Tykk- og endetarmskreft

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. 4295 kvinner og menn i Norge fikk tykk- eller endetarmskreft i 2019.
Sist oppdatert: 21.01.2021

 

Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge når man ser på begge kjønn samlet. Samtidig som forekomsten øker, lever mange flere av de som får tykk- og endtarmskreft lenger.

Risikofaktorer

Forskere har ikke med sikkerhet kunnet fastslå noen hovedårsak bak økningen av tarmkreft. En del av forklaringen er, som for mange andre kreftsykdommer, at kreft rammer i hovedsak eldre og at andelen eldre i den norske befolkningen har økt kraftig.

Det er imidlertid også indikasjoner på at tykk- og endetarmskreft skyldes livsstil og at noe forekomst kan forebygges ved redusert alkoholforbruk, sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet.

Videre er det også et økt fokus på sammenheng mellom HPV-smitte og økning av en rekke kreftformer, herunder endetarmskreft. En regner også med at en liten andel av tilfellene skyldes arv.

Les mer om årsaker og forebyggig av tarmkreft på helsenorge.no

Nye tilfeller

1541 kvinner og 1438 menn fikk tykktarmskreft i Norge i 2019. Antallet tilfeller per 100.000 personer, ligger nå på 54 for kvinner og 57 for menn.

For endetarmskreft er antallet nye tilfeller 539 kvinner og 777 menn. Antallet tilfeller per 100.000 personer, ligger nå på 18 for kvinner og 28 for menn.

Aldersfordeling

Median alder for tykktarmskreft er for begge kjønn 73 år, mens for endetarmskreft er median alder for begge kjønn 70 år.

Tykktarmskreft er den vanligste kreftformen blant kvinner over 70 år, mens det er den tredje vanligste kreftformen blant eldre menn. Over halvparten av pasientene er 70 år eller mer ved diagnose..       

Figur 3.4  Kjønn og alder - tykktarmskreft. Fra Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Figuren viser at de fleste av pasientene er i aldersgruppen 60–84 år ved diagnose, og median alder for menn er 72.0 år, mens den den er noe høyere for kvinner (74.0 år).

Figur 3.20  Kjønn og alder - endetarmskreft. Fra Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Figuren viser at menn ser ut til å ha høyere forekomst av endetarmskreft enn kvinner i alle aldersgruppene unntatt de yngste (<45) og de eldste (85+).

Overlevelse

Andelen pasienter som overlever tykk- og endetarmskreft holder seg stabilt og indikerer at behandlingen for tykk- og endetarmskreft er god.

Fem års relativ overlevelse er for tykkarmskreft 71 prosent for kvinner og 68 prosent for menn. For endetarmskreft er overlevelsen 71 prosent for både kvinner og menn.

Figuren viser overlevelse av  tykktarmskreft for kvinner og menn. Fra figur 8.1-E i Cancer in Norway 2019.

Figuren viser overlevelse av  endetarmskreft for kvinner og menn. Fra figur 8.1-F i Cancer in Norway 2019.

Overlevere med tykk- og endetarmskreft

Årlig får om lag 3000 menn og kvinner tykktarmskreft. Antall personer som har eller har hatt tykktarmskreft og som er i live har økt betydelig og i 2019 var antallet 3.924.

Antallet personer som har eller har hatt endetarmskreft har økt med 25 prosent siden 2008, og var i 2019 12.870.

Antall dødsfall

764 menn og 732 kvinner døde av tykk- og endetarmskreft i 2019.

Utvikling over tid

Antallet tilfeller av tykk- og endetarmskreft har mer enn fordoblet seg etter krigen både hos kvinner og menn, og overlevelsen har økt jevnlig. På 1970-tallet lå 5 års relativ overlevelse på rundt 30 prosent, mens det tilsvarende tallet nå er på nær 70 prosent. For endetarmskreft har forekomsten flatet ut siden 1990-tallet. 

Figuren viser trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av tykktarmskreft i perioden 1965-2019 (kvinner). Fra figur 9.1-E i Cancer in Norway 2019.

Figuren viser trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av tykktarmskreft i perioden 1965-2019 (menn). Fra figur 9.1-E i Cancer in Norway 2019.

Globale forskjeller i tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er en av de kreftformene hvor risikoen er vist å ha klarest sammenheng med livsstilsfaktorer som kosthold, fedme og fysisk aktivitet. Den høyeste insidensen ses i vestlige land.

Figur: Ungarn (HUN), Sør-Korea (KOR), Slovakia (SVK), Norge (NOR) og Slovenia (SVN) er de landene med høyest forekomst i verden. Kilde: Globocan Cancer Today og Verdensbanken 

Figuren over viser at det på verdensbasis er en positiv sammenheng mellom BNP og forekomsten av tykk- og endetarmskreft, og den høyeste forekomsten ses i land med høyest bruttonasjonalprodukt (BNP).

For mer informasjon, se Special issue 2018 - Sosial ulikhet, innvandring og kreft.

Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft har eksistert siden 2007. Rectumcancerregisteret (eget register for endetarmskreft med oppstart i 1993) ble utvidet til også å inneholde tykktarmskreft. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig.
Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Disse kreftformene er alvorlige, og kvalitetsregisteret ble opprettet som et bidrag til å forbedre diagnostikk og behandling for pasientgruppen. Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft skal bidra til å styrke helsehjelp til pasienter for tykk- og endetarmskreft. Kvalitetsregisteret skal vurdere om de nasjonale retningslinjene for tykk- og endetarmkreft blir fulgt, og det skal kartlegge hvordan ressursene blir brukt og bidrar til forbedringer i behandlingsresultater.

Den planlagte innsamlingen av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) som et sentralt mål for kvaliteten av helsetjenesten vil heve kvaliteten og nivået på Tykk- og endetarmskreftregisteret. Dette er viktig for at pasientene skal kunne få si noe om sin opplevde helsetilstand, men også for kvalitetsforbedring, forskning og utvikling.

Kvalitetsregisteret presenterer årlig resultater for ulike deler av sykdomsforløpet til pasienten, både på nasjonalt nivå og sykehusnivå. Andelen pasienter som overlever eller får tilbakefall holder seg stabilt og indikerer at behandlingen for tykk- og endetarmskreft er god.

Den viktigste behandlingen for pasientgruppen er kirurgi, men en stor andel får også cellegift og/eller stråling. Kirurgien kan utføres som kikkhullsoperasjon (laparoskopi) eller åpen operasjon. Andelen pasienter som får kikkhullsoperasjon er økende, men alle sykehus tilbyr begge metodene. Registeret har også dokumentert at bedret kirurgisk behandling har gitt et vesentlig bidrag til bedret overlevelse for pasienter med endetarmskreft de siste tiårene. Dette har ført til at antallet som får tilbakefall til bekkenet er redusert fra rundt 30 prosent til under 10 prosent.

For å kunne optimalisere pasientens behandling har undersøkelse av biomarkører blitt stadig viktigere. Kvalitetsregisteret har siden 2015 samlet inn og registrert data for viktige biomarkører innen tykk- og endetarmkreft. Kvalitetsregisteret kartlegger egenskaper hos svulstene som har betydning for valg av behandling. Resultater viser at bruken av denne type undersøkelser er økende. 

Under vises eksempel på resultat fra Årsrapport for Tykk- og endetarmsregisteret 2019.

Totalt antall operasjoner (alle stadier) - tykktarmskreft. Fra fig. 3.6 i årsrapporten fra 2019. 

De nasjonale retningslinjene for utredning og behandling av tykktarmskreft beskriver systemkrav til kompetansen ved de kirurgiske enhetene som skal operere tykktarmskreft uavhengig av operasjonsvolum. Planlagt kirurgi av tykktarmskreft skal utføres av spesialister innen gastroenterologisk kirurgi, med hovedvekt innen kirurgi for tykk- og endetarmskreft.

Figuren over viser totalt antall opererte pasienter (stadium I-IV) ved sykehusene. I 2019 var det totalt 30 sykehus som opererte mer enn 10 pasienter årlig. De fleste sykehus utførte relativt mange operasjoner, men enkelte har et lavt operasjonsvolum og disse operasjonene er ofte akutte. 

Finn årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft her

Screening kan redusere forekomst av tykk- og endetarmskreft

Mange tilfeller av tarmkreft utvikler seg via forstadier via polypper i tarmen. Ved å finne og fjerne de mest alvorlige forstadiene kan en redusere risiko for at alvorlig kreftsykdom kan utvikle seg. Screening med koloskopi for forebygging av tykk- og endetarmskreft er etablert i USA og flere europeiske land. 
  
Kreftregisteret har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å etablere et nasjonalt program for screening mot tykk- og endetarmkreft fra 2020.

 Tarmscreeningprogrammet

Les mer om Tarmscreening her

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få tykk- og endetarmskreft

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om tykk- og endetarmskreft på helsenorge.no

Les om tarmkreft på kreftforeningen.no

Pasientforeningen NORILCO

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med tykk- og endetarmskreft

Colon and Rectal Cancer information on the National Cancer Institute website