Hudkreft

Hudkreft (non-melanom) er den fjerde største kreftformen for begge kjønn i Norge. I 2021 ble det registrert 3097 nye tilfeller av plateepitelkarsinom i hud.
Sist oppdatert: 05.10.2022

Illustrasjonsbilde

Alle lag av huden kan gi opphav til kreftutvikling. Hudkreft deles inn i melanom (føflekkreft) som omhandles som en egen krefttype og non-melanom hudkreft. De to største histologiske undergruppene til non-melanom hudkreft er basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom.

Basalcellekarsinom er den vanligste formen for hudkreft og blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. Men basert på forekomst i Sverige, anslås det at det er 20 000-25 000 nye tilfeller årlig i Norge. Kreftformen blir ofte omtalt som den «snille» typen, da den har en veldig god prognose. Det er en kreftform som svært sjelden sprer seg til andre steder i kroppen, men som allikevel må behandles da den vil fortsette å vokse og forårsake skade lokalt i huden.

Av det som er meldepliktig diagnoser utgjør plateepitelkarsinom den største gruppen av hudkreft. De andre undergruppene er betydelig sjeldnere med et antall på 5–20 nye tilfeller årlig. Det er plateepitelkarsinomer vi presenterer resultater for på denne siden.

Kilde: kreftlex.no

Risikofaktorer

Hovedårsaken til hudkreft er solstråling mot ubeskyttet hud og langvarig eksponering for vær og vind. Ansiktet er derfor svært utsatt. Jo lysere hud, desto større risiko.

Langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon) og tidligere strålebehandling kan gi økt risiko.

Også kroniske irritasjonstilstander og de arvelige tilstandene Gorlin syndrom og xeroderma pigmentosum er risikofaktorer.

Forekomsten av kreft i huden øker med stigende alder.

Les om årsaker til hudkreft på kreftforeningen.no

Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no   

Nye tilfeller

Hudkreft er den fjerde største kreftformen for begge kjønn i Norge. Totalt ble det registrert 3097 nye tilfeller med hudkreft i 2021, 1669 menn og 1428 kvinner. Raten, antall tilfeller per 100.000, er i 63,9 for menn og 43,3 for kvinner.

Aldersfordeling

Median alder for hudkreft er 79 år - det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 79 år. 

Det er også blant personer i 70-80 års alder at forekomsten er høyest.

Overlevelse

Basalcellekarsinom har en overlevelsesrate på over 90 % med moderne behandling, selv om flere behandlingsmodaliteter må benyttes. Utfordringen er imidlertid at nye lesjoner i huden har en tendens til å dukke opp over tid, slik at man trenger gjentatte behandlinger. Dette gjelder spesielt de arvelige formene og immunsupprimerte pasienter.

For plateepitelkarsinom vil overlevelsesraten også være god ved lokalisert sykdom, men risikoen for spredning gjennom lymfe- og blodsystemet er høyere for denne sykdommen. Ved spredning via blodsystemet er sykdommen i prinsippet ikke mulig å helbrede.

Overlevere etter hudkreft

Per 31.12.2021 var det 20.980 personer i live i Norge som på ett eller annet tidspunkt i sin sykdomshistorie har fått diagnosen hudkreft - såkalt prevalens. 

Av disse ble 8035 diagnostisert for mindre enn fem år siden, og 5256 er langtidsoverlevere; personer som fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.

I løpet av de siste 10 årene har det blitt over 8000 flere kreftoverlevere etter hudkreft.

Antall dødsfall

33 menn og 24 kvinner døde av hudkreft i 2021.

Utvikling over tid

Fordi vi blir flere og får flere eldre i befolkningen, går antall hudkrefttilfeller opp. Forekomsten av hudkreft har fordoblet seg de siste 10 årene. 

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om hudkreft på helsenorge.no

Fakta om hudkreft på kreftforeningen.no

Skin cancer on the National Cancer Institute website