Melanom i hud

Det er registrert 2443 nye tilfeller av melanom i Norge i 2021. Ny medisinsk behandling har gitt bedrede leveutsikter for pasienter med avansert sykdom.
Sist oppdatert: 07.09.2022

Illustrasjon

Melanom (føflekkreft) oppstår vanligvis i hud og utvikles fra de pigment-dannende cellene i huden. I sjeldne tilfeller kan melanom forekomme i øye og slimhinner (vagina, svelg, tarm). Melanom er den hudkreftformen som tar flest liv. Under oppgir vi tall og informasjon for melanom i hud.

Antallet melanomtilfeller globalt har økt kraftig i befolkninger med lys hudtype, og forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden.

Risikofaktorer

Den viktigste årsaksfaktoren til melanom i hud er ultrafiolett (UV) stråling fra sol og solarium. Den sterke økningen i forekomst de siste tiårene skyldes sannsynligvis endring i solvaner og økt UV-eksponering, særlig blant menn i aldersgruppen over 50 år.

Størst risiko har de med lys hud og blondt eller rødt hår og de med store eller mange føflekker. I tillegg kan andre faktorer (f.eks. overvekt, bruk av enkelte legemidler, kjemikalier) også spille en rolle.

Noen familier synes å være arvelig disponert for hudkreft. Disse kan be om genetisk utredning og spesiell oppfølging.

Les mer om årsaker til melanom på helsenorge.no

Nye tilfeller

I 2021 var det 1164 kvinner og 1279 menn i Norge som fikk sitt første melanom i hud. Antall tilfeller per 100.000 er nå 39 for kvinner og 44 for menn. Før 50 års alder er forekomsten høyest blant kvinner, men etter 50 års alder er det imidlertid omvendt.

Forekomst av melanom i hud etter geografisk region for menn og kvinner (glattede rater), i perioden 1992–2021. (Fra fig. 3.2 i Årsrapport fra Melanomregisteret 2021

Vi har alltid hatt en nord-sør gradient i forekomst av melanom i Norge i samsvar med forskjeller i UV-dose og klima mellom landsdelene.

Denne gradienten reduseres gradvis. For menn er nå forekomsten i Sør- Øst ca. 35 prosent høyere enn i Nord. Forskjellen er mindre for kvinner. For begge kjønn er økningen nå sterkest i Nord. For kvinner er forekomsten i Sør-Øst og i Vest i ferd med å flate ut, mens den sterkt økende forekomsten i Midt tenderer å være på vei ned. For menn ser vi en utflating av forekomsten i Vest og en klar nedgang i Midt, mens forekomsten fortsatt øker i Sør-Øst.

En sannsynlig forklaring på den stadige utjevningen mellom regionene er reising til soldestinasjoner, men regionale forskjeller i oppmerksomhet (diagnostisk intensitet), diagnostisk glidning (patologi) og forebyggende arbeid (solings-adferd) kan også spille en rolle.

Aldersfordeling

Median alder ved diagnose har økt med ca 10 år siden 1980-tallet og er nå 67 år for kvinner og 70 år for menn. 

Blant både menn og kvinner er dette den kreftformen som forekommer nest hyppigst i aldersgruppen 25-49 år. Det er imidlertid i aldersgrupper over 50 år vi ser den største økningen og høyeste forekomsten, særlig i aldersgruppene ≥ 70 år. 

Aldersspesfikk forekomst av melanom i hud for menn og kvinner (glattede rater), i perioden 1992–2022 (Fra fig. 3.1 i Årsrapport fra Melanomregisteret 2021) 

For aldersgruppen 60-69 år har vi sett en utflating de siste ti årene, mer for menn enn for kvinner, men 2021-tallene indikerer at forekomsten igjen er på vei opp. En utflating ser vi også for aldersgruppen 50-59, for begge kjønn. For aldersgruppen 30-49 år er forekomsten avtagende, og for de aller yngste er den stabilt lav.

Det er for tidlig å kunne si noe om avtagende økning i forekomst er et resultat av bedre solingsadferd.

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse etter melanom er høy (95,2 prosent for kvinner og 90,3 prosent for menn i perioden 2017-2021), fordi de fleste tilfellene oppdages på et tidlig stadium (lokal sykdom). Tilfeller oppdaget i et avansert stadium (med spredning) har dårlig overlevelse. 

Fem års relativ overlevelse 2017-2021 for alle stadier samlet, etter kjønn (Fra figur 8.1-K i Cancer in Norway 2021)

De fleste som diagnostiseres med fjernspredning er menn, og fem års relativ overlevelse for disse i perioden 2007-2011 var 11,7 prosent. I løpet av den siste tiårsperioden har overlevelsen for disse pasientene økt veldig, og i perioden 2017-2021 var 5 års relativ overlevelse estimert til 41,4 prosent. 

Kvinner som diagnostiseres med fjernspredning har bedre fem års overlevelse enn menn. I perioden 2006-2010 var denne 30 prosent. I perioden 2017-2021 har den økt til 52 prosent.

Økningen i overlevelse kan sannsynligvis tilskrives nye medikamentelle behandlingsformer i gruppen for pasienter som har påvist spredning. Men til tross for bedrede leveutsikter for dem med avansert sykdom, er det fremdeles en avgjørende faktor for høy overlevelse at svulsten oppdages tidlig. 

Overlevere med melanom 

Ved utgangen av 2021 var det 31.350 personer i Norge som enten har eller har hatt melanom. Dette er en økning på mer enn 10.000 personer i løpet av ti år.

Antall dødsfall

I 2021 døde 182 menn og 100 kvinner av melanom i hud.

Utvikling over tid

Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av melanom i perioden 1965-2021. (Fra figur 9.1-K i Cancer in Norway 2021)

Trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av melanom i perioden 1965-2021. (Fra figur 9.1-K i Cancer in Norway 2021)

Antallet tilfeller av melanom øker over hele verden. I Norge er dette blant kreftformene med sterkest økning og vi er blant landene i verden med høyest forekomst. I 2021 fikk 2443 nordmenn denne diagnosen. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet.

I Norge har også dødeligheten økt over tid. På verdensbasis er det kun New Zealand som har høyere dødelighet enn Norge. Sammenlignet med flere andre land har norske pasienter mer alvorlig sykdom ved diagnose, og dette gjelder særlig menn. Dette understreker behov for økt kunnskap om denne sykdommen både i befolkningen og i helsevesenet.

Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

Nasjonalt kvalitetsregister for melanom (Melanomregisteret) har eksistert siden 2008 og fikk nasjonal status 2013. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og Melanomregisteret er et integrert register i Kreftregisteret. 

Melanomregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelp til pasienter med melanom. Kvalitetsregisteret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter. 

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

Melanomregisteret og Norsk melanom gruppe (NMG) oppfordrer alle institusjoner som utreder og behandler melanom til å bruke dataene i årsrapporten til kvalitetsforbedring, og registerets referansegruppe vurderer flere konkrete tiltak for klinisk kvalitetsforbedring.

Et forbedringsområde i diagnostikk og behandling av melanom er andel pasienter med patologisk fri margin etter primær eksisjon. Dersom det er mistanke om kreft i en hudlesjon, skal hudlesjonen fjernes (primær eksisjon), og sendes til undersøkelse ved et laboratorium.

Andel pasienter med patologisk fri margin etter primær eksisjon i 2021, sammenlignet med 2020. (Fra figur 3.12 i Årsrapport for melanom 2021). 

Andel pasienter med patologisk fri margin etter primær eksisjon ligger på 71,7 prosent blant primærhelsetjenesten. Blant sykehusene ligger andelen på 86,1 prosent. Faggruppen mener at et ønskelig nivå er ≥ 90 prosent. Den største pasientgruppen fjerner sitt melanom hos fastleger og private klinikker, og resultatene for fastlegene ligger langt under ønskelignivå. Det vil være gunstig å øke kunnskapsnivået om melanomer hos fastleger og private klinikker og å styrke hudlegeressursene i Norge. Dette er viktige tiltak for å øke graden av korrekt utført primær eksisjon, og for å oppdage melanomer raskere.

I 2021 ble 921 melanomer fjernet med primær eksisjon ved et sykehus eller ved en privat klinikk. Resultatet i figuren viser at det er jevnt over gode resultater, men med noe variasjon mellom sykehusene. Enkelte sykehus skiller seg ut med en for lav andel fri margin etter utført primær eksisjon.

Vi vet at man spesielt i hode- og halsregionen kan komme tett på strukturer som gjør at pasienten ønsker at man går på kompromiss med anbefalingene, og fjerner mindre vev enn anbefalingene tilsier. Det samme gjelder på hender, føtter og genitalia.

For Haukeland universitetssjukehus så vi at halvparten av meldingene uten tilstrekkelig fri margin var fjerning av melanomer i hode-/halsregionen. Vi gikk også gjennom pasientene på øvrige syke- hus med resultater under 80 prosent. Alle sykehusene hadde tilfeller i hode-/halsregion og på føtter, noe som tilsier at man kan ha gått på kompromiss med anbefalingene grunnet lokalisasjon av melanomet. Det er derimot viktig at man ved andre lokalisasjoner påser å fjerne hele lesjonen ved mistanke om melanom. Mindre biopsier anbefales ikke.

Finn årsrapporter for Nasjonalt kvalitetsregister for melanom her

Pasientrapporterte resultater

Formålet med innsamlingen av PROMs er å få nødvendig kunnskap om hvordan kreftsykdom og behandling påvirker helse og livskvalitet over tid. PROMs og PREMs kan også være med på å avdekke om det er lik behandling ved de ulike sykehusene, og er et viktig bidrag til kvalitetssikring av norsk helsetjeneste.

PROMs ble innført i Melanomregisteret i 2021, for pasienter diagnostisert fra og med 1. januar 2021. 

Årets rapport presenterer resultater om pasientrapporterte utfalls- og erfaringsmål for første gang. Det er en lav dekningsgrad, så resultatene må tolkes med forsiktighet da disse kan vise til tilfeldige forskjeller. Resultatene tyder likevel på jevnt over gode resultater, både hva gjelder egenvurdert helse og livskvalitet blant melanompasienter, informasjon om behandlings-muligheter og hvor fornøyde pasientene var med behandlingen de fikk.

Se resultater fra undersøkelsen her

Les mer om pasientrapporterte resultater

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få melanom

  • Begrens tiden i sterk sol
    Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen.
  • Oppsøk skygge
    Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.
  • Bruk klær, noe på hodet og solbriller
    Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.
  • Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere
    Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.
  • Ikke bruk solarium
    Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.
    Kilde: Kreftforeningen.no
    Les om bruk av solkrem og andre forebyggende tiltak mot melanom på kreftforeningen.no

Melanom kan forebygges. Det viktigste tiltaket er å unngå å bli solbrent ved å begrense tiden i sterk sol, oppsøke skygge og å bruke klær og solkrem med høy faktor som beskyttelse. Å bli solbrent i solarium er like uheldig som å bli brent utendørs.

Risikoen for melanom øker særlig for de som begynner å bruke solarium i ung alder. Myndighetene har innført 18 års grense for solarium i Norge, men alle frarådes å bruke solarium.

Les om symptomer og forebygging av melanom på kreftforeningen.no

Les mer om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

Les om solariumbruk på helsenorge.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om melanom på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med melanom

Melanoma of the skin on the National Cancer Institute websit