Svulster i sentralnervesystemet
Svulster i sentralnervesystemet er en heterogen gruppe. Disse kan ha svært ulik opprinnelse og prognose og krever derfor ulik behandling.
Svulst oppstått i sentralnervesystemet kalles primær. Primære svulster kan oppstå i hjernen, ryggmargen, hjernehinnene, hjernenervene eller i hypofysen. Disse svulstene sprer seg sjelden til organer utenfor sentralnervesystemet.
Dersom svulsten har oppstått et annet sted i kroppen og har spredd seg til sentralnervesystemet, kalles den sekundær, dattersvulst eller metastase. For eksempel kan lungekreft, brystkreft, nyrekreft, føflekkreft og tarmkreft spre seg til hjernen. Et sted mellom 10 % og 30 % av pasienter med kreft utenfor sentralnervesystemet får spredning til hjernen.
Kilde: kreftlex.no
Risikofaktorer
Årsaken til utvikling av hjernesvulster er i 95 % av tilfellene ukjent.
Det er ikke sikkert påvist en kausal sammenheng mellom miljøfaktorer og utvikling av primær hjernesvulst. Imidlertid vil ioniserende stråling kunne disponere for senere utvikling av enkelte typer hjernesvulster. Det er derfor viktig at radiologiske undersøkelser basert på ioniserende stråling utføres etter en grundig indikasjonsstilling.
Faktorer som kan gi økt risiko er røntgenstråling, radioterapi, CT-skanning og annen stråling fra radioaktive stoffer. Det gjelder spesielt de som har hatt behandlinger og skanninger for barndomskreft. Røntgenbilder og CT-skanninger er imidlertid svært viktige for å diagnostisere sykdom, slik at du får riktig behandling.
Miljøfaktorer som alkohol og tobakk er kjente karsinogener selv om det ikke er påvist en direkte sammenheng mellom disse og utvikling av hjernesvulster.
Annen kreftsykdom og tidligere behandling for kreft kan gi økt risiko.
Enkelte sykdommer kan gi redusert immunforsvar, blant annet hiv og aids.
Det er ingen sikker sammenheng mellom langvarig mobiltelefonbruk og utvikling av gliom, meningeom og vestibularisschwannom.
Arvelighet foreligger i noen tilfeller, men dette er heller unntaket enn regelen. Enkelte genetiske tilstander kan predisponere for utvikling av hjernesvulst. Det er allikevel en veldig liten andel av pasienter med hjernesvulst som har en slik genetisk tilstand.
Les mer om årsaker til kreft i sentralnervesystemet på kreftforeningen.no
Nye tilfeller
487 menn og 539 kvinner fikk svulst i sentralnervesystemet i Norge i 2023. Antall tilfeller per 100.000 personer er 16,8 for menn og 18,1 for kvinner.
Aldersfordeling
Median alder for svulster i sentralnervesystemet er 61 år for begge kjønn, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 61 år.
Risikoen for å få svulst i sentralnervesystemet øker med økende alder, og når en topp rundt 70 års alderen.
Overlevelse
Femårig relativ overlevelse i 2023 er for kvinner 75,6 prosent og 57,0 prosent for menn.
Figuren viser relativ overlevelse opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2019-2023. Fra fig. 8.1-T i Cancer in Norway 2023.
Overlevere med svulst i sentralnervesystemet
Antallet som har eller har hatt kreft i sentralnervesystemet per 31.12.2023 er 15.668 personer. 9.095 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.
Antall dødsfall
I 2022 døde 254 menn og 177 kvinner som følge av svulst i sentralnervesystemet.
Utvikling over tid
Trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av svulst i sentralnervesystemet i perioden 1965-2023. Fra figur 9.1-T i Cancer in Norway 2023
Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av svulst i sentralnervesystemet i perioden 1965-2023. Fra figur 9.1-T i Cancer in Norway 2023
Hyppigheten av svulster i sentralnervesystemet økte jevnt frem til ca 2007 og etter dette sees en avflating og mulig nedgang. Årsaken til nedgang er usikker, men kan skyldes at en har fått bedre diagnostisk utstyr og med røntgen har fanget opp og minsket reservoaret av de fleste godartede og mindre ondartede svulster i befolkningen slik at antallet som får dette påvist nå er lavere enn tidligere.
Antallet av de mest ondartede og hissige svulstene er relativt stabilt. Overlevelsen av svulster i sentralnervesystemet har vært relativt stabilt de siste 20 årene.
Kvalitetsregister for hjerne- og ryggmargssvulster
Arbeidet med å etablere et kvalitetsregister for hjernesvulster i Kreftregisteret startet opp i 2021/2022. Kreftregisteret mottok midler fra Kreftforeningen i 2021. Disse midlene kommer fra innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft, som i årene 2019-2021 hadde kreftformer med lav overlevelse som sitt formål. Kreftforeningen satte ned en nasjonal ekspertgruppe for hjernekreftforskning som Kreftregisteret ved Tom Børge Johannesen er en del av. Flere av ekspertgruppens medlemmer deltar aktivt i fagrådet til kvalitetsregisteret for hjernesvulst.
Kvalitetsregisteret for hjerne- og ryggmargssvulster publiserer sin andre årlige rapport i 2024 med resultater fra 2023.
Kvalitetsregisteret for hjernesvulst har per dags dato ikke nasjonal status, men midlene fra Kreftforeningen sikrer drift av registeret i 3 år.
Les mer om Kvalitetsegister for hjerne- og ryggmargssvulster
Finn årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for hjerne- og ryggmargssvulster
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21
Nyttige linker
Les om hjernesvulst hos voksne på helsenorge.no
Les om hjernesvulst hos voksne på kreftforeningen.no
Brain Tumors information on the National Cancer Institute website
