Sist oppdatert: 27.04.2023
Prøvene er samlet inn i perioden 1972-2004 og er lagret ved minus 25 grader Celsius. Prøvene kommer fra 318 628 personer som har deltatt i helseundersøkelser i Norge og fra blodgivere i Oslo og omegn. På disse sidene kan du lese mer om Janusbankens formål, historie og prøvemateriale.
Innsamlingen av biologisk materiale og data til Janusbanken er nå avsluttet.
Banken er unik i verdenssammenheng med hensyn til størrelse og antall krefttilfeller. Årlige koblinger til Kreftregisteret viser at per 31.12.2021 er det registrert 112 939 krefttilfeller blant giverne i Janusbanken.
Til deg som har gitt prøve til Janus
Du er en av 318 628 som har gitt blod til Janus serumbank og dermed gitt et verdifullt bidrag til kreftforskning både nasjonalt og internasjonalt.
Her kan du finne mer informasjon om
Behandlingsgrunnlag og ansvar
Janus serumbank er en generell forskningsbiobank med godkjenning fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), ref. 2017/366. Janus serumbank har lovlig grunnlag for å behandle helseopplysninger etter EUs personvernforordning (EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger) artikkel 6 nr. 1 bokstav e og artikkel 9 nr. 2 bokstav j, og Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (FOR-2018-04-27-645). Kreftregisteret er forskningsansvarlig institusjon og dataansvarlig er Oslo universitetssykehus HF, hvor det daglige ansvaret er delegert Kreftregisteret. Ansvarshavende for biobanken er Hilde Langseth, MSc, Ph.D.
Formål
Janus serumbanks formål er forskning på kreft. Biologisk materiale og helseopplysninger i serumbanken benyttes til analyser og forskning som kan gi kunnskap om befolkningens helse, og kan ikke brukes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet.
Til forskere og samarbeidspartnere
Neste søknadsfrist er 31.05.2023
Priser for bruk av Janus Serumbank
Nye retningslinjer for forvaltning og bruk av biologisk materiale og data fra Janus serumbank er under utarbeidelse, og vil bli publisert så snart de er klare.
Nytt forskningsprosjekt: miRNA som biomarkører i tidlig oppdagelse og persontilpasset behandling ved eggstokkreft
Eggstokkreft er en sykdom med relativt dårlig overlevelse -- fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det bare litt over halvparten av kvinnene som fortsatt lever. Kreft i eggstokkenes overflatelag oppdages ofte sent fordi symptomene er diffuse og ukarakteristiske, og sykdommen er derfor vanskelig å diagnostisere. Det finnes heller ingen effektiv strategi for tidlig oppdagelse av denne kreftformen.
Mikro-RNA (miRNA) er molekyler i kroppens celler som har viktige oppgaver innen regulering av hvilke gener som slås av og på (genregulering).
Tidligere studier har vist lovende resultater for utvalgte miRNA som mulige tidlige biomarkører for eggstokkreft. I dette prosjektet vil det utføres en validering av det aktuelle miRNA-panelet for tidlig oppdagelse av eggstokkreft. Materialet som skal inkluderes er serumprøver fra kvinner som avga prøve til Janus serumbank forut for diagnosen eggstokkreft. Disse prøvene skal deretter sammenlignes med tilsvarende prøver fra kvinner som ikke har fått kreft. Prosjektet er et europeisk samarbeid hvor det skal inngå biologisk materiale fra flere andre kohorter.
Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 551921 REK sør-øst A, og prosjektleder er seniorforsker Renée Turzanski Fortner ved Kreftregisteret.
(Publisert: 13.03.2023)
Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Prospektiv evaluering av biomarkører for tidlig deteksjon av livmorkreft
Livmorkreft er en kreftform som er økende. Fedme er den største risikofaktoren for å utvikle livmorkreft og sykdommen har økt i takt med at utbredelsen av fedme i befolkningen stiger. Tidlig diagnose øker overlevelsen, og 80% får påvist sykdommen på et tidlig stadium. De fleste av disse kureres. Ved høyere stadium går overlevelsen merkbart ned. På verdensbasis er 5 års overlevelse for dem med spredning av kreften kun 16%, i Norge er den høyere, med 42% overlevelse.
Vi ønsker i denne studien å undersøke 92 utvalgte kreftrelaterte proteiner i serumprøver fra pasienter som er tatt før de ble diagnostisert med livmorkreft, og sammenligne disse med kontroller som er kreftfrie. Målet er å finne biomarkører som er annerledes uttrykt hos de som har utviklet kreft sammenlignet med de som ikke utvikler kreft. Vi skal også evaluere en risikomodell som ser på samspillet mellom kjente risikofaktorer og uttrykk av utvalgte biomarkører. Studien inkluderer omlag 300 prøver fra Janus serumbank i Norge og ca. 240 prøver fra den europeiske kohort EPIC (European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition). Opplysninger om alder, diagnosedato, histologi, morfologi, hormonbehandling, fjerning av livmor, BMI og antall barn skal inngå i studien.
Prøvene vil bli analysert ved et laboratorium i Tyskland. Dersom vi klarer å identifisere markører i blodet som kan være tidlige tegn på at kreftsykdom er under utvikling, kan dette ha stor nytteverdi for pasienter som da vil kunne få diagnosen på et tidlig stadium og dermed bedret overlevelse. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 509876 REK sør-øst C, og prosjektleder i Norge er Renée Turzanski Fortner.
(Publisert: 27.01.2023)
Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank:Metabolske biomarkører i langtidslagrede serumprøver
Metabolomikk er den vitenskapelige studien av kjemiske prosesser som involverer metabolitter. Metabolitter er små molekylsubstrater, mellomprodukter og produkter av cellenes stoffskifte (metabolisme). Den totale samling av metabolitter i en celle eller biologisk prøve kalles metabolomet.
Metabolomikk måles ved hjelp av kjernemagnetisk resonans (NMR)-spektroskopi i humant vev eller i kroppsvæsker som blod og urin. Disse kan fungere som viktige kliniske biomarkører eller gi en bedre biologisk forståelse av flere sykdommer.
Metabolomikk benyttes stadig oftere i forskning for å belyse årsaker, prognose og utfall av sykdommer som for eksempel kreft. I den forbindelse er det viktig med detaljert kunnskap om metabolomet til normalbefolkningen. Metabolomet kan benyttes til å si noe om en persons totale eksponering (røyk, kosthold osv) gjennom livsløpet, og spiller en viktig rolle i forståelsen av sammenhengen mellom ulike eksponeringer og helseutfall. Metabolomet kan potensielt identifisere befolkningsgrupper som kan være utsatt før økt risiko for alvorlige sykdommer.
Formålet med denne studien er å undersøke om langtidslagret serum fra Janus serumbank kan benyttes til storskala metabolomikk-studier. Vi vil inkludere prøver som representerer flere innsamlingsperioder og forskjellige prøvebehandlinger. For å unngå å forbruke verdifullt materiale som kunne vært benyttet i fremtidige kreftstudier, fokuserer vi foreløpig på serum fra avdøde personer som aldri fikk en kreftdiagnose. Prøver fra 50 kvinner og 50 menn skal inkluderes i studien. Prøvene skal analyseres ved Nightingale laboratorium i Finland. Studien er godkjent av REK Sør-Øst, ref.nr. 216391 og Hilde Langseth ved Kreftregisteret er prosjektleder.
Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: PREDICT – en internasjonal studie om identifisering av tidlige markører for eggstokkreft
I dette prosjektet vil forskningsdata fra tidligere analyserte prøver fra Janus serumbank inngå i en internasjonal studie blant pasienter med eggstokkreft (PREDICT). Formålet med studien er å identifisere tidlige markører for kreft i eggstokker. Den internasjonale gruppen har fått finansiering til å gjennomføre analyser av data fra flere kohorter, og til Kreftregisteret er det satt av midler til analyser av miRNA og andre små RNA i det eksisterende datasettet fra JanusRNA-prosjektet. Gjennom dette samarbeidet vil vi ha mulighet til å sammenligne data fra et større materiale, noe som styrker utsagnskraften i resultatene. Et slikt samarbeid gjør det også mulig å gjennomføre valideringsstudier. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 19892 REK sør-øst B, og prosjektleder i Norge er Hilde Langseth.
Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Risiko for kreft i galleveiene - en metabolomisk multisenterstudie
Galleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, og dødeligheten er høy. Metabolomikk er et kraftfullt verktøy for å identifisere nye biomarkører for sykdom. Det er hittil utført få metabolomiske studier på galleveiskreft, og ingen har brukt biologiske prøver som ble samlet inn forut for kreftdiagnose. Formålet med denne studien er å identifisere biomarkører for galleveiskreft og øke forståelsen for sykdomsutviklingen og årsakene til at sykdommen oppstår. Vi ønsker å undersøke metabolitter i blodet og hvordan de er assosiert med risiko for kreft i galleveiene. Vi vil videre undersøke samspillet mellom metabolittene og livsstilsfaktorer som påvirker risikoen for galleveiskreft. For å kunne inkludere et tilstrekkelig antall forskningsdeltakere vil denne studien gjennomføres som en multisenterstudie, med over ti deltagende kohorter med til sammen 1500 pasienter med galleveiskreft. Fra Janus skal det inngå om lag 480 pasienter og 480 friske kontroller, fra personer som har avgitt prøve til Janus serumbank. Prøvene skal analyseres ved et laboratorium i USA. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 50307 REK sør-øst D, og prosjektleder i Norge er Hilde Langseth.
Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Undersøkelse av aminosyrer hos pasienter med nyrecellekreft
Årlig diagnostiseres 50 000 tilfeller av nyrekreft i USA. I Norge ble det diagnostisert 869 tilfeller i 2017, og forekomsten er økende. Det er ofte få symptomer i tidlige stadier av sykdommen, noe som gjør denne kreftsykdommen vanskelig å oppdage. Overlevelsen er bedre hvis sykdommen oppdages tidlig, og det er derfor behov for å finne metoder for tidlig diagnose. Tidligere studier har vist at det er lavere nivåer av aminosyrer i blodet hos pasienter med nyrekreft enn hos friske kontrollpersoner, og disse forskjellene varer også etter at svulsten er fjernet. Dette kan skyldes at personer med nyrekreft er predisponert til lavere konsentrasjon av aminosyrer. Alternativt kan det være at endringer i aminosyreprofiler reflekterer en fysiologisk endring som er utløst av kreftutviklingen. Formålet med denne studien er å sammenlikne nivåene av ulike aminosyrer i serumprøver fra personer som har utviklet nyrekreft og friske kontroller, og sammenligne nivået mellom disse gruppenefor å undersøke om dette kan være en aktuell screeningmetode for nyrecellekreft. Det vil inngå 200 pasienter og 200 friske kontroller fra personer som har avgitt blodprøve til Janus serumbank. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Kreftregisteret og forskere i USA, og prøvene skal analyseres i et laboratorium i USA. Prosjektleder er Hilde Langseth ved Kreftregisteret. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 41656 REK sør-øst A
Biobank Norge 3
Kreftregisteret og Janus Serumbank er nå aktive samarbeidspartnere i Biobank Norge 3. Dette er et konsortium med ti partnere, opprettet for å skape en nasjonal biobankinfrastruktur for helseforskning. På disse sidene finner du mer informasjon om Biobank Norge.
