Melanom i hud

Norge har svært høy forekomst av melanom (føflekkreft) på verdensbasis. Kreftformen har økt kraftig de seneste årene, og det er registrert 2330 nye tilfeller av melanom i Norge i 2019.
Sist oppdatert: 21.01.2021

Illustrasjon

Melanom oppstår vanligvis i hud og utvikles fra de pigmentdannende cellene i huden. I sjeldne tilfeller kan melanom forekomme i øye og slimhinner (vagina, hals). Under oppgir vi tall og informasjon for melanom i hud.

Antallet melanomtilfeller har økt kraftig i befolkninger med lys hudtype, og forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden.

Forekomsten i sør er mer enn dobbelt så høy som i nord. Dette samsvarer med forskjeller i ultrafiolett (UV) stråling og klima mellom landsdelene. Siden år 2000 ser vi sterk økning i Vest- og i Midt-Norge, som sannsynlig forklares av økt reising til sol-destinasjoner.                                      

Risikofaktorer

Årsaken til melanom er i all hovedsak eksponering for UV-stråling fra sol og solarium. Den sterke økningen i forekomst skyldes sannsynligvis endring i solvaner, særlig blant menn i aldersgruppen over 50 år.

Særlig stor risiko har de med lys hud og blondt eller rødt hår og de med store eller mange føflekker. I tillegg kan andre faktorer (f.eks. overvekt, bruk av enkelte legemidler) også spille en rolle.

Noen familier synes å være arvelig disponert for hudkreft. Disse kan be om genetisk utredning og spesiell oppfølging.

Les mer om årsaker til melanom på helsenorge.no

Nye tilfeller

1128 kvinner og 1202 menn fikk melanom i Norge i 2019. Antall tilfeller per 100.000 er nå 39 for kvinner og 45 for menn. Tidligere hadde kvinner høyere forekomst av melanom enn menn, nå er det imidlertid omvendt.

Forekomst for hhv. kvinner og menn etter bostedsfylke i perioden 2015–2019. Fylkene er gradert etter farge, hvor den mørkeste fargen i begge kartene angir den høyeste forekomsten, og den lyseste fargen angir den laveste forekomsten.

Kartene viser nord-sør gradienten i forekomst av melanom i hud som dels samsvarer med gradienten i UV-dose og klima. Kartene viser også høy forekomst i landsdeler hvor det er lavere UV-dose og kaldere klima, slik som i Vest og Midt-Norge. Dette er sannsynligvis et resultat av økt reising til soldestinasjoner, men regionale forskjeller i oppmerksomhet kan også påvirke ratene. (Fra fig. 3.3 i Årsrapport Nasjonalt kvalitetsregister for Melanom, 2019)

Aldersfordeling

Median alder for melanom er 65 år for kvinner og 69 år for menn. 

Blant både menn og kvinner er dette den kreftformen som forekommer nest hyppigst i aldersgruppen 25-49 år. Det er imidlertid i aldersgrupper over 50 år vi ser den største økningen og høyeste forekomsten, særlig blant menn. Økningen i overlevelse kan sannsynligvis tilskrives nye medikamentelle behandlingsformer i gruppen som har påvist spredning.

Forekomst av melanom i hud i perioden 1989–2019 for aldersgruppene 0–29, 30–49, 50–59, 60–69 og 70+. På 2000-tallet er melanom den kreftformen med størst økning i forekomst. For kvinner øker forekomsten i aldersgruppene >50 år. For menn kan det se ut til at forekomsten flater ut for aldersgruppene 50-69 år, med fortsatt økning for de eldste (≥70 år). I all hovedsak tror vi økt forekomst er et resultat av solingsadferd, men fokus på sykdommen kan ha medført økt diagnostisk intensitet. Det er for tidlig å kunne si noe om den avflatende forekomsten er et resultat av forebygging og bedre solingsadferd. (Fra fig. 3.1 i Årsrapport fra Melanomregisteret 2019) 

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse etter melanom er høy (94,0 prosent for kvinner og 88,6 prosent for menn i perioden 2015-2019), fordi de fleste tilfellene oppdages på et tidlig stadium (lokal sykdom). Tilfeller oppdaget i et avansert stadium (med spredning) har dårlig overlevelse. 

De fleste som diagnostiseres sent er menn, og fem års relativ overlevelse for menn med hudkreft med spredning i perioden 2008-2012 var 10,7 prosent. Fem års relativ overlevelse for disse pasientene har økt de siste årene, og i perioden 2015-2019 er 5 års relativ overlevese estimert til 34,2 prosent. Dette er svært gledelige tall, men det er for tidlig å konkludere med at overlevelsen for melanom med spredning har økt. 

Kvinner som diagnostiseres med spredning, har bedre fem års overlevelse enn menn (29,0 prosent i perioden 2008-2012). I perioden 2015-2019 er denne estimert til nærmere 49,9 prosent.

Overlevere med melanom 

Ved utgangen av 2019 var det 28.727 menn og kvinner i Norge som enten har eller har hatt melanom. Dette er en økning på mer enn 10.000 i løpet av ti år.

Antall dødsfall

I 2019 døde 182 menn og 98 kvinner av melanom.

Utvikling over tid

Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av melanom i perioden 1965-2019. (Fra figur 9.1-K i Cancer in Norway 2019)

Trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av melanom i perioden 1965-2019. (Fra figur 9.1-K i Cancer in Norway 2019)

Antallet tilfeller av melanom øker over hele verden, også i Norge. I 2019 fikk 2330 nordmenn denne diagnosen. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet.

De siste årene har overlevelsen økt, noe som sannsynligvis kan tilskrives nye medikamentelle behandlinger i gruppen som har påvist spredning.

Globale forskjeller i forekomst av melanom

Studier har vist at det er en positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risiko for melanom. En oversiktsartikkel fra 2015, konkluderte med at flere faktorer, inkludert yrke, overvekt og soleksponering, kunne forklare sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og insidensen av melanom. En annen oversiktsartikkel, som kun inkluderte studier fra Nord-Europa, fant også en klar positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og melanominsidens. Her var konklusjonen at den økte risikoen sannsynligvis hadde sammenheng med solferier, men det ble også trukket frem at personer med høy sosioøkonomisk status i større grad brukte leger og dermatologer for sjekk av merker og føflekker, og at dette ga økt kunnskap om melanom.

Den høyeste forekomsten av melanom ses i Australia (AUS), New Zealand (NZL), Norge (NOR), Danmark (DNK) og Nederland (NLD), og det en positiv sammenheng mellom bruttonasjonalprodukt (BNP) og forekomst.

Kilde: Globocan Cancer Today og Verdensbanken.

For mer informasjon, se Special issue 2018 - Sosial ulikhet, innvandring og kreft.

Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

Nasjonalt kvalitetsregister for melanom (Melanomregisteret) har eksistert siden 2008 og fikk nasjonal status 2013. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og Melanomregisteret er et integrert register i Kreftregisteret. 

Melanomregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelp til pasienter med melanom. Kvalitetsregisteret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter. 

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for melanom her

Melanomregisteret og Norsk melanom gruppe (NMG) oppfordrer alle institusjoner som behandler melanom til å bruke dataene i årsrapporten til kvalitetsforbedring, og registerets referansegruppe vurderer flere konkrete tiltak for klinisk kvalitetsforbedring.

Det har skjedd flere endringer og fremskritt innen utredning og behandling av melanom de siste årene. Ett eksempel er utviklingen i onkologisk behandling av pasientene med spredning. Dette inkluderer strålebehandling, medikamentell behandling og kombinasjoner av disse. På bakgrunn av endringene i behandling, er det også gjort store endringer i oppfølgningen av melanom-pasientene.

Dessverre er dataene i Melanomregisteret fortsatt ikke tilstrekkelige til å gjøre en god evaluering av de kliniske tiltakene. Dette er et fokusområde for registeret i årene fremover. 

Under viser vi eksempel på resultat fra årsrapporten for Nasjonalt kvalitetsregister for Melanom 2019:

Fordeling av typemedikamentell behandling gitt i 2018 og 2019 til pasienter med metastaserende melanom fordelt på sykehus. De fleste pasienter som får medikamentell behandling får immunterapi eller BRAF-hemmer kombinert med MEK-hemmer. Få pasienter får kjemoterapi og da vanligvis DTIC eller Temodal. Tafinlar, Mekinist, Karboplatin og flere medikamenter gitt i studier registreres foreløpig som «annet». (Fra figur 3.21 i årsrapporten). 

Det er mange sykehus som gir medikamentell behandling, men dessverre nesten utelukkende Radiumhospitalet som rapporterer dette inn. Det er påfallende at man innfører en slik god og kostbar behandling uten at det registreres når det gis og hvordan det går med disse pasientene. Melanomregisteret ser frem til å få disse opplysningene via datafangst fra fagsystemene Cytodose og CMS (Inspireprosjektet).

Finn årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for melanom her

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få melanom

Melanom kan forebygges. Det viktigste tiltaket er å unngå å bli solbrent, ta pauser fra sola når den er på det sterkeste og bruke klær og solkrem med høy faktor som beskyttelse. Å bli solbrent i solarium er like uheldig som å bli brent utendørs.

Risikoen for melanom øker særlig for de som begynner å bruke solarium i ung alder. Myndighetene har innført 18 års grense for solarium i Norge, men solariebruk frarådes for alle aldresgrupper. 

Les om symptomer og forebygging av melanom på kreftforeningen.no

Les mer om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

Les om solariumbruk på helsenorge.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om melanom på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med melanom

Melanoma of the skin on the National Cancer Institute websit