Pankreaskreft (bukspyttkjertelkreft)
Risikoen for å utvikle pankreaskreft øker med alderen.
Pankreaskreft har få og diffuse symptomer som ofte fører til at sykdommen blir oppdaget sent.
Flertallet av pasienter med pankreaskreft kan ikke opereres enten grunnet langtkommen kreftsykdom, spredning eller på grunn av høy alder og tilleggssykdommer som ikke er forenlig med operativ behandling.
I Norge dør rundt 800 pasienter av pankreaskreft hvert år, og bare én av ti overlever sykdommen.
Nye tilfeller
I 2023 ble det diagnostisert 968 nye tilfeller av pankreaskreft i Norge. Forekomsten er tilnærmet lik hos menn (461 tilfeller) og kvinner (507 tilfeller). Den årlige insidensen har i hovedsak vært stabil for begge kjønn, men med tegn til en moderat økning blant de eldste.
Insidensrater fordelt på aldersgrupper og kjønn. Fra figur Figur 2.2 i Årsrapport 2023 Kvalitetsregister for pankreaskreft.
Det er hovedsakelig en stabil insidensrate for begge kjønn og alle aldersgrupper, med en lett stigning for både menn og kvinner over 65 år.
Aldersfordeling
Pankreaskreft rammer hovedsakelig personer over 60 år, og median alder ved diagnose var 73 år i perioden 2019-2023. Det registreres imidlertid også tilfeller årlig ned i 40-års alder. 
Insidensrater fordelt på 5-års aldersgrupper og kjønn. Fra figur 2.3 fra Årsrapport 2023 Kvalitetsregister for pankreaskreft.
Figuren viser en insidensrate av pankreaskrefttilfeller fordelt i aldersgrupper. Forekomsten av pankreas-krefttilfeller øker jevnt med alderen (fra 40-års alder) og litt mer blant menn.
Risikoen for å bli diagnostisert med pankreaskreft før fylte 80 år er liten og estimert til 1,5 % for menn og 1,2 % for kvinner.
Overlevelse
Overlevelsen etter pankreaskreft er lav, og fem års relativ overlevelse er estimert til 15,1 % for menn og 15,6 % for kvinner.
Operasjon, evt i kombinasjon med kjemoterapi, er den eneste tilgjengelige behandlingen som potensielt kan kurere denne sykdommen. Den dårlige prognosen skyldes hovedsaklig at de fleste tilfeller (>80%) blir diagnostisert i et stadium hvor operasjon ikke lenger er mulig. Effekten av livsforlengende kjemoterapi er også begrenset for denne pasientgruppen (Huang et al., 2018; Kamisawa et al., 2016).
Sykdommen gir ofte rask og uttalt svekkelse av allmenntilstanden, og så mange som 40 prosent av pasientene får ingen kreftrettet behandling i det hele tatt.
Totaloverlevelse, alle pankreaskreftpasienter. Fra fig. 2.21 fra Årsrapport 2023 Kvalitetsregister for pankreaskreft.
For de relativt få pasientene (<20 %) som kan opereres med kurativ hensikt er prognosen bedre (Huang et al., 2018; Huang et al., 2019). For de opererte har 1- og 5-årsoverlevelse økt til henholdsvis over 80 % og over 20 %. Det er likevel en veldig stor andel av disse pasientene som får tilbakefall og progresjon av sykdommen, og 5-års overlevelse er under 40 % også for denne pasientgruppen.
For de ikke-opererte er 5-årsoverlevelsen uendret, mens 1-års overlevelse synes å øke noe over tid. Introduksjon av moderne kjemoterapi (FOLFIRINOX) i palliativ og perioperativ setting kan mulig ha bidratt til bedring av 1-års overlevelsen for de ikke-opererte og langtidsoverlevelsen for de opererte. Moderne perioperativ behandling og sentralisering av resektabilitetsvurdering og kirurgi har trolig også vært en bidragende faktor.
Overlevere med pankreaskreft
Per 31.12.2023 var 1.782 av pasientene, som på ett eller annet tidspunkt i sin sykdomshistorie fikk diagnosen pankreaskreft, i live i Norge. 233 personer er langtidsoverlevere, dvs. personer som fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.
Antall dødsfall
Siden dødeligheten av pankreaskreft er høy er denne sykdommen blant de hyppigste årsakene til kreftdødelighet. 512 menn og 451 kvinner døde av pankreaskreft i Norge i 2022.
Utvikling over tid
Fra 1990-2023 er det hovedsakelig en stabil insidensrate for begge kjønn og alle aldersgrupper, med en lett stigning for menn over 65 år og kvinner over 75 år. Det har vært en svært beskjeden utvikling i overlevelsen i samme periode, men for de som blir operert er utviklingen positiv. Dette skyldes trolig bedre diagnostikk og bedre multimodal behandling. 
Trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av pankreaskreft i perioden 1965-2023. Fra figur 9.1-I i Cancer in Norway 2023.
Trender for kvinner i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) for pankreaskreft i perioden 1965-2022. Fra figur 9.1-I i Cancer in Norway 2023.
Kvalitetsregister for pankreaskreft
Kreftforeningen ga i desember 2019 penger til å utvikle og drifte et kvalitetsregister for pankreaskreft, med en ramme på tre år.
Kvalitetsregister for pankreaskreft skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen til pasienter med pankreaskreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, sykdomsforløp og effekt av behandlingen som gis.
Les mer om Kvalitetsegister for pankreaskreft
Finn årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for pankreaskreft
Risikofaktorer
Hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke er vanligvis ukjent. Man kan allikevel gjøre valg som kan bidra til å minske risikoen, selv om man ikke har noen garanti mot kreft.
Slik kan risikoen minskes:
- Vær røykfri
- Begrense alkoholforbruket
- Unngå overvekt og fedme
- Følg regler for farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger og metall
- Ha et sunt kosthold
- Vær fysisk aktiv
Faktorer som kan gi økt risiko:
- Tidligere kreftsykdom
- Langvarig kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
- Enkelte andre sykdommer, som diabetes, magesår, infeksjon med hepatitt B og enkelte infeksjoner i munnen
Pankreaskreft skyldes sjelden arv.
Kilde: helsenorge.no
Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no
Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få pankreaskreft
- Være røykfri
- Begrense alkoholforbruket
- Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
- Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensing
- Ha et sunt kosthold og begrens mengden rødt og bearbeidet kjøtt samt mat med mettet fett
- Være fysisk aktiv
Kilde: helsenorge.no
Les mer om symptomer og risikofaktorer på helsenorge.no
Les mer om forbygging av kreft - alle kreftformer
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21
