Lungekreft
Lungekreft er først og fremst et resultat av dagens og tidligere års røyke-vaner. Fortsatt preges bildet av at røyking tidligere var vanligere blant menn, og at mange menn begynte å røyke i ung alder. Denne forskjellen i røykevaner ser man tydeligst i de eldste aldersgruppene, mens de middel-aldrende har omtrent like stor andel røykere blant menn som blant kvinner.
Fremdeles er antall lungekrefttilfeller høyt, selv om røykingen går ned på nasjonalt nivå. Det er altså fortsatt for mange som holder tobakks-forbruket og risikoen oppe.
Det er grunn til å tro at antall lungekrefttilfeller vil synke i tiden framover, men det skjer ikke uten innsats. For at det skal skje raskt, haster det med røykeslutt for enda flere av dem som har passert 40, 50 og 60 år.
Risikofaktorer
8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er derfor en av de kreftformene det er enklest å forebygge, nemlig ved røykeslutt eller ved aldri å i det hele tatt begynne å røyke.
Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid, og som først og fremst rammer personer som røyker, eller har røykt tidligere. Det ventes derfor at antallet lungekrefttilfeller fortsatt vil være høyt en lang periode framover, til tross for at flere og flere, særlig i den yngre delen av befolkningen har valgt å være røykfrie eller har sluttet å røyke.
I geografiske områder der antallet røykere er lavest, for eksempel i Oslo, kan en allerede nå se en nedgang i antall krefttilfeller i forhold til områder med relativt flere røykere.
Er det noe poeng å slutte for en som har røkt lenge? Se video.
Kreftforsker Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret forklarer effekten av røykeslutt - og hvorfor det er lurt å slutte, uansett alder.
Ifølge Statens strålevern og Miljødirektoratet kan et mindre antall tilfeller av lungekreft, om lag 12 prosent trolig tilskrives eksponering for radioaktiv radongass i berggrunnen i flere områder i Norge, og det antydes at dette tallet ligger rundt 370 tilfeller årlig.
Risiko for lungekreft er spesielt høyt for røykere som også eksponeres for radongass, både fordi faktorene virker på hver sin måte, og fordi gassen knytter seg til partikler i tobakksrøyken.
Les forskningsartikkelen Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger (2017).
Stoffer som asbest regnes som risikofaktorer til utvikling av lungekreft, og spesielt for dem som i tillegg røyker. Andre risikofaktorer er nikkel- og kromeksponering, luftforurensing med blant annet dieseleksos, og passiv røyking.
På nasjonalt plan regnes imidlertid radon og asbest som den viktigste ekstrabelastningen til utviklingen av lungekreft, i tillegg til røyking.
Les mer om lungekreft på helsenorge.no
Nye tilfeller
1696 menn og 1623 kvinner fikk lungekreft i Norge i 2023. Antall tilfeller per 100.000 personår er 55,5 for menn og 48,5 for kvinner.
Det har vært en jevn økning i totalt antall nye tilfeller mellom 2003 og 2022. For 2023 kan det se ut som det er en liten nedgang på omtrent 200 tilfeller. Om dette er en tilfeldig variasjon eller starten på en nedadgående trend vil de kommende årene vise. Det har vært forutsagt at det i takt med fallende forbruk av tobakksrøyk i samfunnet etter hvert vil vise seg et minkende antall som blir diagnostisert med lungekreft. Framskrivninger fra NORDCAN har pekt på at dette knekkpunktet først vil inntreffe
etter år 2030.
Aldersfordeling
Median alder for lungekreft er 73 år for begge kjønn, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 73 år.
Insidensrater for lungekreft etter kjønn og aldersgrupper 1993-2023. Fra fig. 2.2 i Årsrapport for lungekreftregisteret 2023.
Figuren viser insidensratene for lungekreft i Norge de siste 30 årene. Antall tilfeller er presentert på
logaritmisk skala, fordi sykdommen forekommer langt hyppigere blant eldre. Faktisk er lungekreft en sjelden sykdom før man passerer 50 år. Inndelingen over og under 70 år baserer seg på at gjennom-snittsalder blant dem som får diagnosen lungekreft lenge har holdt seg rundt 70 år.
Figuren viser i tillegg to andre viktige poenger. For det første at insidensraten lenge har vært nedad-gående blant de yngre og middelaldrende, mest uttalt blant menn. For det andre at insidensraten i dag er praktisk talt lik mellom kvinner og menn i aldersgruppene under 70 år. Blant dem som er fylt 70 år, er sykdommen fortsatt noe hyppigere blant menn.
Overlevelse
Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nærmest doblet seg de siste 20 årene og er høyere for kvinner enn for menn. Årsaken er klare og forbedrede retningslinjer både for utredning, behandling og oppfølging av pasientene.
Femårig relativ overlevelse i 2023 er 27,8 prosent for menn og 34,8 prosent for kvinner.
Fem års relativ overlevelse av lungekreft 2019-2023 for alle stadier samlet, etter kjønn (Fra figur 8.2-J i Cancer in Norway 2023
Relativ overlevelse av lungekreft opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2019-2023. Fra fig. 8.2-J i Cancer in Norway 2023.
Overlevere med lungekreft
Antallet som har eller har hatt lungekreft per 31.12.2023 er 11.634 personer. 1680 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.
Årsaken til at så få overlever, er ofte at lungekreft oppdages sent og at mange kan derfor bare tilbys lindrende behandling. For det mindretallet som kan få kirurgisk, kurerende behandling eller strålebehandling, er imidlertid overlevelsen betydelig bedre og det arbeides stadig for å bedre tilbudet ytterligere.
Antall dødsfall
Samtidig som overlevelsen av lungekreft øker, er lungekreft den kreftformen som tar flest liv. Dødeligheten av lungekreft er også høyest blant kvinner, etterfulgt av brystkreft, tykktarmkreft og bukspyttkjertelkreft.
1194 menn og 1011 kvinner døde av lungekreft i 2022.
Figurene viser dødelighetsrater for menn og kvinner per 100.000 personår for utvalgte kreftformer. Fra fig. 7.1 i Cancer in Norway 2023.
Utvikling over tid
Figuren viser trender for menn i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) for lungekreft i perioden 1965-2023. Fra figur 9.1-J i Cancer in Norway 2023
Figuren viser trender for kvinner i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) for lungekreft i perioden 1965-2023. Fra figur 9.1-J i Cancer in Norway 2023.
Antall menn og kvinner som får lungekreft i Norge har økt kraftig i årene etter krigen. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner, med over tyve ganger så mange rapporterte tilfeller i 2022, sammenlignet med forekomsten på 1960-tallet.
Også når vi tar hensyn til økningen i folketall og økning i andel eldre, ser vi en tidobling av ratene. Bare de siste tredve årene har det vært nær en fordobling av tilfeller når man ser på begge kjønn totalt.
Fremdeles dårlig prognose for de som får lungekreft
Prognosene for de som får lungekreft har vært nedslående helt siden 1950-tallet. Imidlertid er fem års overlevelse doblet de siste ti årene, men lungekreft har fortsatt en av de dårligste prognosene for alle kreftformer.
Prognosene er, som for andre kreftsykdommer, vesentlig bedre for de som diagnostiseres tidlig i sykdomsforløpet.
Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft
Siden 1993 har Kreftregisteret registrert utvidet informasjon for de som er operert for lungekreft. Fra 2013 har registeret for lungekreft hatt nasjonal status, og det samles inn opplysninger om alle tilfeller av lungekreft.
Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft
Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Last ned rapporter for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft
Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få lungekreft
- Unngå røyking
Les om røykeslutt på helsenorge.no - Unngå å oppholde deg i rom der noen røyker
Les om passiv røyking på helsenorge.no - Unngå eksponering for radon
Les om radon og helsefare og tiltak som anbefales for å redusere eksponering for radon hos Statens strålevern
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21
