image

Kreft i spiserør og magesekk

I 2022 fikk 857 personer kreft i spiserør eller magesekk. Begge disse kreftsykdommene er vanligere hos menn enn hos kvinner.
Sist oppdatert:

Kreft i magesekk er den sjette vanligste kreftformen på verdensbasis. Kreft i spiserør er noe sjeldnere, men er blant de 15 vanligste kreftformene i verden. For mer informasjon om kreftforekomst på verdensbasis, se Cancer Today.

I Norge er disse kreftformene relativt sjeldne, og i 2022 utgjorde de til sammen 2 prosent av alle nydiagnostiserte krefttilfeller. Begge kreftformene er vanligere hos menn enn hos kvinner. Magesekkreft var blant de vanligste kreftformene i Norge da Kreftregisteret ble etablert på begynnelsen av 1950-tallet. Siden da har magesekkreft, som en av få kreftformer, hatt en klar og tydelig nedgang i forekomsten.

Det har vært en tydelig økning i overlevelse for spiserørskreft siden 2010, mens det for magesekkreft har vært en mer gradvis økning. Begge diagnosene er alvorlige, og rundt 30 prosent av pasientene overlever sin kreftdiagnose i 5 år eller mer. Prognosene er betydelig bedre dersom sykdommen oppdages i et tidlig stadium.

Nye tilfeller

I 2022 ble det diagnostisert 857 nye tilfeller av spiserør eller magesekkreft i Norge. Av disse var 363 tilfeller diagnostisert i spiserør (274 tilfeller blant menn og 89 tilfeller blant kvinner), og 494 tilfeller var diagnostisert i magesekk (298 tilfeller blant menn og 196 tilfeller blant kvinner).

Antall spiserørskrefttilfeller per 100.000 personer var 9,4 blant menn og 2,7 blant kvinner.

For spiserørskreft er det vanlig å skille mellom adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Adenomkarsinomene utgjør 75–80 % av alle tilfellene, og de opptrer hyppigst i den distale delen av spiserøret. Plateepitelkarsinomene opptrer nesten utelukkende i spiserøret, men utgjør kun en liten andel av tilfellene.

Antallet magesekkrefttilfeller per 100.000 personer var 10,4 blant menn og 6,2 blant kvinner. Adenokarsinom er den vanligste histologitypen for magesekkreft. Det er verdt å merke at antall nye tilfeller oppgitt i Cancer in Norway og i Kvalitetsregisteret for kreft i spiserør og magesekk er forskjellig. Årsaken til denne diskrepansen er at pasienten som har kreft i overgangen mellom spiserør og magesekk (ICD-10 C16.0) er inkludert som magesekkreft i Kreftregisterets statistikk, men inkluderes som spiserørskreft i Kvalitetsregisterets analyser.

Menn har mer enn tre ganger høyere risiko for spiserørskreft, og nesten dobbelt så høy risiko for magesekkreft, sammenlignet med kvinner (tall fra 2018–2022).

Aldersfordeling

Median alder (begge kjønn) er 71 år for spiserørskreft og 73 år for magesekkreft. Disse kreftsykdom-mene opptrer særdeles sjeldent hos barn og ungdom, og i løpet av 70 år med registrering av kreft i Norge er det kun registrert 9 tilfeller i aldersgruppen 0–19 år.

Alder ved diagnose for pasienter med kreft i spiserør og magesekk samlet, 2018–2022.

Overlevelse

Andelen som overlever sin spiserørskreft i 5 år eller mer (5-års relativ overlevelse) har økt de siste årene. For perioden 2018–2022 var 5-års relativ overlevelse på 22 prosent for menn og 31 prosent for kvinner.

For magesekkreft er 5-års relativ overlevelse på 30 prosent for menn og 33 prosent for kvinner. Stadium ved diagnose er en viktig prognostisk faktor, og en oversikt over 5-års relativ overlevelse etter stadium gis i Cancer in Norway, tabell 8.1 og 8.2.

Relativ overlevelse for kreft i spiserør opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2018–2022 for begge kjønn samlet. Fra figur 8.1-C i Cancer in Norway 2022.

Figuren viser relativ overlevelse for kreft i magesekk opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2018–2022 for begge kjønn samlet. Fra figur 8.1-D i Cancer in Norway 2022.

Overlevere med kreft i spiserør og magesekk

Ved utgangen av 2022 var det 1050 personer i Norge som var i live og enten har eller har hatt spiserørskreft, og tilsvarende tall for magesekkreft var 2194 personer.

Antall dødsfall

I 2021 døde 202 menn og 60 kvinner av spiserørskreft, mens 154 menn og 113 kvinner kvinner døde av magesekkreft. 

Utvikling over tid

Det har vært en økning i insidensen av spiserørskreft de siste tiårene, og lenge var ratene for dødelighet nær ratene for insidens, og dette har sammenheng med lav overlevelse. Fra 2010 ser vi en klar og tydelig økning i overlevelsen, og det har gitt en større avstand mellom insidens- og mortalitetsratene.

Trender i (mørkeblå/rød), dødelighet (lyseblå/rosa) og 5 års relativ overlevelse (grønn/brun) for spiserørskreft i perioden 1965-2022. Fra figur 9.1-C i Cancer in Norway 2022

På begynnelsen av 1950-tallet var magesekkreft blant de vanligste kreftformene både blant kvinner og menn. Den er en av få kreftformer som har hatt en klar og jevn nedgang i forekomsten, og i dag er dette en forholdsvis sjelden kreftform i Norge. Det antas at nedgangen i insidens har en sammenheng med endringer i prevalensen av Helicobakter pylori infeksjon, som er en kjent risikofaktor for magesekkreft, endring i kostholdsvaner og endring i hvordan vi lagrer mat (Cancer in Norway, 2022). Mortalitesratene har fulgt insidensratene. Den relative overlevelsen har økt jevnt de siste 20 årene.

Trender i (mørkeblå/rød), dødelighet (lyseblå/rosa) og 5 års relativ overlevelse (grønn/brun) for magesekkreft i perioden 1965-2022. Fra figur 9.1-C i Cancer in Norway 2022.

Kvalitetsregister for kreft i spiserør og magesekk

Arbeidet med å utvikle et nasjonalt kvalitetsregister for kreft i spiserør og magesekk startet i november 2008, men registeret har per i dag ikke nasjonal status. Kreftregisteret og NGICG-ØV (Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppes fagråd for kreft i spiserør og magesekk) samarbeider om kvalitetsregisteret.

Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle registeret.

Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Registeret skal bidra til at kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasientene med kreft i spiserør og magesekk blir bedre. Registeret skal også gi grunnlag for forskning som kan gi ny kunnskap om årsaker, diagnose og sykdomsforløp og behandlingseffekter.

Registeret har foreløpig ikke publisert tall for 2021 og 2022.
 
 

Hvem kan ha høyere risiko for kreft i spiserør og magesekkreft

Som for de fleste andre kreftformer øker også risikoen for disse kreftformene kraftig med alder. Både spiserørskreft og magesekkreft opptrer svært sjeldent hos personer under 40 år (under 1 tilfelle per 100 000 personår). Til sammenligning diagnostiseres det 44 tilfeller per 100 000 personår blant kvinner og 100 tilfeller per 100 000 person år blant menn i aldersgruppen 70 år og oppover.

Menn har høyere risiko for både kreft i spiserør (3,3 ganger høyere risiko) og magesekk (1,8 ganger høyere risiko) sammenlignet med kvinner.

Det er kjent at infeksjon med Helicobacter pylori øker risikoen for kreft i magesekken, og personer med kronisk betennelse i magesekken (atrofisk gastrikk) har økt risiko. Røyking og overvekt er de mest etablerte risikofaktorene relatert til levevaner.

Risikoen for spiserørskreft er relatert til flere levevaner, men er ulik for adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Alkohol og tobakk er de viktigste risikofaktorene for plateepitelkarsinom, mens overvekt en risikofaktor for adenokarsinom i spiserør. Personer med gastroøsofageal refluks sykdom har økt risiko for adenokarsinom både i spiserør og magesekk.

Enkelte syndromer som gir økt forekomst av polypper har økt risiko for kreft i magesekken. En oversikt over arvelig kreft finner du i handlingsprogrammet for kreft i magesekken. En svært liten del av spiserørskreft er arvelig.

Hvem kan ha høyere risiko for kreft i magesekk og spiserør

En god oppsummering av årsaker og forebyggende tiltak er gjort av International Agency for Research on Cancer: Kreft hos menneske: kjente årsaker og forebyggende tiltak etter kreftform

Et annet stort prosjekt har sett mer på sammenhengen mellom kreftrisiko og kosthold, ernæring, vekt og fysisk aktivitet. Dette prosjektet oppdateres jevnlig, og en oversikt finner du på World Cancer Research Fund International (WCRF) – Oesophageal cancer (spiserørskreft) og Stomach cancer (magesekkreft). I tillegg finner du en samlet oversikt her: Summary of conclusions

Nedenfor har vi listet opp faktorer som er assosiert med risiko for kreft i magesekk og spiserør basert på kildene nevnt over.

Faktorer som er assosiert med risiko for kreft i magesekk og spiserør

· Røyking øker risikoen for kreft i magesekk og spiserør (plateepitelkarsinom)

· Fravær av overflødig kroppsfett reduserer risikoen for kreft i øvre del av magesekken og i spiserør (adenokarsinom)

· Inntak av alkohol øker risikoen for platecellekarsinom i spiserøret, og antas å øke risikoen for kreft i magesekk

· Helicobater pylori infeksjon øker risikoen for kreft i magesekk

· Infeksjon med Epstein-Barr virus antas å øke risiko for kreft i magesekk

· Gummivareindustri øker risiko for kreft i magesekk, og det antas at også annen yrkesmessig eksponering i støvete og høytempererte miljøer kan øke risikoen

· Inntak av saltet mat antas å øke risiko for kreft i magesekk

· Røntgen- og gammastråling øker risikoen for kreft i magesekk og spiserør

· I tillegg til disse faktorene finnes det noe bevis for at det også kan være andre kosthold- og ernæringsfaktorer som kan ha betydning for risikoen– mer om dette kan du se her: Summary of conclusions

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av spiserørskreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken

Esophageal Cancer on National Cancer Institute website

Stomach (Gastric) Cancer on National Cancer Institute website

Kreft hos menneske: kjente årsaker og forebyggende tiltak etter kreftform