image

Janus serumbank

Janus serumbank inneholder blodprøver fra 318.628 nordmenn. Janusbanken er en populasjonsbasert biobank forbeholdt kreftforskning, og er unik når det gjelder størrelse og antall prøver. På disse sidene finner du nyttig informasjon for givere og forskere.

Siden er oppdatert 28.januar 2020

 

Prøvene er samlet inn i perioden 1972-2004 og er lagret ved minus 25 grader Celsius. Prøvene kommer fra 318 628 personer som har deltatt i helseundersøkelser i Norge og fra blodgivere i Oslo og omegn.  På disse sidene kan du lese mer om Janusbankens formål, historie og prøvemateriale. 

Innsamlingen til Janusbanken er nå avsluttet.

Banken er unik i verdenssammenheng med hensyn til størrelse og antall krefttilfeller. Årlige koblinger til Kreftregisteret viser at per 31.12.2016 er det registrert 84 043 krefttilfeller blant giverne i Janusbanken. 

Til deg som har gitt prøve til Janus

Du er en av 318 628 som har gitt blod til Janus serumbank og dermed gitt et verdifullt bidrag til kreftforskning både nasjonalt og internasjonalt.

Her kan du finne mer informasjon om

Behandlingsgrunnlag og ansvar

Janus serumbank er en generell forskningsbiobank med godkjenning fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), ref. 2017/366. Janus serumbank har lovlig grunnlag for å behandle helseopplysninger etter EUs personvernforordning (EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger) artikkel 6 nr. 1 bokstav e og artikkel 9 nr. 2 bokstav i, og Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (FOR-2018-04-27-645).  Kreftregisteret er forskningsansvarlig institusjon og dataansvarlig er Oslo universitetssykehus HF, hvor det daglige ansvaret er delegert Kreftregisteret. Ansvarshavende for biobanken er Hilde Langseth, MSc, Ph.D. 

 

 Formål  

Janus serumbanks formål er forskning på kreft. Biologisk materiale og helseopplysninger i serumbanken benyttes til analyser og forskning som kan gi kunnskap om befolkningens helse, og kan ikke brukes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet.

 

Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Risiko for kreft i galleveiene - en metabolomisk multisenterstudie

Galleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, og dødeligheten er høy. Metabolomikk er et kraftfullt verktøy for å identifisere nye biomarkører for sykdom. Det er hittil utført få metabolomiske studier på galleveiskreft, og ingen har brukt biologiske prøver som ble samlet inn forut for kreftdiagnose. Formålet med denne studien er å identifisere biomarkører for galleveiskreft og øke forståelsen for sykdomsutviklingen og årsakene til at sykdommen oppstår. Vi ønsker å undersøke metabolitter i blodet og hvordan de er assosiert med risiko for kreft i galleveiene. Vi vil videre undersøke samspillet mellom metabolittene og livsstilsfaktorer som påvirker risikoen for galleveiskreft. For å kunne inkludere et tilstrekkelig antall forskningsdeltakere vil denne studien gjennomføres som en multisenterstudie, med over ti deltagende kohorter med til sammen 1500 pasienter med galleveiskreft. Fra Janus skal det inngå om lag 480 pasienter og 480 friske kontroller, fra personer som har avgitt prøve til Janus serumbank. Prøvene skal analyseres ved et laboratorium i USA. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 50307 REK sør-øst D, og prosjektleder i Norge er Hilde Langseth.

Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Undersøkelse av aminosyrer hos pasienter med nyrecellekreft

Årlig diagnostiseres 50 000 tilfeller av nyrekreft i USA. I Norge ble det diagnostisert 869 tilfeller i 2017, og forekomsten er økende. Det er ofte få symptomer i tidlige stadier av sykdommen, noe som gjør denne kreftsykdommen vanskelig å oppdage. Overlevelsen er bedre hvis sykdommen oppdages tidlig, og det er derfor behov for å finne metoder for tidlig diagnose. Tidligere studier har vist at det er lavere nivåer av aminosyrer i blodet hos pasienter med nyrekreft enn hos friske kontrollpersoner, og disse forskjellene varer også etter at svulsten er fjernet. Dette kan skyldes at personer med nyrekreft er predisponert til lavere konsentrasjon av aminosyrer. Alternativt kan det være at endringer i aminosyreprofiler reflekterer en fysiologisk endring som er utløst av kreftutviklingen. Formålet med denne studien er å sammenlikne nivåene av ulike aminosyrer i serumprøver fra personer som har utviklet nyrekreft og friske kontroller, og sammenligne nivået mellom disse gruppenefor å undersøke om dette kan være en aktuell screeningmetode for nyrecellekreft. Det vil inngå 200 pasienter og 200 friske kontroller fra personer som har avgitt blodprøve til Janus serumbank. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Kreftregisteret og forskere i USA, og prøvene skal analyseres  i et laboratorium i USA. Prosjektleder er Hilde Langseth ved Kreftregisteret. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 41656 REK sør-øst A

 

Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Betydningen av DNA-metylering ved testikkelkreft som risikofaktor for utvikling av sykdommen 

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen blant unge menn. Forekomsten i den vestlige verden er tredoblet i løpet av de siste tiårene, sannsynligvis på grunn av et samspill mellom miljøfaktorer og sårbarhetsgener for testikkelkreft. Årsaken til sykdommen er i stor grad ukjent, men epigenetiske forandringer i form av avvikende DNA-metylering forårsaket av ytre faktorer, antas å være involvert. Hypotesen i denne studien er at endringer i DNA-metylering som oppstår i nærheten av påviste sårbarhetsgener for testikkelkreft, kan være en viktig mekanisme for å modifisere risikoen. Målet med studien er å undersøke hvilken betydning DNA-metylering har for å utvikle testikkelkreft. Fra Janus Serumbank vil det inngå serumprøver fra 82 pasienter med testikkelkreft og 82 kontrollpersoner. Endringer i DNA-metylering skal undersøkes i serumprøver fra testikkelkreftpasientene tatt før diagnose og sammenliknes med friske kontrollpersoner. Alle prøvene skal sekvenseres epigenomisk i form av en såkalt ‘epigenome-wide association study’ (EWAS). Våre mest interessante resultater (‘top hits’) vil bli replikert i en nederlandsk kohort av testikkelkreftkasus og kontroller. Resultatene vil øke vår forståelse av hvilke epigenetiske forandringer i form av avvikende DNA-metylering, som ligger til grunn for utviklingen av testikkelkreft. Resultatene som fremkommer fra studien vil ikke være prediktive. Prosjektleder er Tom Grotmol ved Kreftregisteret. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 2018/442. 


 


Til forskere og samarbeidspartnere

Neste søknadsfrist er 01.05.2020

Hvordan søke om serumprøver

Søknadsskjema

Priser for bruk av Janus Serumbank

Retningslinjer for bruk av Janus Serumbank

 

Biobank Norge 2

Kreftregisteret og Janus Serumbank er nå aktive samarbeidspartnere i Biobank Norge 2. Dette er et konsortium med ti partnere, opprettet for å skape en nasjonal biobankinfrastruktur for helseforskning. På disse sidene finner du mer informasjon om Biobank Norge.