Nøkkeltall om kreft

Kreftutviklingen i Norge er forholdsvis stabil, med en liten økning i forekomst for hvert år. I 2018 ble det registrert 34.190 nye krefttilfeller i Norge. Kreftdødeligheten er på vei ned, og overevelsen øker.

Sist oppdatert: 03.02.2020

Kreft er en utbredt sykdomsgruppe som mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte som pårørende.

Før fylte 75 år har én av tre nordmenn fått minst én kreftdiagnose.

Stadig flere overlever sin kreftsykdom

I dag overlever nærmere tre av fire sin kreftsykdom i fem år eller mer.

For perioden 2014 til 2018 lå fem års relativ overlevelse totalt på 74,1 prosent for menn og 73,5 prosent blant kvinner.

Selv om flere og flere får kreft, er det stadig flere som blir helt friske, og mange av de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.

For enkelte kreftformer har dette ført til at nesten alle overlever, og selv de med framskreden sykdom i disse gruppene har gode overlevelsesutsikter.

For andre kreftformer har det imidlertid vært få behandlingsmessige gjennombrudd. Når det gjelder kreftformer som bukspyttkjertelkreft, lungekreft og leverkreft er det fremdeles slik at kun en liten del av de som blir syke overlever.

Økningen i antall nye krefttilfeller er relativt liten

Det var 34.190 nye krefttilfeller i 2018. En viss økning i antall krefttilfeller er ventet, både fordi vi blir flere mennekser i Norge og fordi populasjonen blir eldre. For den siste femårsperioden (2014-2018) har den årlige økningen imidlertid vært relativt liten.

Fortsatt er prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjør i underkant av 14 prosent av alle krefttilfeller i Norge. De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, lunge-, og tykktarmskreft utgjorde tilsammen 50 % av alle krefttilfeller i Norge i 2018. Det tilsvarer i rundt 15.000 krefttilfeller.

Det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft.

De hyppigste kreftformene

Figurene under viser hvilke kreftformer som forekommer hyppigst i den norske befolkningen, for henholdvis kvinner og menn. For kvinner er lunge-, tykktarms- og brystkreft de tre største kreftformene. For menn er det lunge-, prostata- og tykktarmskreft som forekommer hyppigst. 

Figur: De største kreftformene (%) for kvinner i perioden 2014-2018

 

 Figur: De største kreftformene (%) for menn i perioden 2014-2018

Antall pasienter med flere kreftsykdommer øker

Kreftregisteret har over tid registrert en markert økning i antall personer som får flere ulike kreftdiagnoser.

I løpet av de siste 10 årene har  75 prosent flere fått mer enn én kreftdiagnose i løpet av ett år - i 2007 var det 653 pasienter som opplevde dette, mens i 2017 var det 1146 personer som fikk flere ulike kreftsykdommer på ett år.

Sammenlignet med for 30 år siden, er det i dag nesten fire ganger så mange som får mer enn én kreftdiagnose i løpet av ett år.

Loading...

Loading...

Kreft rammer flest eldre

Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen de siste 50 årene i antall krefttilfeller at vi har blitt flere, lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen er eldre.

For noen kreftformer har forekomsten gått ned. Dette gjelder for eksempel livmorhalskreft, der diagnostisering og behandling av forstadier har ført til at færre får denne sykdommen.

Påvisning av sammenhengen mellom magekreft og bakterien Helicobacter pylori, som også er en viktig årsak til magesår, har ført til ny forebyggende behandling, og magekreft har gått fra å være en relativt vanlig kreftform til å bli en sykdom som nå rammer relativt få. 

Livsstil kan også føre til kreft

En del kreftsykdommer kan skyldes livsstil. Tobakksbruk har ført til en kraftig økning i antall tilfeller av lungekreft. Dette er en kreftform som det kan ta lang tid å utvikle, så selv om mange har sluttet å røyke og antallet røykere går ned, rammer denne sykdommen fremdeles mange, og kommer til å fortsette med det de neste årene.

Faktorer som kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står også bak et betydelig antall krefttilfeller.

 

Over 283.000 nordmenn har eller har hatt kreft 

Det at flere blir friske av kreft og at de som har kreft lever lengre med sin sykdom betyr at antallet "kreftoverlevere" har økt kraftig. Ved utgangen av 2018 var det
283.894 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det var over 90.000 flere enn ved utgangen av år 2008.

Det høye antallet kreftoverlevere fører til at flere får senvirkninger av kreftbehandlingen, og at antallet som blir helt eller delvis uføre etter kreftsykdom øker.

Videre vil det at kronisk syke kreftpasienter stadig lever lenger føre til økende belastninger, både for primær- og spesialisthelsetjenestene.    

10.902 døde av kreft i 2018

Til tross for at flere og flere overlever, er det likevel slik at et betydelig antall hvert år dør av kreft. Nesten 11.000 nordmenn døde av kreft i 2018.

Kreft i lunge, tykk- og endetarm, prostata, samt brystkreft blant kvinner sto for halvparten av alle dødsfall som følge av kreft i 2018.

I tillegg forårsakes et betydelig antall dødsfall av kreft i bukspyttkjertelen. Selv om dette ikke er blant de aller hyppigste kreftformene, med rundt 900 tilfeller årlig, har denne kreftformen svært dårlig prognose og mange dør raskt etter diagnose. I 2018 døde 800 personer av denne kreftformen, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.

Faktasider om kreft

Følgende seks kreftformer stod for hoveddelen av alle krefttilfeller i 2018. Dette utgjør i overkant av 55 prosent av kreftforekomsten i Norge.

Prostatakreft

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen som sitter like under urinblæren hos menn. Det er den største kreftformen i Norge. 
Les mer

Brystkreft

Brystkreft er den største kreftformen blant kvinner i Norge. 
Les mer

Lungekreft

Lungekreft er en av de kreftformene det er enklest å forebygge.
Les mer

Tykk- og endetarmskreft

Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft.
Les mer

Føflekkreft

Forekomst av føflekkreft har økt kraftig blant menn og kvinner i Norge og internasjonalt i etterkrigstiden.
Les mer 

Livmorhalskreft

På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje største kreftform som rammer kvinner.
Les mer

Statistikk

  • Kreftstatistikk for Norge
    I Kreftregisterets årsrapport Cancer in Norway finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse for  kreft i Norge. Siste tall er fra 2018.
    Les Cancer in Norway 2018 her 

    Tidligere utgaver av Cancer in Norway finner du her.

 

 

  • Kreftregisterets statistikkbank
    Kreftregisterets statistikkbank inneholder insidens (nye tilfeller) av kreft i Norge til og med siste tilgjengelige diagnoseår. Statistikken kan fordeles på blant annet ulike diagnosegrupper, kjønn, aldersgrupper, perioder og geogragiske enheter.
    Gå til Statistikkbanken her

 

  • Kvalitetsregistre for kreft 
    Kvalitetsregistrene på kreftområdet skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasientgruppene. Kvalitetsregistrene skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.
    Les mer om kvalitetsregistrene her  

 

  • Kreftstatistikk for Nordiske land
    I NORDCAN finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse for de 41 største kreftformer i de nordiske land.
    Gå til NORDCAN

 

  • Statistikk for verden
    Verdens Helseorganisasjons spesialbyrå, International Agency for Cancer Research (IARC), utgir estimater på forekomst og dødelighet på de største kreftformene i alle land i verden. 
    Gå til Cancer Today

Hva er kreft?

Godartede (benigne) svulster består av normale celler og betegnes ikke som kreft. De er som oftest avgrenset av normalt vev og  stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster vil fortsette å vokse, og kan etter hvert gjøre alvorlig skade på nærliggende vev og organer.

Kreft kan også spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen i blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi spredning av kreften (metastaser). I de fleste slike tilfeller vil pasienten etterhvert dø av sin kreftsykdom.

Nyere forskning har vist at det som oppfattes som én kreftform ofte heller bør klassifiseres som  flere sykdommer på bakgrunn av ulik forekomst, vekstmønster, og prognose. Dette gjelder for eksempel for brystkreft.

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Kreftlinjen  tlf: 800 57 338 (800 KREFT)