Prostatakreft

Kreft i prostata er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. Årlig får om lag 5000 personer denne diagnosen.

Sist oppdatert: 01.11.2022

Prostatakreft rammer primært eldre menn, og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen.

Fra første halvdel av 1990-tallet og frem til midten av 2000-tallet har det vært en kraftig økning av påviste tilfeller av prostatakreft i alle alders-grupper, med unntak av 0–54 år. Totalt ble 5188 menn diagnostisert med prostatakreft i 2021, hvorav 45 prosent var under 70 år. 954 menn døde av prostatakreft i 2020, og 12 prosent av disse var under 70 år.

Risikofaktorer

Årsaken til prostatakreft er ikke kjent. Det antas at arv spiller en rolle i opptil 10 prosent av tilfellene, og det er større risiko for å få sykdommen hvis flere familiemedlemmer (bror, far, farfar) har eller har hatt sykdommen. Dette gjelder særlig hvis slektningene har blitt syke i forholdsvis ung alder (før 65–70 år).

Tidligere kreftsykdom antas også å gi økt risiko for prostatakreft.

Videre vet man at vestlig levesett har noe betydning. Kroppsfett er den enkeltfaktoren som har vist klarest sammenheng med økt risiko for avansert prostatakreft. Det er uklart hvilken rolle kostholdet har. Det ser ut til at menn som spiser mye rødt kjøtt, fettrik mat og lite frukt og grønnsaker har litt høyere risiko for å få prostatakreft. Noen studier har antydet at menn som får i seg mye kalsium gjennom mat eller tilskudd kan ha en økt risiko, mens de fleste studier ikke har funnet en slik forbindelse. Kalsium har andre viktige helsemessige fordeler, og et sunt og variert kosthold anbefales.

Kjønnshormoner (androgener) er i seg selv ikke kreftfremkallende, men kan tenkes å ha en betydning.

Kilde: World Cancer Research Fund

Les om risikofaktorer på kreftforeningen.no

Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

Nye tilfeller

5188 menn fikk prostatakreft i Norge i 2021. Antall tilfeller per 100.000 personer er 178,6.

I perioden 2017-2021 ble 52,6 prosent av tilfellene oppdaget i et tidlig, lokalisert stadium, mens 28,9 prosent fikk oppdaget kreften i et regionalt stadium og 8,3 prosent hadde fjernspredning ved tidspunktet for diagnose. 10,2 prosent hadde ukjent stadium ved diagnose.

Aldersfordeling

Fra første halvdel av 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet har det vært en kraftig økning av prostatakreft i alle aldersgrupper.

Median alder for prostatakreft er 70 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 70 år.

Figuren viser forekomst av prostatakreft i 2021, aldersgruppert og etter stadium. Figur 3.2 fra Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft 2021

Overlevelse

Figuren viser overlevelse av prostatakreft etter alder og antall år siden diagnose. Fra figur 8.1-P i Cancer in Norway 2021.

Fem års relativ overlevelse av prostatakreft er høy (95,5 prosent). Det tilsvarende tallet var litt over 50 prosent tidlig på 1970-tallet.

Menn som får påvist prostatakreft i et tidlig stadium har bedre fem års relativ overlevelse sammenlignet med menn uten prostatakreft. Dette kan ha sammenheng med at disse mennene har mer jevnlig helsesjekk, og bedre helse enn den generelle befolkningen.

Fem års relativ overlevelse for menn som får påvist prostatakreft uten fjernspredning er 102,4 prosent, mens relativ overlevelse for de med fjernspredning er betydelig lavere, 44,5 prosent.

Overlevere med prostatakreft

Per 31.12.2021 var 59.077 av pasientene, som på ett eller annet tidspunkt i sin sykdomshistorie fikk diagnosen prostatakreft, i live i Norge.

Fra midten av 1990-tallet har det vært en økning i overlevelsen av prostatakreft. Antallet menn som lever med prostatakreft har nesten doblet seg i løpet av de siste 10 årene.

Antall dødsfall

895 menn døde av prostatakreft i Norge i 2021.

Utvikling over tid

Den stadige økningen i levealder hos menn har ført til en kraftig økning i antallet menn som har eller har hatt prostatakreft.

Figuren viser trender i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) av prostatakreft i perioden 1965-2021. Fra figur 9.1-O i Cancer in Norway 2021.

Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2021 som på 1950-tallet og antallet tilfeller øker i alle aldersgrupper. Det høye antallet har imidlertid som hovedårsak at vi lever lengre enn tidligere. Prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre, og nesten halvparten av alle tilfellene oppstår blant menn over 74 år. Andelen i befolkningen av denne aldersgruppen blir stadig større.

Noe av økningen de siste årene kan tilskrives testing for Prostataspesifikt Antigen (PSA). Denne testen, og medfølgende vevsprøvetakning, har ført til at det diagnostiseres flere tilfeller av prostatakreft som tidligere ikke ville ha blitt påvist. Faktorer som alder, arv, hormoner, miljø og livsstil ser ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen. For å forebygge sykdommen anbefales menn å følge de generelle råd for kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk.

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft

Prostatakreftregisteret fikk nasjonal status 2009, og har data fra og med 2004. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle registeret. Formålet med kvalitetsregisteret er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med prostatakreft.

Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft

Eksempel på resultater fra Prostataregisterets årsrapport 2021:

Behandlingsvalg fordelt på de ulike risikogrupper, nasjonalt (diagnoseår 2004–2020). Fra fig. 3.12 i årsrapporten.

Figuren viser behandlingsvalg fordelt på de forskjellige risikogruppene i diagnoseperioden 2004–2020. For de siste årene går fire av fem menn i lavrisikogruppen til aktiv overvåkning (AS) - en trend som siden 2018 har sta- bilisert seg og flatet ut. Under 10 % av menn i den samme gruppen blir radikalt operert (prostatektomi), og så og si ingen blir radikalt stråle-behandlet. I intermediærgruppen blir omkring 50 % av mennene radikalt operert, og i underkant av 20 % får utført radikal strålebehandling.

For menn med høyrisiko-prostatakreft ser vi at i overkant av 50 % av menn med lokalisert prostatakreft utført prostatektomi og rundt 30 % får utført radikal strålebehandling. For menn med lokalavansert prostatakreft er det de siste årene en svak nedgang i andelen menn som får prostatektomi (rundt 35 %) og en økning i andelen menn som får radikal strålebehandling (i underkant av 50 %).

Pasientrapporterte resultater

Det er usikkerhet rundt nytten av behandling hos mange pasienter med prostatakreft. Involvering av pasientene i behandlingsvalg er derfor sentralt. I 2017 iverksatte Kreftregisteret et prosjekt for å måle pasientenes opplevelse av resultater av behandling, PROM av prostatakreft, støttet av Movember-aksjonen.

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft startet rutinemessig innsamling av PROMs/ PREMs i 2020. For å kunne skille mellom vanlige plager i befolkningen og plager knyttet til prostatakreft, inviteres også et tilfeldig utvalg personer uten prostatakreft til å sende inn spørreskjema. Befolkningsundersøkelsen om prostatakreft.

Resultater publiseres i årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. I tillegg publiseres artikler i faglige tidsskrift.

I årets rapport presenterer Kreftregisteret endring i funksjon og byrde av plager fra før behandling til etter behandling hos personer som har fått behandling med sikte på å kurere kreften (radikal prostatektomi, kurativ strålebe- handling eller aktiv overvåkning). Innsamlingen av data i be-folkningsundersøkelse om helse og livskvalitet startet opp i september 2020, og det er ikke tilstrekkelig med deltakere i perioden til å vise disse resultatene på sykehusnivå i årets rapport. Derfor vises resultatene på nasjonalt nivå.

En del prostatakreftpasienter som får radikal prostatektomi eller stråle-behandling opplever noe negativ endring i seksualfunksjon og urinkontinens det første året etter behandling. Endringen ser ut til å være noe større for de opererte, men resultatene må tolkes med forsiktighet, da det er ukjent om de strålebehandlede har startet på hor- monbehandling før de har besvart det første spørreskjemaet.

79 % av prostatakreftpasienter som svarte på spørsmål om sine erfaringer med behandling og oppfølging ett år etter diagnose, opplevde i svært stor eller stor grad at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om hvilke be-handlingsmuligheter som var aktuelle for seg. Pasientene var i stor grad fornøyd med tilbudet de fikk ved sine sykehus. Det er noe variasjon i resultater blant sykehusene.

Les mer om pasientrapporterte resultater her

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få prostatakreft

Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
Være fysisk aktiv
Være røykfri
Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning

Myndighetene anbefaler kun de med forhøyet risiko for å få prostatakreft å ta en PSA-test.

Les handlingsplanens punkt 5.3.5; Screening for prostatakreft i den generelle befolkningen med tiltak på helsebiblioteket.no

Les mer om forebygging på kreftforeningen.no

Les mer om forbygging av kreft på kreftregisteret.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.