Kreft i Norge

Kreft er en utbredt sykdomsgruppe som mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte som pårørende.

Før fylte 80 år har rundt fire av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen er det nå over 330.000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk (336.855 personer per 31.12.2023).

Stabil kreftforekomst mellom 2022 og 2023

Det var 38.094 nye krefttilfeller i 2023, 17.708 blant kvinner og 20.386 blant menn.

En viss økning i antall krefttilfeller er ofte normalt, både fordi vi blir flere mennesker i Norge og fordi populasjonen blir eldre. Mellom 2022 og 2023 var imidlertid kreftforekomsten stabil, med omtrent like mange tilfeller, og totalt sett ingen oppgang i kreftforekomst befolkningen. For flere kreftformer er det til og med registrert noe tilbakegang. 

Fortsatt er prostatakreft totalt sett den hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge og utgjør i rundt av 14 prosent av alle krefttilfeller i Norge. De fire vanligste kreftformene, prostata-, bryst-, lunge-, og tykktarmskreft utgjorde tilsammen 46 prosent av alle krefttilfeller i Norge. 

Det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft.

Stadig flere overlever sin kreftsykdom

I dag overlever nærmere tre av fire sin kreftsykdom i fem år eller mer.

For perioden 2019 til 2023 lå fem års relativ overlevelse totalt på 77,6 prosent for menn og 77,4 prosent blant kvinner.

Selv om flere og flere får kreft, er det stadig flere som blir helt friske, og mange av de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.

For enkelte kreftformer har dette ført til at de aller fleste overlever, og selv de med framskreden sykdom i disse gruppene kan ha gode overlevelsesutsikter.

For andre kreftformer har det imidlertid vært få behandlingsmessige gjennombrudd. Når det gjelder kreftformer som bukspyttkjertelkreft, lungekreft og leverkreft er det fremdeles slik at kun en liten del av de som blir syke overlever.

De hyppigste kreftformene

Figurene under viser hvilke kreftformer som forekommer hyppigst i den norske befolkningen, for henholdsvis kvinner og menn (tall fra 2019 til 2023 samlet).

For kvinner er lunge-, tykktarms- og brystkreft de tre største kreftformene. For menn er det lunge-, prostata- og hudkreft som forekommer hyppigst.

De fire vanligste kreftformene (prostata-, bryst-, lunge-, og tarmskreft) utgjør til sammen 46 prosent av alle krefttilfellene som ble diagnostisert i 2023.

Figur: De vanligste kreftformene (%) for kvinner i perioden 2019-2023

Figur: De vanligste kreftformene (%) for menn i perioden 2019-2023

Over 330.000 nordmenn har eller har hatt kreft 

Det at flere blir friske av kreft, og at de som har kreft lever lengre med sin sykdom, betyr at antallet "kreftoverlevere" har økt kraftig.

Ved inngangen til 2024 var det 336.855 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det er over 100.000 flere enn for 10 år siden.

Bakgrunnen for disse tallene er sammensatt, og skyldes dels at kreften oppdages tidligere, i et stadium hvor den kan behandles mer effektivt, og dels ny og bedre behandling med persontilpasset medisin.

11.451 døde av kreft i 2022

Til tross for at flere og flere overlever, er det likevel slik at et betydelig antall hvert år dør av kreft. 11.451 personer i Norge døde av kreft i 2022. Mortalitetsdata for 2023 var ikke komplett fra Dødsårsaksregisteret, da Cancer in Norway ble publisert, derfor omtales data fra 2022.

Kreft i lunge, tykk- og endetarm, prostata, samt brystkreft blant kvinner sto for over halvparten av alle dødsfall som følge av kreft i 2022.

I tillegg forårsakes et betydelig antall dødsfall av kreft i bukspyttkjertelen. Selv om dette ikke er blant de aller hyppigste kreftformene, med rundt 1000 tilfeller årlig, har denne kreftformen dårlig prognose og mange dør raskt etter diagnose. I 2022 døde 963 personer av denne kreftformen, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.

Kreft rammer flest eldre

Kreft rammer flest eldre. Halvparten av alle som får en kreftdiagnose er 71 år eller eldre - og 90 prosent er over 50 år.

I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen de siste 50 årene i antall krefttilfeller at vi har blitt flere, lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen er eldre.

For noen kreftformer har forekomsten gått ned. Dette gjelder for eksempel livmorhalskreft, der screening, diagnostisering og behandling av forstadier har ført til at færre får denne sykdommen. På sikt er det også ventet at HPV-vaksinering kommer til å bidra til lavere forekomst av livmorhalskreft.

Påvisning av sammenhengen mellom magekreft og bakterien Helicobacter pylori, som også er en viktig årsak til magesår, har ført til ny forebyggende behandling, og magekreft har gått fra å være en svært vanlig kreftform til å bli en sykdom som nå rammer relativt få. 

Livsstil kan også føre til kreft

En del kreftsykdommer kan skyldes livsstil. Tobakksbruk har ført til en kraftig økning i antall tilfeller av lungekreft. Dette er en kreftform som det kan ta lang tid å utvikle, så selv om mange har sluttet å røyke og antallet røykere går ned, rammer denne sykdommen fremdeles mange, og kommer til å fortsette med det de neste årene.

Faktorer som kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står også bak et betydelig antall krefttilfeller.

Faktasider om kreft

Følgende seks kreftformer stod for hoveddelen av alle krefttilfeller i 2023. 

Prostatakreft

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen som sitter like under urinblæren hos menn. Det er den største kreftformen i Norge. 
Les mer

Brystkreft

Brystkreft er den største kreftformen blant kvinner i Norge. 
Les mer

Lungekreft

Lungekreft er en av de kreftformene som har den tydeligste risikofaktoren, i form av sigarettrøyk.
Les mer

Tykk- og endetarmskreft

Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft.
Les mer

Føflekkreft

Forekomst av føflekkreft har økt kraftig blant menn og kvinner i Norge og internasjonalt i etterkrigstiden.
Les mer 

Livmorhalskreft

På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje største kreftform som rammer kvinner.
Les mer

Statistikk

• Kreftstatistikk for Norge
  I Kreftregisterets årlige rapport Cancer in Norway finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse for  kreft i Norge. Siste tall er fra 2023.
  Les Cancer in Norway 2023 her 
  

   Tidligere utgaver av Cancer in Norway finner du her.

• Kreftregisterets statistikkbank
  Kreftregisterets statistikkbank inneholder insidens (nye tilfeller) av kreft i Norge til og med siste tilgjengelige diagnoseår. Statistikken kan fordeles på blant annet ulike diagnosegrupper, kjønn, aldersgrupper, perioder og geogragiske enheter.
  Gå til Statistikkbanken her

• Kvalitetsregistre for kreft 
  Kvalitetsregistrene på kreftområdet skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasientgruppene. Kvalitetsregistrene skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.
  Les mer om kvalitetsregistrene her  
  
  

• Kreftstatistikk for Nordiske land
  I NORDCAN finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse i Norden.
  Gå til NORDCAN
  

• Statistikk for verden
  Verdens Helseorganisasjons spesialbyrå, International Agency for Cancer Research (IARC), utgir estimater på forekomst og dødelighet på de største kreftformene i alle land i verden. 
  Gå til Cancer Today

Hva er kreft?

Godartede (benigne) svulster består av normale celler og betegnes ikke som kreft. De er som oftest avgrenset av normalt vev og  stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster vil fortsette å vokse, og kan etter hvert gjøre alvorlig skade på nærliggende vev og organer.

Kreft kan også spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen i blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi spredning av kreften (metastaser). I de fleste slike tilfeller vil pasienten etterhvert dø av sin kreftsykdom.

Nyere forskning har vist at det som oppfattes som én kreftform ofte heller bør klassifiseres som  flere sykdommer på bakgrunn av ulik forekomst, vekstmønster, og prognose. Dette gjelder for eksempel for brystkreft.

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk har derfor ikke mulighet til å svare på personlige spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra enkeltpasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Kreftforeningens rådgivningstjeneste  tlf: 21 49 49 21