Sarkom
Illustrasjonsfoto
Sarkom er kreft i binde- og støttevev i kroppen og kan oppstå i alle lokalisasjoner og organer. Bløtvevssarkomer utgjør ca. 90 prosent av alle sarkomer, hvor GIST (svulster utgått fra bindevevet i magetarmkanalen) er den største histologisk undergruppe. Resten er bensarkomer.
Totalt fikk 562 personer sarkomdiagnose i Norge i 2022, inkl. abdominale og retroperitoneale bløtvevssarkomer og gynekologiske bløtvevssarkomer.
Diagnostikken av sarkom er basert på vevs- eller celleprøver. Histologisk diagnose av sarkom er vanskelig og krever spesialkompetanse. Alle vevsprøver med mistanke om sarkom må primærvurderes eller regranskes på et av universitetssykehusene. Det vil også ofte være nødvendig med immunhistokjemiske og molekylæreundersøkelser. Det er nødvendig å skille ulike tumortyper fra hverandre og for å kunne tilpasse behandlingen for pasientene.
Risikofaktorer
Det er det noen faktorer som kan gi økt risiko for bløtvevskreft.
- Kronisk lymfødem (kreftforeningen.no) kan være medfødt eller kan oppstå etter strålebehandling eller fjerning av lymfeknuter. Dessuten kan enkelte godartede bindevevssvulster bli ondartede.
- Høydose strålebehandling. Bløtvevssarkom kan oppstå på steder hvor man tidligere har fått strålebehandling mot en annen form for kreft, men dette er veldig sjeldent. Som regel bruker denne type sarkomer minst fem til ti år på å utvikle seg etter strålebehandlingen. Risikoen er imidlertid veldig liten på grunn av forbedringer innen strålebehandling.
- Virus er årsaken til Kaposis sarkom – en sjelden form for bløtvevssarkom i blodkar, hud eller slimhinner. Årsaken er en spesiell type herpesvirus kalt HHV-8. Dette kan oppstå hos eldre mennesker og ved svekket immunsystem, for eksempel hos HIV-smittede eller organtransplanterte.
- Immunhemmende medisin etter transplantasjoner, som skal hindre at det nye organet frastøtes, forårsaker at immunsystemet ikke er i stand til å reparere celleskader, noe som øker risikoen for bløtvevssarkomer.
- Noen kjemikalier er mistenkt for å kunne utvikle noen former av bløtvevssarkomer: Vinylkloride (PVC), visse typer av ugressmidler (fenoksysyrer) og dioksin.
Generelt er det veldig liten sannsynlighet for at bløtvevssarkomer er arvelige. Arvelighet har vært påvist i forbindelse med Li-Fraumeni-syndromet, (sml.snl.no) der en medfødt feil i et gen som heter P53 er sentralt.
Kilde: helsenorge.no
Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no
Nye tilfeller
562 personer ble diagnostisert med sarkom i Norge i 2022.
Andel sarkomer i 2022 og 2020-2022 fordelt på lokalisasjon. Fra fig. 3.3 i Årsrapport Kvalitetsregister for sarkom 2022
De fleste pasienter med sarkom har abdominale og retroperitoneale sarkom og sarkom i bløtvev i ekstremiteter og trunkus.
Aldersfordeling
Antall ben- og bløtvevssarkomer i 2022 fordelt på alder.
Fra fig. 3.5 i Årsrapport Kvalitetsregister for sarkom 2022
Som forventet er majoriteten av pasientene med bløtvevssarkom voksne, og antallet stiger i hver aldersgruppe fram til 80 år.
Vi ser en antydning til at antallet bensarkomer er større hos barn og unge voksne og ved 61-80 år enn ved 41-60 år. Dette er som forventet ut fra litteraturen. Merk at figuren kun viser antall pasienter og at aldersspesifikke insidensrater ikke kan leses ut av figuren. I og med at antallet pasienter med kreft hos barn og unge voksne er lavt vil for eksempel de aldersspesi-fikke insidensratene for bensarkomer være vesentlig høyere i disse gruppene enn hos pasienter fra 61 til 80 år, selv om det absolutte antallet er tilsvarende.
Overlevelse
5-års relativ overlevelse av sarkom i Norge ligger på et bra nivå sammen-liknet med resultater rapportert internasjonalt.
Overlevelsen for pasienter med bløtvevssarkom er høyere enn for pasienter med bensarkom. Både bensarkomer og bløtvevssarkomer har mange undergrupper og overlevelsen varierer innad i gruppene.
5–års relativ overlevelse for bensarkomer fordelt på regionalt helseforetak (opptaksområde), 2013-2022. Fra fig. 3.19 i Årsrapport Kvalitetsregister for sarkom 2022.
Prognosen for pasienter med bensarkom er relatert til flere faktorer, eksempelvis histologisk subtype, malignitetsgrad og metastatisk status ved diagnose. Figuren inkluderer alle undergrupper og er således en uselektert kohort. Vi ser at 5-års relativ overlevelse er 67 prosent. Det er noen forskjeller mellom regionene, men dette skyldes formodentlig små tall og naturlig variasjon. Resultatet er sammenlignbart med andre europeiske land. En tilsvarende undersøkelse fra Nederland har vist at 5 års overlevelse for alle pasienter med bensarkom er på 58,9 prosent.
5–års relativ overlevelse for bløtvevssarkomer i ekstremiteter og trunkus, fordelt på opptaksområde, 2013-2022. Fra fig. 3.33 i Årsrapport Kvalitetsregister for sarkom 2022.
Figuren viser 5-års relativ overlevelse for bløtvevssarkomer i ekstremiteter og trunkus. Alle pasienter er inkludert i analysen, uavhengig av tumor- størrelse, lokalisasjon, malignitetsgrad eller metastatisk status.
5-års relativ overlevelse er på 76 %, som er tilsvarende nivå rapportert internasjonalt. 5-års relativ overlevelse i Helse Vest synes å ligge høyere enn i resten av landet. Vi har gjort supplerende analyser for å se nærmere på detaljer relatert til morfologiske diagnoser og metastatisk status. Forskjellen synes i hovedsak å dreie seg om pasienter med lokalisert sykdom, og vi ser forskjeller kun for enkelte morfologiske undergrupper. Vi vil gjøre flere analyser for å øke forståelsen for hva som påvirker overlevelse i denne pasientgruppen, og om det kan ha sammenheng med at flere pasienter i Helse Vest fikk tilleggsbehandling med medikamentell kreftbehandling.
Utvikling over tid
For bensarkom er det i hovedsak stabile insidensrater.
For bløtvevssarkom har insidensratene vært noe mer varierende. I hovedtrekk har det vært en jevnt stigende insidens for bløtvevssarkom hos begge kjønn i tidsperioden. Vi vet ikke sikkert årsaken til denne økningen, og flere forhold kan spille inn. Noe av økningen kan skyldes en økende andel eldre i befolkningen.
Økt bruk av bildediagnostikk og andre diagnostiske metoder over de siste tiår kan generelt bidra til økt antall diagnostiserte krefttilfeller.
Insidens av sarkomtilfeller i perioden 2003-2022, fordelt på ben, bløtvev og kjønn. Fra fig. 3.1 i Årsrapport Kvalitetsregister for sarkom 2022.
Kvalitetsregister for sarkom
Kvalitetsregister for sarkom inneholder detaljerte data om pasienter i Norge med sarkom. Registeret startet registrering av klinisk informasjon for pasienter med diagnose fra og med 01.01.2018. Kvalitetsregisteret begynte innsamling av klinisk informasjon i januar 2019.
Registeret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Eksempel på resultater fra Sarkomregisterets årsrapport 2022:
I henhold til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom, anbefales MR ved dyptliggende svulster, ved subkutane svulster som ved palpasjon er > 5 cm, ved klinisk vekst av uavklarte overfladiske lesjoner, selv om lesjonene er små, og ved klinisk malignitetssuspekte svulster. Pasienter med bløtvevssvulster som ikke er lipom, skal henvises til sarkomsenter og bildene vurderes der uansett MR-funn. Pasienter skal henvises uten forutgående biopsi.
Henvisning av pasienter med bløtvevssarkomer (i ekstremiteter og trunkus) til sarkomsenter, 2020-2022, fordelt på regionalt helseforetak. Fra fig. 3.22 i Årsrapport Kvalitetsregister for sarkom 2022.
Over halvparten av pasientene henvises til sarkomsenter etter utredning ved sykehus. Lokale og regionale forhold i helseregionene har innvirkning på henvisningsmønsteret. Det kan blant annet være nærhet/tilgjengelighet til sykehus og røntgeninstitutt.
Figuren viser fordelingen i de ulike helseforetakene. I Helse Vest henvises største del av pasientene direkte fra fastlege. I de andre helseregionene henvises et lavere antall fra fastlege. I Helse Midt-Norge henvises 26,5 % fra fastlege, mens tilsvarende prosentandel i Helse Sør-Øst og Helse Nord er på henholdsvis 34,2 % og 29,2 %.
Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få sarkom
Generelle råd er:
- Være fysisk aktiv
- Ha et sunt kosthold
- Være røykfri
Vær særlig oppmerksom hvis en kul
- vokser raskt
- er større enn fem cm i diameter
- sitter dypt (i muskulaturen eller dypere)
- kommer igjen etter å ha blitt fjernet
Kilde: helsenorge.no
Mer om forebygging av kreftsykdom på kreftregisteret.no
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21
Nyttige linker
Fakta om bløtvevssarkom - kreftforeningen.no
Fakta om bensarkom - kreftforeningen.no
Støtteforening for alle berørt av sarkom
Sarkom - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging
