Leukemi

Leukemi er den niende største kreftformen for menn og kvinner samlet. I 2018 ble 1205 personer rammet av denne sykdommen.

Sist oppdatert: 06.02.2020

Ved leukemi (blodkreft) skjer det en ukontrollert vekst av de hvite blodcellene. Leukemicellene vil ta opp plassen eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen slik at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller.

Leukemi kan deles inn i to hovedgrupper: akutt og kronisk. Videre deles sykdommen inn i hoveddiagnosene akutt myelogen leukemi (AML), akutt lymfatisk leukemi (ALL), kronisk myelogen leukemi (KML) og kronisk lymfatisk leukemi (KLL). I tillegg er myelomatose (benmargskreft), lymfoblastisk- og Burkitt leukemi/lymfom, myelodysplastisk sykdom og myeloploriferativ sykdom inkludert i leukemidiagnosene.

Leukemi er den åttende største kreftformen hos både menn og kvinner, og utgjør godt over 3 prosent av alle krefttilfeller som diagnostiseres i Norge. Hos barn (0-14 år) er denne kreftformen imidlertid den vanligste, og utgjør 1/3 av alle krefttilfellene som diagnostiseres i denne aldersgruppen. 

Risikofaktorer

Årsaken til leukemi er i de fleste tilfeller ukjent. Langvarig eksponering for enkelte kjemikalier (for eksempel benzen) og stråling er imidlertid fremsatt som faktorer som kan øke risikoen for akutte leukemier. 

Fedme har også vist å gi en viss økning i risiko.

Les om årsaker og forebygging på helsenorge.no

Nye tilfeller

I 2018 fikk 681 menn og 524 kvinner diagnosen leukemi. Risikoen for å få sykdommen er omlag 40 prosent høyere for menn enn for kvinner. Antall tilfeller per 100.000 personer er 26 for menn og 18 for kvinner.

Aldersfordeling

Median alder for leukemi er for begge kjønn er 70 år, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 70 år. Halvparten av de som rammes av leukemi får sykdommen etter 70 år - dette refereres til som median alder ved diagnose.

I Norge vil mellom 1 og 2 av 100 menn og kvinner få leukemi innen fylte 75 år.

Overlevelse

Det har vært en sterk økning i overlevelsen av leukemi siden begynnelsen av 1990-tallet.

Relativ overlevelse er et mål på sannsynligheten for at en kreftpasient overlever hvis vi ser bort fra andre dødsårsaker. 5-års relativ overlevelse for personer som får påvist leukemi er 65 prosent for menn og 71 prosent for kvinner. Figuren nedenfor viser at overlevelsen synker med høyere alder.

Fra figur 8.1-X i Cancer in Norway 2018

Overlevere etter leukemi

Per 31.12.2018 var det 9688 personer i live i Norge som har eller tidligere har  hatt leukemi. Av disse hadde 960 personer fått diagnosen i løpet av det siste året, 975 personer var diagnostisert 1-4 år tidligere. 5158 personer hadde fått diagnosen for mer enn 4 år siden. 

Antall dødsfall

Leukemi utgjør omlag 10 prosent av alle kreftdødsfall, og er den sjette største dødsårsaken av kreft både blant menn og kvinner. I 2017 døde 426 personer av leukemi - 245 menn og 181 kvinner.

Utvikling over tid

Klassifikasjon av sykdommer endres over tid, og dette kan ha innvirkning på utviklingsbildet for sykdommen. Slike endringer har påvirket statistikken for leukemi. 

I 2002 ble to sykdommer; polycythaemia vera og myelodyplastisk syndrom, inkludert i statistikken for leukemi. Det ga en betydelig økning i forekomst, og en svak økning i dødelighet.

Figuren viser trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av leukemi for kvinner i perioden 1965-2018. Fra figur 9.1-X i  Cancer in Norway 2018.

Figuren viser trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av leukemi for menn i perioden 1965-2018. Fra figur 9.1-X i Cancer in Norway 2018.

Etter 2002 har det vært en svak økning i forekomst, mens dødeligheten har vært relativt stabil.

Overlevelsen av leukemi har økt betydelig de siste tiårene. Rundt 1990-tallet var fem års relativ overlevelse på 38 prosent for begge kjønn. I siste femårsperiode, 2014-2018, vises en økning på mellom 25 prosent og 30 prosent i overlevelse når man ser på begge kjønn under ett.

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få leukemi

  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen. Det å være utsatt for noen typer kjemikalier, for eksempel benzen som brukes i mange industrier, samt malingsprodukter kan gi risiko for å utvikle leukemi
  • Unngå røyking. Det er benzen og andre kjemikalier i sigarettrøyk
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt Les mer på helsenorge.no
  • For forebygging - følg de generelle helseanbefalingene fra kreftforeningen.no

Les mer om forbygging av kreft på kreftregisteret.no - alle kreftformer

Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter

Kvalitetsregisteret for lymfoide maligniteter fikk nasjonal status i 2013. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle registeret. Formålet med kvalitetsregisteret er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med blodkreft og lymfekreft.

Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter

Eksempel på effekt av kvalitetsregisteret er hovedfunn fra Årsrapport for lymfoide maligniteter 2018:

Kvalitetsregisteret ønsker å belyse viktigheten  av korrekt diagnostisering  av  den  største gruppen av såkalt modne lymfoide leukemier; kronisk lymfatisk leukemi.

Immunfenotyping av lymfocytter i blod (eller benmarg) bør gjøres hos alle pasienter ved mistanke om lymfoide leukemier, og i det minste hos alle før behandlingsstart.

Flowcytometrisk immunfenotyping er en metode for måling av fysiske og kjemiske egenskaper til enkeltceller eller partikler i væskestrøm, og immunfenotyping av lymfocytter er den anbefalte diagnostiske metoden ved mistanke om kronisk lymfatisk leukemi.

Resultater fra årsrapporten viser korrekt diagnostisering for KLL-pasienter ved alle foretak.

Figuren viser andelen av pasienter diagnostisert med kronisk lymfatisk leukemi som har fått diagnosen påvist ved hjelp av flowcytometri fordelt på helseforetak (bosted), fra fig. 3.31 i kvalitetsregisterets årsrapport 2018.

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Kreftlinjen  tlf: 800 57 338 (800 KREFT)

 

Nyttige lenker

Les om leukemi på helsenorge.no

Fakta om leukemi hos voksne - Kreftforeningen

Om pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi - Helsedirektoratet

Om pakkeforløp for akutt leukemi - Helsedirektoratet

Blodkreftforeningen

Leukemia on National Cancer Institute website

Kreftstatistikk fra Norden

Kreftstatistikk fra verden

Oncolex