Lymfom

1209 nye tilfeller av lymfom (lymfekreft) ble registrert i 2020. For den største gruppen, non-Hodgkin lymfom, har forekomsten vært stabil de siste 15 årene.
Sist oppdatert: 21.09.2021

Illustrasjonsfoto

Lymfom er en samlediagnose for mer enn 30 ulike typer kreft hvor sykdommen sitter i kroppens lymfesystem. Lymfom består av hovedgruppene Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom. Undergrupper av non-Hodgkin lymfom er blant annet diffust storcellet B-cellelymfom og mantelcellelymfom.

I 2020 ble det registrert 147 nye personer med Hodgkin lymfom i Kreftregisteret. Non-Hodgkin lymfom utgjør den største gruppen hvor mange diagnoser er samlet. I 2020 ble det registrert 1062 nye personer med non-Hodgkin lymfom. 

Risikofaktorer

Legemidler som gis for eksempel etter organtransplantasjon, svekker immunforsvaret.

Hepatitt C, infeksjoner med virus (Epstein Barr virus og HIV) og sjeldne bakterier (Helicobacter pylori) kan gi økt risiko for kreft.

Det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom hos pasienter med sjeldne medfødte sykdommer, som leddgikt og andre autoimmune sykdommer.

Andre faktorer som gir økt risiko for lymfom er tidligere lymfomdiagnose, og i noen tilfeller har sykdommen sammenheng med arv.

Kilde: helsenorge.no

Les mer om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

Nye tilfeller

Totalt 695 menn og 514 kvinner fikk Hodgkin- og non-Hodgkin lymfom i Norge i 2020. Antall tilfeller per 100.000 er 25 for menn og 17 for kvinner.

Aldersfordeling

Median alder (begge kjønn) for non-Hodgkin lymfom er 70 år og for Hodgkin lymfom 45 år. 

Overlevelse

Figuren viser overlevelse for Hodgkin lymfom etter aldersgruppe for begge kjønn. Fra figur 8.1-V i Cancer in Norway 2020.

Fem års relativ overlevelse for Hodgkin lymfom er 90,2 prosent for menn og 88,7 prosent for kvinner. 

Figuren viser overlevelse for non-Hodgkin lymfom (NHL) etter aldersgruppe for begge kjønn. Fra figur 8.1-W i Cancer in Norway 2020

Fem års relativ overlevelse for non-Hodgkin lymfom er 77,6 prosent for menn og nesten 79,8 prosent for kvinner.

Overlevere med lymfom

Per 31.12.2020 er det 3104 personer som har eller har hatt Hodgkin lymfom og 11.047 som har eller har hatt non-Hodgkin lymfom. 

Antall dødsfall

I 2020 døde 12 menn og 10 kvinner av Hodgkin lymfom, mens 182 menn og 111 kvinner døde av non-Hodgkin lymfom.

Utvikling over tid

Forekomst og overlevelse av Hodgkin lymfom i perioden 2002-2020, fra fig. 3.2 i Årsrapport for lymfoide maligniteter 2020

Det er en relativt stabil insidens i denne perioden, det vil si at antall nye tilfeller av Hodgkin lymfom har vært stabil siden 2002. Per 100 000 personår (per 100 000 personer per år) er det ca. 2.5 personer som får diagnosen Hodgkin lymfom. Den relative overlevelsen er stabil og god, og en har heller ikke gjort store endringer i behandling av denne sykdomsgruppen siden 2003.

Fagrådet i Nasjonalt register for lymfoide maligniteter har satt som mål at relativ overlevelse etter fem år for Hodgkin lymfom samlet skal være 85 prosent eller mer. For 2020 er dette tallet 88,8 prosent og dermed godt innenfor målet. Det skal nevnes at de eldstepasientene har vesentlig dårligere overlevelse enn de yngre.

Forekomst og relativ overlevelse av non-Hodgkin lymfom i perioden 2002-2020, fra fig. 3.14 i Årsrapport for lymfoide maligniteter 2020

Her ser vi en positiv trend der den relative overlevelsen øker. Dette betyr at de pasientene som får non-Hodgkin lymfom lever lenger etter kreft-diagnosen. Dette kan forklares av bedret behandling av B-cellelymfomer ved bruk av anti-CD20 antistoff og intensivert behandling til de mest aggressive lymfomene. Sannsynligvis har også riktigere behandling til riktig diagnosegruppe, på grunn av bedret diagnostikk, bidratt til den positive overlevelsesraten.

Antall nye tilfeller av non-Hodgkin lymfom har vært økende i mange år, men de siste årene ser den ut til å stabiliseres. Det er rundt 20 personer av 100 000 som får diagnosen non-Hodgkin lymfom hvert år. 

Nasjonalt register for lymfoide maligniteter

Nasjonalt kvalitetsregisteret for lymfoide maligniteter fikk nasjonal status i 2013. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle registeret. Formålet med kvalitetsregisteret er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med lymfekreft og blodkreft.

Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter

Eksempel på resultat fra Årsrapport for lymfoide maligniteter 2020:

Inndeling i riktig undergruppe av non-Hodgkin lymfom er meget viktig fordi gruppene skal ha ulik behandling og har ulik prognose. Innenfor denne hovedgruppen er det rundt 60 ulike undergrupper.

Primærutredningen er derfor avgjørende for hele det videre forløpet til pasienten og hvis diagnosen ikke er riktig kan feilen følge gjennom hele
behandlingen. I figuren under ønsker man å belyse om retningslinjene for diagnostikk og pakkeforløp for lymfomer følges.

Non-Hodgkin lymfomdiagnose stilt utenfor, og uten konsultasjon med universitetssykehus i 2018, 2019 og 2020 fordelt på sykehus. Fra fig. 3.9 i Årsrapport for lymfoide maligniteter 2020

Universitetssykehusene er ikke med i figuren, med unntak av Akershus universitetssykehus fordi de ikke har diagnostikk som kreves for presis diagnose etter dagens krav (flowcytometri og påvising av translokasjoner ved FISH). 

Figuren indikerer altså at det fremdeles er noen lymfompasienter som får diagnosen stilt uten anbefalt konsultasjon ved universitetssykehus med erfaring, kompetanse og nødvendig utstyr for immunhistokjemisk og molekylær lymfomdiagnostikk. Vevsdiagnostikk av maligne lymfomer er krevende og kostbart. 

Figuren viser at alle sykehus i Helse Vest følger de aktuelle retningslinjene. Det er gledelig å registrere at sykehuset Østfold, Kalnes har innført en rekke tiltak etter at kvalitetsregisteret publiserte analysen første gang. Tiltakene har redusert andelen pasienter som ikke konsulteres ved universitetssykehus betraktelig. Ålesund sykehus har også hatt en positiv utvikling siden 2018 og Sørlandet sykehus, Kristiansand kan vise til en positiv trend.

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få lymfom 

Unngå å bli utsatt for kjemikalier på arbeidsplassen, som for eksempel løsemidler, fargestoffer og sprøytemidler. Disse kan gi økt risiko for non-Hodgkin lymfom.

Unngå røyking og hold en sunn kroppsvekt. Overvekt øker risikoen for Hodgkin lymfom. Les mer om Lymfom på kreftforeningen.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om lymfom på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram for lymfekreft

Lymfekreftforeningen

Lymphoma on National Cancer Institute website