Fakta om kreft

Kreft er en gruppe sykdommer som kjennetegnes ved ukontrollert celledeling. De unormale cellene har også evne til å invadere vev og organer omkring, og de kan spre seg til andre steder i kroppen (metastasere).

Sist oppdatert: 31.10.2017

Godartede (benigne) svulster består av normale celler og betegnes ikke som kreft. De er som oftest avgrenset av normalt vev og  stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster vil fortsette å vokse, og kan etter hvert gjøre alvorlig skade på nærliggende vev og organer.

Kreft kan også spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen i blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi dattersvulster (metastaser). I de fleste slike tilfeller vil pasienten etterhvert dø av sin kreftsykdom.

Nyere forskning har vist at det som oppfattes som én kreftform ofte heller bør klassifiseres som  flere sykdommer på bakgrunn av ulik forekomst, vekstmønster, og prognose. Dette gjelder f. eks. for brystkreft.

Kreft rammer flest eldre

Det var 32 827 nye krefttilfeller i 2016. Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjør i overkant av 15 % av alle krefttilfeller i Norge. Bryst-, lunge, og tykktarmskreft utgjør i underkant av nærmere 9500 krefttilfeller årlig.

Det diagnostiseres tre ganger så mange tilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft. 

Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen i antall krefttilfeller at vi har blitt flere, lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen er eldre.

For noen kreftformer har forekomsten gått ned. Dette gjelder for eksempel livmorhalskreft, der diagnostisering og behandling av forstadier har ført til at færre får denne sykdommen.

Påvisning av sammenhengen mellom magekreft og bakterien Helicobacter pylori, som også er en viktig årsak til magesår, har ført til ny forebyggende behandling, og magekreft har gått fra å være en relativt vanlig kreftform til å bli en sykdom som nå rammer relativt få. 

Livsstil kan også føre til kreft

En del kreftsykdommer kan skyldes livsstil. Tobakksbruk har ført til en kraftig økning i antall tilfeller av lungekreft. Dette er en kreftform som det kan ta lang tid å utvikle, så selv om mange har sluttet å røyke og antallet røykere går ned vil mange fremdeles rammes av denne sykdommen.

Det er også trolig at faktorer som kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står bak et betydelig antall krefttilfeller.

Stadig flere overlever sin kreftsykdom

Selv om flere og flere får kreft, er det stadig flere som blir helt friske, og de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.

For enkelte kreftformer har dette ført til at nesten alle overlever, og selv de med framskreden sykdom i disse gruppene har gode overlevelsesutsikter.

For andre kreftformer har det imidlertid vært få behandlingsmessige gjennombrudd, og det er fremdeles slik at kun en liten del av de som blir syke overlever.

Over 262 000 nordmenn hadde eller hadde hatt kreft i 2016

Det at flere blir friske av kreft og at de som har kreft lever lengre med sin sykdom betyr at antallet "kreftoverlevere" har økt kraftig. Ved utgangen av 2016 var det
262 884 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det var over 80 000 flere enn ved utgangen av år 2006.

Det høye antallet kreftoverlevere fører til at flere får senvirkninger av kreftbehandlingen, og at antallet som blir helt eller delvis uføre etter kreftsykdom øker.

Videre vil det at kronisk syke kreftpasienter stadig lever lenger føre til økende belastninger for sykehus og pleiehjem.    

11 051 døde av kreft i 2015

Til tross for at flere og flere overlever, er det likevel slik at et betydelig antall hvert år dør av kreft. I overkant av 11 000 nordmenn døde av kreft i 2015.

Lungekreft stod for i underkant av 1 av 5 kreftdødsfall, og 2175 døde i 2015.  Et relativt betydelig antall dødsfall skyldes kreft i bukspyttkjertelen. Selv om dette ikke er blant de aller hyppigste kreftformene, med rundt 800 tilfeller årlig, har denne kreftformen svært dårlig prognose og mange dør raskt etter diagnose.

Faktasider om kreft

Følgende seks kreftformer stod for hoveddelen av alle krefttilfeller i 2016. Dette utgjør i overkant av 55 % av kreftforekomsten i Norge.

Prostatakreft

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen som sitter like under urinblæren hos menn. Det er den største kreftformen i Norge. 
Les mer

Brystkreft

Brystkreft er den største kreftformen blant kvinner i Norge. 
Les mer

Lungekreft

Lungekreft er en av de kreftformene det er enklest å forebygge.
Les mer

Tykk- og endetarmskreft

Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft.
Les mer

Føflekkreft

Forekomst av føflekkreft har økt kraftig blant menn og kvinner i Norge og internasjonalt i etterkrigstiden.
Les mer 

Livmorhalskreft

På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje største kreftform som rammer kvinner.
Les mer

Risikofaktorer for kreft

Kreft er betegnelse på en gruppe sykdommer som oppstår og utvikler høyst ulikt. Her finner du informasjon om de viktgste risikofaktorene for kreft.

Forebygging av kreft

Endret livsstil kan redusere risiko for å få kreft og en rekke andre sykdommer og øke livskvaliteten. Her finner du noen enkle tiltak som kan redusere risiko for kreft og annen alvorlig sykdom.     

Temasider

Her finner du artikler om noen spesielle temaer som er publisert på kreftregisteret.no  

Kreftopphopninger 

Kreftregisteret får med jevne mellomrom henvendelser fra personer som er bekymret for at det foreligger en opphopning av kreftsykdom i nabolaget eller på arbeidsplassen. 
Les mer om kreftopphopninger (clustere) på kreftregisteret.no

Statistikk

  • Kreftstatistikk for Norge
    I Cancer in Norway finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse for  kreft i Norge. Siste tall er fra 2015
    Les om Cancer in Norway 2015 her 

  • Kvalitetsregistre for kreft 
    Kvalitetsregistrene på kreftområdet skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasientgruppene. Kvalitetsregistrene skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.
    Les mer om kvalitetsregistrene her  

  • Kreftstatistikk for Nordiske land
    I NORDCAN finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse for de 41 største kreftformer i de nordiske land.
    Gå til NORDCAN

  • Statistikk for verden
    GLOBOCAN gir estimater på forekomst og dødelighet på de største kreftformene i alle land i verden. Tallene er fra 2012.
    Gå til GLOBOCAN

 

Generelt om spørsmål til Kreftregisteret

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk tar derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Kreftlinjen tlf: 800 57 338 (800 KREFT)