Tykk- og endetarmskreft

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. 3068 kvinner og menn i Norge fikk tykk- eller endetarmskreft i 2018.
Sist oppdatert: 29.04.2020

 

Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge når man ser på begge kjønn samlet. Samtidig som forekomsten øker, lever mange flere av de som får tykk- og endtarmskreft lenger.

Risikofaktorer

Forskere har ikke med sikkerhet kunnet fastslå noen hovedårsak bak økningen av tarmkreft. En del av forklaringen er, som for mange andre kreftsykdommer, at kreft rammer i hovedsak eldre og at andelen eldre i den norske befolkningen har økt kraftig.

Det er imidlertid også indikasjoner på at tykk- og endetarmskreft skyldes livsstil og at noe forekomst kan forebygges ved redusert alkoholforbruk, sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet.

Videre er det også et økt fokus på sammenheng mellom HPV-smitte og økning av en rekke kreftformer, herunder endetarmskreft. En regner også med at en liten andel av tilfellene skyldes arv.

Les mer om årsaker og forebyggig av tarmkreft på helsenorge.no

Nye tilfeller

1578 kvinner og 1490 menn fikk tykktarmskreft i Norge i 2018. Antallet tilfeller per 100.000 personer, ligger nå på 52 for kvinner og 58 for menn.

For endetarmskreft er antallet nye tilfeller 526 kvinner og 834 menn. Antallet tilfeller per 100.000 personer, ligger nå på 18 for kvinner og 32 for menn.

Aldersfordeling

Median alder for tykktarmskreft er for kvinner 74 år og for menn 72 år, mens for endetarmskreft er median alder 71 år for kvinner og 70 år for menn.        

Figur 3.4  Kjønn og alder - tykktarmskreft. Fra Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Tykktarmskreft er den vanligste kreftformen blant kvinner over 70 år, mens det er den tredje vanligste kreftformen blant eldre menn. Over halvparten av pasientene er 70 år eller mer ved diagnose.

 

Figur 3.20  Kjønn og alder - endetarmskreft. Fra Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Menn ser ut til å ha høyere forekomst av endetarmskreft enn kvinner i alle aldersgruppene unntatt de yngste (<45) og de eldste (85+).

Overlevelse

Andelen pasienter som overlever tykk- og endetarmskreft holder seg stabilt og indikerer at behandlingen for tykk- og endetarmskreft er god.

Fem års relativ overlevelse er for tykkarmskreft 69 prosent for kvinner og 65 prosent for menn. For endetarmskreft er overlevelsen 69 prosent for kvinner og 70 prosent for menn.

Figuren viser overlevelse av  tykktarmskreft for kvinner og menn. Fra figur 8.1-E i Cancer in Norway 2018.

Figuren viser overlevelse av  endetarmskreft for kvinner og menn. Fra figur 8.1-F i Cancer in Norway 2018.

Overlevere med tykk- og endetarmskreft

Årlig får mer enn 3000 menn og kvinner tykktarmskreft. Antall personer som har eller har hatt tykktarmskreft og som er i live, har økt betydelig og var i 2018 mer enn 23.000 personer.

Antallet personer som har eller har hatt endetarmskreft har økt med 25 prosent siden 2008, og var i 2018 i overkant av 12.500.

Antall dødsfall

1073 menn og 690 kvinner døde av tykk- og endetarmskreft i 2018.

Utvikling over tid

Antallet tilfeller av tykk- og endetarmskreft har mer enn fordoblet seg etter krigen både hos kvinner og menn. På 1970-tallet lå 5 års relativ overlevelse på rundt 30 prosent, mens det tilsvarende tallet nå på over 65 prosent. For endetarmskreft har forekomsten flatet ut siden 1990-tallet.

 

Figuren viser trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av tykktarmskreft i perioden 1965-2018. Fra figur 9.1-E i Cancer in Norway 2018.

Figuren viser trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av tykktarmskreft i perioden 1965-2018. Fra figur 9.1-E i Cancer in Norway 2018.

Globale forskjeller i tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er en av de kreftformene hvor risikoen er vist å ha klarest sammenheng med livsstilsfaktorer som kosthold, fedme og fysisk aktivitet. Den høyeste insidensen ses i vestlige land.

Figur: Ungarn (HUN), Sør-Korea (KOR), Slovakia (SVK), Norge (NOR) og Slovenia (SVN) er de landene med høyest forekomst i verden. Kilde: Globocan Cancer Today og Verdensbanken 

Figuren over viser at det på verdensbasis er en positiv sammenheng mellom BNP og forekomsten av tykk- og endetarmskreft, og den høyeste forekomsten ses i land med høyest bruttonasjonalprodukt (BNP).

For mer informasjon, se Special issue 2018 - Sosial ulikhet, innvandring og kreft.

Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft har eksistert siden 2007. Rectumcancerregisteret (eget register for endetarmskreft med oppstart i 1993) ble utvidet til også å inneholde tykktarmskreft. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig.
Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Disse kreftformene er alvorlige, og kvalitetsregisteret ble opprettet som et bidrag til å forbedre diagnostikk og behandling for pasientgruppen. Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft skal bidra til å styrke helsehjelp til pasienter for tykk- og endetarmskreft. Kvalitetsregisteret skal vurdere om de nasjonale retningslinjene for tykk- og endetarmkreft blir fulgt, og det skal kartlegge hvordan ressursene blir brukt og bidrar til forbedringer i behandlingsresultater.

Den planlagte innsamlingen av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) som et sentralt mål for kvaliteten av helsetjenesten vil heve kvaliteten og nivået på Tykk- og endetarmskreftregisteret. Dette er viktig for at pasientene skal kunne få si noe om sin opplevde helsetilstand, men også for kvalitetsforbedring, forskning og utvikling.

Kvalitetsregisteret presenterer årlig resultater for ulike deler av sykdomsforløpet til pasienten, både på nasjonalt nivå og sykehusnivå. Andelen pasienter som overlever eller får tilbakefall holder seg stabilt og indikerer at behandlingen for tykk- og endetarmskreft er god.

Den viktigste behandlingen for pasientgruppen er kirurgi, men en stor andel får også cellegift og/eller stråling. Kirurgien kan utføres som kikkhullsoperasjon (laparoskopi) eller åpen operasjon. Andelen pasienter som får kikkhullsoperasjon er økende, men alle sykehus tilbyr begge metodene. Registeret har også dokumentert at bedret kirurgisk behandling har gitt et vesentlig bidrag til bedret overlevelse for pasienter med endetarmskreft de siste tiårene. Dette har ført til at antallet som får tilbakefall til bekkenet er redusert fra rundt 30 prosent til under 10 prosent.

For å kunne optimalisere pasientens behandling har undersøkelse av biomarkører blitt stadig viktigere. Kvalitetsregisteret har siden 2015 samlet inn og registrert data for viktige biomarkører innen tykk- og endetarmkreft. Kvalitetsregisteret kartlegger egenskaper hos svulstene som har betydning for valg av behandling. Resultater viser at bruken av denne type undersøkelser er økende. 

Under vises eksempel på resultat fra Årsrapport for Tykk- og endetarmsregisteret 2018.

Andel diagnostiserte pasienter der svulsten er undersøkt for BRAF og resultat av undersøkelsen – tykk- og endetarmskreft. Fra figur 3.46 i Årsrapport for Tykk- og endetarmsregisteret.

Figuren viser at andelen pasienter med tykk- og endetarmskreft der svulsten undersøkes for BRAF også har økt fra 2016 til 2018. Resultatet presenteres som «BRAF mutert» og «BRAF villtype» (uten mutasjon).

Ved tykk- og endetarmskreft med spredning kan BRAF mutasjon ha prognostisk betydning, og det kan ha betydning for valg av behandlingsstrategi og medikamentell kreftbehandling. Det er forventet lite brukt av undersøkelsen hos pasienter i stadium I.

Finn årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft her

Screening kan redusere forekomst av tykk- og endetarmskreft

Mange tilfeller av tarmkreft utvikler seg via forstadier via polypper i tarmen. Ved å finne og fjerne de mest alvorlige forstadiene kan en redusere risiko for at alvorlig kreftsykdom kan utvikle seg. Screening med koloskopi for forebygging av tykk- og endetarmskreft er etablert i USA og flere europeiske land. 
  
Kreftregisteret har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å etablere et nasjonalt program for screening mot tykk- og endetarmkreft fra 2020.

 Tarmscreeningprogrammet

Les mer om Tarmscreening her

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få tykk- og endetarmskreft

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Kreftlinjen tlf: 800 57 338 (800 KREFT)

Nyttige linker

Les om tykk- og endetarmskreft på helsenorge.no

Les om tarmkreft på kreftforeningen.no

Pasientforeningen NORILCO

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med tykk- og endetarmskreft

Colon and Rectal Cancer information on the National Cancer Institute website