Blærekreft
Blærekreft brukes gjerne om kreft oppstått i urinveienes slimhinne. Dette er årsaken til at kreft i nyrebekken, urinleder og urinrør i hovedsak er samme sykdom, nemlig urotelkreft. Blærekreft kan også oppstå i andre celler i blæren, og kreften vil da kunne ha andre biologiske egenskaper.
Blære- og urotelkreft er den sjette største kreftformen blant menn i Norge i 2023. Insidensraten er betydelig høyere for menn enn for kvinner. Blære- og urinrørskreft står for den største andelen av pasienter som får påvist blære- og urotelkreft. I perioden 1990–2023 har insidensen for nyrebekken- og urinlederkreft holdt seg relativt stabil for begge kjønn. Insidensen er noe høyere for menn enn for kvinner i samme tidsperiode.
De siste årene har det vært mer enn 1000 tilfeller årlig blant menn, mens blant kvinner er det 400-500 i året som rammes. I 2023 fikk 1351 menn og 466 kvinner diagnosen blærekreft.
Risikofaktorer
Årsakene er ikke fullt ut klarlagte, verken for utvikling av blærekreft, eller for hvorfor kjønnsforskjellene er såpass markante.
Kjente risikofaktorer er imidlertid røyking, stråling og kroniske infeksjoner i blæreslimhinnen.
Nye tilfeller
Totalt fikk 1817 personer i Norge blærekreft i 2023. Blærekreft er den sjette største kreftformen blant menn i Norge. Raten, antall tilfeller per 100.000 personår, er i 2023 45,7 for menn og 14,0 for kvinner.
Aldersfordeling
Median alder for blærekreft er 74 år - det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 74 år. Det er også blant personer i 70-årsalderen at forekomsten er høyest.
Aldersspesifikk insidensrate for blære- og urinrørskreft (per 100 000 personår) for kvinner og menn fordelt på ulike aldersgrupper (1990–2023). Fig. 2.2 fra Årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft 2023.
Aldersspesifikk insidens for blære- og urinrørskreft er mer enn 3 ganger høyere for menn enn for kvinner i alle aldersgrupper. Insidensen er høyest for begge kjønn i aldersgruppen 75+, og den er også
økende for begge kjønn i denne aldersgruppen. I de yngre aldersgruppene er insidensen synkende for menn, mens den for kvinner i samme periode har holdt seg mer stabil og er kun synkende i den yngste aldersgruppen (30–54 år).
Overlevelse
Blærekreft er en av få kreftformer der en større andel mannlige pasienter overlever sykdommen, sammenlignet med kvinner.
Den relative overlevelsen er 80,7 prosent for menn og 74 prosent for kvinner. Overlevelsen for pasienter med fjernspredning er betydelig lavere, 15 prosent for menn og 10,4 prosent for kvinner.
Relativ overlevelse etter kjønn, 2019-2023. Fra fig. 8.2-S i Cancer in Norway 2023.
Relativ overlevelse etter alder, 2019-2023. Fra fig. 8.2-S i Cancer in Norway 2023.
Overlevere etter blærekreft
Per 31.12.2023 var det 16.941 personer i live i Norge som på ett eller annet tidspunkt i sin sykdomshistorie har fått diagnosen blærekreft - såkalt prevalens. Av disse ble 4967 diagnostisert for mindre enn fem år siden, og 5552 er langtidsoverlevere; personer som fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.
I løpet av de siste 10 årene har det blitt nesten over 4000 flere kreftoverlevere etter blærekreft.
Antall dødsfall
273 menn og 133 kvinner døde av blærekreft i 2022.
Sannsynligheter for død av ulike årsaker, for pasienter diagnostiset med blærekreft, fordelt på antall år siden diagnose og pT-stadium. Fig. 2.15 fra Årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft 2023.
Figuren viser sannsynligheten for å dø av blærekreft, annen kreft eller andre årsaker fordelt på tid (0–5 år) siden diagnose og pT-stadium. For de som har tumorer med stadium pT1 og pT2-4, er sannsynligheten for å dø av blærekreft mer sannsynlig enn sannsynligheten for å dø av annen kreft eller andre årsaker, og samlet dødelighet når hhv. 20 og 50 % innen to år.
Risikoen øker videre for hvert år som går for tumorer med stadium pT2-4, men mest frem til 2 år. Den høye dødeligheten ved pT1 kan skyldes muskelinfiltrasjon før neoadjuvant kjemoterapi, og at 10–15 % allerede har lymfeknutespredning ved diagnose.
Utvikling over tid
Ratene for blærekreft har vært forholdsvis stabile, eller svakt økende de siste årene. Fordi vi blir flere og får flere eldre i befolkningen, går likevel antall tilfeller opp.
For 20 år siden var det rundt 1300 tilfeller av blærekreft hvert år, mens det nå er over 1800. Den kraftigste økningen i antall tilfeller har vært blant menn.
Forskjellen i overlevelse av blærekreft har imidlertid blitt lavere i løpet av de siste 40 årene. På slutten av 70-tallet overlevde 60 prosent av mennene sin blærekreft, mens dette gjaldt for ca. halvparten av kvinnene.
Figuren viser trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av blærekreft for menn i perioden 1965-2023. Fra figur 9.1-S i Cancer in Norway 2023
Figuren viser trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av blærekreft for kvinner i perioden 1965-2023. Fra figur 9.1-S i Cancer in Norway 2023
Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft
Blærekreftregisteret fikk nasjonal status 2023 og har utarbeidet en årsrapport i 2024 på bakgrunn av generiske data fra Kreftregisterets basisregister.
Utvikling av egne blære- og urotelkreftspesifikke skjemaer vil på sikt gi en enda mer detaljert beskrivelse av utredning og behandling av blære- og urotelkreft og etterlevelse av Handlingsprogrammet.
Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle registeret. Formålet med kvalitetsregisteret er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med blære- og urotelkreft.
Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft
Kvalitetsregisteret skal på sikt samle inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Last ned årsrapport for Nasonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft
Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få blærekreft
- Være røykfri
- Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning
- Unngå dieseleksos/trafikkforurensning, om mulig
- Drikke mye vann og ha et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønt
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21
Nyttige linker
Les om blærekreft på helsenorge.no
