Leukemi

Leukemi (blodkreft) har en økende overlevelse, som kan tilskrives økt bruk av kjemoimmunterapi. Forekomsten av leukemi er stabil, i 2022 fikk 1302 personer i Norge diagnosen.

Ved leukemi (blodkreft) skjer det en ukontrollert vekst av de hvite blodcellene. Leukemicellene vil ta opp plassen eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen slik at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller.

Leukemi kan deles inn i to hovedgrupper: akutt og kronisk. Videre deles sykdommen inn i hoveddiagnosene akutt myelogen leukemi (AML), akutt lymfatisk leukemi (ALL), kronisk myelogen leukemi (KML) og kronisk lymfatisk leukemi (KLL). I tillegg er myelomatose (benmargskreft), lymfoblastisk- og Burkitt leukemi/lymfom, myelodysplastisk sykdom og myeloploriferativ sykdom inkludert i leukemidiagnosene.

Leukemi utgjør godt over 3 prosent av alle krefttilfeller som diagnostiseres i Norge. Hos barn (0-14 år) er denne kreftformen imidlertid den vanligste, og utgjør 1/3 av alle krefttilfellene som diagnostiseres i denne aldersgruppen.

Risikofaktorer

Årsaken til leukemi er i de fleste tilfeller ukjent. Langvarig eksponering for enkelte kjemikalier (for eksempel benzen) og stråling er imidlertid fremsatt som faktorer som kan øke risikoen for akutte leukemier.

Fedme har også vist å gi en viss økning i risiko.

Les om årsaker og forebygging på helsenorge.no

Nye tilfeller

I 2022 fikk 744 menn og 558 kvinner diagnosen leukemi. Risikoen for å få sykdommen er omlag 40 prosent høyere for menn enn for kvinner. Antall tilfeller per 100.000 personer er 26,2 for menn og 18,1 for kvinner.

Aldersfordeling

Median alder for leukemi er for begge kjønn er 71 år, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 71 år.

I Norge vil 2 av 100 menn og kvinner få leukemi innen fylte 80 år.

Overlevelse

Det har vært en sterk økning i overlevelsen av leukemi siden begynnelsen av 1990-tallet, noe som tilskrives økt bruk av kjemoimmunterapi.

Relativ overlevelse er et mål på sannsynligheten for at en kreftpasient overlever hvis vi ser bort fra andre dødsårsaker. 5-års relativ overlevelse for personer som får påvist leukemi er 72 prosent for menn og 75 prosent for kvinner.

Relativ overlevelse etter alder, 2018-2022. Fra figur 8.1-X i Cancer in Norway 2022

Overlevere etter leukemi

Per 31.12.2022 var det 12.715 personer i live i Norge som har eller tidligere har hatt leukemi. Av disse ble mer enn halvparten, 4.477 personer, diagnostisert for minst ti år siden.

Antall dødsfall

Leukemi utgjør omlag 10 prosent av alle kreftdødsfall, og er den sjette største dødsårsaken av kreft både blant menn og kvinner. I 2021 døde 425 personer av leukemi - 235 menn og 190 kvinner.

Utvikling over tid

Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av leukemi for kvinner i perioden 1965-2021. Fra figur 9.1-X i Cancer in Norway 2022

Trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av leukemi for menn i perioden 1965-2021. Fra figur 9.1-X i Cancer in Norway 2022

Klassifikasjon av sykdommer endres over tid, og dette kan ha innvirkning på utviklingsbildet for sykdommen. Slike endringer har påvirket statistikken for leukemi.

Etter 2002 har det vært en svak økning i forekomst av leukemi. Dette skyldes at i 2002 ble to sykdommer; polycythaemia vera og myelodyplastisk syndrom, inkludert i statistikken for leukemi. Dødeligheten har vært relativt stabil.

Overlevelsen av leukemi har økt betydelig de siste tiårene. Rundt 1990-tallet var fem års relativ overlevelse på 38 prosent for begge kjønn. I 2021 er den relative overlevelsen 72 prosent for menn og 75 prosent for kvinner.

Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter

Kvalitetsregisteret for lymfoide maligniteter fikk nasjonal status i 2013. Registeret inneholder detaljert informasjon om alle tilfeller av lymfom, lymfoide leukemier og myelomatose.

Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle kvalitetsregisteret. Formålet med registeret er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med blodkreft og lymfekreft.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter

Eksempel på effekt av kvalitetsregisteret er hovedfunn fra Årsrapport for lymfoide maligniteter 2022:

Kvalitetsregisteret ønsker å belyse viktigheten av korrekt diagnostisering av den største gruppen av såkalt modne lymfoide leukemier; kronisk lymfatisk leukemi.

Immunfenotyping av lymfocytter i blod (eller benmarg) bør gjøres hos alle pasienter ved mistanke om lymfoide leukemier, og i det minste hos alle før behandlingsstart.

Væskestrømscytometrisk immunfenotyping er en metode for måling av fysiske og kjemiske egenskaper til enkeltceller eller partikler i væskestrøm, og immunfenotyping av lymfocytter er den anbefalte diagnostiske metoden ved mistanke om kronisk lymfatisk leukemi.

Bruk av væskestrømscytometri som basis for kronisk lymfatisk leukemi-diagnose fordelt på sykehus. Fra fig. 3.33 i kvalitetsregisterets årsrapport 2022.

Kvalitetsregisterets fagråd har som mål at over 90 prosent av kronisk lymfatisk leukemi-diagnoser skal settes ved hjelp av væskestrømscytometri. Figuren viser korrekt diagnostisering av KLL-pasienter ved så og si alle helseforetak. I 2022 er resultatet for hele landet 95,6 prosent.

Last ned årsrapporter for Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få leukemi

Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen. Det å være utsatt for noen typer kjemikalier, for eksempel benzen som brukes i mange industrier, samt malingsprodukter kan gi risiko for å utvikle leukemi
Unngå røyking. Det er benzen og andre kjemikalier i sigarettrøyk
Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt Les mer på helsenorge.no
For forebygging - følg de generelle helseanbefalingene fra kreftforeningen.no

Les mer om forbygging av kreft på kreftregisteret.no - alle kreftformer

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.