med radiologisk ekspertise.
Prosjekt: Over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet
I et eget doktorgradsprosjektet blir det gjennomført studier om over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet.
Målet med prosjekte er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om hva mammografiscreening innebærer.
Stor, norsk studie: Mer brystkreft blant kvinner med tett brystvev
En ny, stor studie fra Mammografiprogrammet bekrefter at kvinner med tett kjertelvev har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner med fettrike bryst.
– Vi fant både at risikoen for å få påvist brystkreft, og for å måtte gjennomføre tilleggsundersøkelser, var høyere blant kvinnene som ble klassifisert med tett brystvev enn blant dem som ble klassifiserte med ikke-tett brystvev, forteller professor Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, nasjonal leder for Mammografiprogrammet og leder av forskergruppen bak studien.
Tidsskriftet Radiology valgte ut denne studien for presentasjon i sin podcast-serie. Podcasten er gratis, og kan lastes ned her (Omtalen starter ca 17 minutter ut i sendingen, og er i første augustutgave av podcasten)
Ulike brysttyper gir ulik brystkreftrisiko
Kvinnebryster er ikke bare forskjellig utenpå – også inni kan variasjonene være store. Nå undersøker forskere om disse forskjellene bør være med på bestemme hvor ofte og på hvilken måte kvinner bør sjekkes for brystkreft.
Ny kunnskap har befestet at såkalt mammografisk tetthet er en viktig faktor innen brystdiagnostikk. Mammografisk tetthet er et begrep som sier noe om kjertelvevet i et bryst. Kjertelvevet fremstilles som ulike gråtoner på mammografibildene. Områder med tett kjertelvev fremstilles som hvite eller lysegrå på mammogrammer, mens fettvevet fremstår som svart eller mørkegrått.
Tomosyntese-studie i Hordaland
Kvinner fra Hordand har i perioden 2016 til og med 2019 blitt invitert til å delta i en studie om det som kan bli framtidens screeningmetode for brystkreft, nemlig en tredimensjonal mammografiteknikk kalt tomosyntese.
Flere saker relatert til Mammografiprogrammet finner du her.
