Prostatakreft
Prostatakreft rammer primært eldre menn, og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen.
Fra første halvdel av 1990-tallet og frem til midten av 2000-tallet har det vært en kraftig økning av påviste tilfeller av prostatakreft i alle alders-grupper, med unntak av 0–54 år.
Risikofaktorer
Årsaken til prostatakreft er ikke kjent. Det antas at arv spiller en rolle i opptil 10 prosent av tilfellene, og det er større risiko for å få sykdommen hvis flere familiemedlemmer (bror, far, farfar) har eller har hatt sykdommen. Dette gjelder særlig hvis slektningene har blitt syke i forholdsvis ung alder (før 65–70 år).
Tidligere kreftsykdom antas også å gi økt risiko for prostatakreft.
Videre vet man at vestlig levesett har noe betydning. Kroppsfett er den enkeltfaktoren som har vist klarest sammenheng med økt risiko for avansert prostatakreft. Det er uklart hvilken rolle kostholdet har. Det ser ut til at menn som spiser mye rødt kjøtt, fettrik mat og lite frukt og grønnsaker har litt høyere risiko for å få prostatakreft. Noen studier har antydet at menn som får i seg mye kalsium gjennom mat eller tilskudd kan ha en økt risiko, mens de fleste studier ikke har funnet en slik forbindelse. Kalsium har andre viktige helsemessige fordeler, og et sunt og variert kosthold anbefales.
Kjønnshormoner (androgener) er i seg selv ikke kreftfremkallende, men kan tenkes å ha en betydning.
Kilde: World Cancer Research Fund
Les om risikofaktorer på kreftforeningen.no
Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no
Nye tilfeller
5474 menn fikk prostatakreft i Norge i 2022. Antall tilfeller per 100.000 personer er 183,6.
I perioden 2018-2022 ble 53,5 prosent av tilfellene oppdaget i et tidlig, lokalisert stadium, mens 29,5 prosent fikk oppdaget kreften i et regionalt stadium, og 8,9 prosent hadde fjernspredning ved tidspunktet for diagnose. 8,1 prosent hadde ukjent stadium ved diagnose.
Aldersfordeling
Fra første halvdel av 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet har det vært en kraftig økning av prostatakreft i alle aldersgrupper. Cirka 90 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre.
Median alder for prostatakreft er 70 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 70 år.
Forekomst av prostatakreft i 2022, aldersgruppert og etter stadium. Fig. 3.2 fra Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft 2022
Overlevelse
Figuren viser overlevelse av prostatakreft etter alder og antall år siden diagnose. Fra figur 8.1-P i Cancer in Norway 2021.
Fem års relativ overlevelse av prostatakreft er høy (95,5 prosent). Det tilsvarende tallet var litt over 50 prosent tidlig på 1970-tallet.
Menn som får påvist prostatakreft i et tidlig stadium har bedre fem års relativ overlevelse sammenlignet med menn uten prostatakreft. Dette kan ha sammenheng med at disse mennene har mer jevnlig helsesjekk, og bedre helse enn den generelle befolkningen.
Fem års relativ overlevelse for menn som får påvist prostatakreft uten fjernspredning er 102,5 prosent, mens relativ overlevelse for de med fjernspredning er betydelig lavere; 46,6 prosent.
Overlevere med prostatakreft
Per 31.12.2022 var 61.591 av pasientene, som på ett eller annet tidspunkt i sin sykdomshistorie fikk diagnosen prostatakreft, i live i Norge.
Fra midten av 1990-tallet har det vært en økning i overlevelsen av prostatakreft. Antallet menn som lever med prostatakreft har nesten doblet seg i løpet av de siste 10 årene.
Antall dødsfall
895 menn døde av prostatakreft i Norge i 2021.
Utvikling over tid
Den stadige økningen i levealder hos menn har ført til en kraftig økning i antallet menn som har eller har hatt prostatakreft.
Figuren viser trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av prostatakreft i perioden 1965-2022. Fra figur 9.1-O i Cancer in Norway 2022.
Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2022 som på 1950-tallet og antallet tilfeller øker i alle aldersgrupper. Det høye antallet har imidlertid som hovedårsak at vi lever lengre enn tidligere. Prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre, og nesten halvparten av alle tilfellene oppstår blant menn over 74 år. Andelen i befolkningen av denne aldersgruppen blir stadig større.
Noe av økningen de siste årene kan tilskrives testing for Prostataspesifikt Antigen (PSA). Denne testen, og medfølgende vevsprøvetakning, har ført til at det diagnostiseres flere tilfeller av prostatakreft som tidligere ikke ville ha blitt påvist. Faktorer som alder, arv, hormoner, miljø og livsstil ser ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen. For å forebygge sykdommen anbefales menn å følge de generelle råd for kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk.
Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft
Prostatakreftregisteret fikk nasjonal status 2009, og har data fra og med 2004. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle registeret. Formålet med kvalitetsregisteret er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med prostatakreft.
Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft
Eksempel på resultater fra Prostataregisterets årsrapport 2022:
Behandlingsvalg fordelt på de ulike risikogrupper, nasjonalt (diagnoseår 2004–2022). Fra fig. 3.13 i årsrapporten.
Figuren viser behandlingsvalg fordelt på de forskjellige risikogruppene i diagnoseperioden 2004–2022. For de siste årene går fire av fem menn i lavrisikogruppen til aktiv overvåkning (AS) - en trend som siden 2018 ser ut til å ha stabilisert seg.
For menn med høyrisiko-prostatakreft ser vi at i overkant av 50 % av menn med lokalisert prostatakreft utført prostatektomi og rundt 30 % får utført radikal strålebehandling. For menn med lokalavansert prostatakreft er det de siste årene en svak nedgang i andelen menn som får prostatektomi (rundt 35 %) og en økning i andelen menn som får radikal strålebehandling (litt i overkant av 40 %).
Pasientrapporterte resultater
Det er usikkerhet rundt nytten av behandling hos mange pasienter med prostatakreft. Involvering av pasientene i behandlingsvalg er derfor sentralt. I 2017 iverksatte Kreftregisteret et prosjekt for å måle pasientenes opplevelse av resultater av behandling, PROM av prostatakreft, støttet av Movember-aksjonen.
Kreftregisteret startet med fast innsamling av pasientrapporterte data fra prostatakreftpasienter i 2022 gjennom en digital befolkningsundersøkelse om helse og livskvalitet. En kontrollgruppe bestående av menn på samme alder, men som aldri har hatt prostatakreft, blir også invitert. Kreftregisteret nådde 89 % av nydiagnostiserte pasienter og 84 % av kontrollgruppen med den digitale spørreundersøkelsen i 2022. 54 % av pasientene og 35 % av kontrollgruppen som mottok en digital invitasjon til den første runde i befolkningsundersøkelsen, deltok.
Befolkningsundersøkelsen om prostatakreft.
Resultater publiseres i årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. I tillegg publiseres artikler i faglige tidsskrift.
I årets rapport presenterer Prostatakreftregisteret for første gang resultater for både pasienter og kontrollgruppe.
Prostatakreftpasienter som behandles med prostatektomi eller følges med aktiv overvåkning rapporterer om like god helse-og livskvalitet og samme grad av fatigue/utmattelse som menn på samme alder som aldri har hatt prostatakreft.
Pasientene som blir strålebehandlet, melder om noe dårligere helse- og livskvalitet og noe mer fatigue, noe som kan være forbundet med at en del av pasientene også får hormonbehandling.
En del prostatakreftpasienter som blir behandlet med radikal prostatektomi, rapporterer om dårligere urinkontinens og seksualfunksjon ett år etterdiagnose.
I gruppen pasienter som har fått strålebehandling, meldes det om noe dårligere seksualfunksjon og tarmfunksjon ett år etter diagnose.
Les mer om pasientrapporterte resultater her
Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få prostatakreft
- Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
- Være fysisk aktiv
- Være røykfri
- Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning
Myndighetene anbefaler kun de med forhøyet risiko for å få prostatakreft å ta en PSA-test.
Les mer om forebygging på kreftforeningen.no
Les mer om forbygging av kreft på kreftregisteret.no
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21
Nyttige linker
Last ned eller bestill brosjyre om PSA - Prostataspesifikt Antigen på helsedirektoratet.no
