Lungekreft

For første gang i historien er det nå flere kvinner enn menn med lungekreft i Norge. 3320 nye tilfeller av lungekreft (lunge/luftrør) er registrert i 2019.
Sist oppdatert: 21.01.2021

 

Lungekreft er en av de kreftformene det er enklest å forebygge. Dette fordi 8 av 10 tilfeller skyldes bruk av tobakk. Fremdeles er antall lungekrefttilfeller høyt, selv om røykingen går ned på nasjonalt nivå. Det er altså fortsatt for mange som holder tobakksforbruket og risikoen oppe.

Det er grunn til å tro at antall lungekrefttilfeller vil synke i tiden framover, men det skjer ikke uten innsats. For at det skal skje raskt, haster det med røykeslutt for enda flere av dem som har passert 40, 50 og 60 år.

Risikofaktorer

Tobakksbruk står bak mesteparten av økningen i antall tilfeller av lungekreft. Lungekreft er derfor en av de kreftsykdommene som er enklest å forebygge, nemlig ved røykeslutt eller ved aldri å i det hele tatt begynne å røyke.   

Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid, og som først og fremst rammer personer som røyker, eller har røykt tidligere. Det ventes derfor at antallet lungekrefttilfeller fortsatt vil være høyt en lang periode framover, til tross for at flere og flere, særlig i den yngre delen av befolkningen har valgt å være røykfrie eller har sluttet å røyke.

I geografiske områder der antallet røykere er lavest, for eksempel i Oslo, kan en allerede nå se en nedgang i antall krefttilfeller i forhold til områder med relativt flere røykere.Risikoøkning for lungekreft etter alder   

Er det noe poeng å slutte for en som har røkt lenge?  Se video. Kreftforsker Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret forklarer effekten av røykeslutt - og hvorfor det er lurt å slutte, uansett alder.

I følge Statens strålevern og Miljødirektoratet kan et mindre antall tilfeller av lungekreft trolig tilskrives eksponering for radioaktiv radongass i berggrunnen i flere områder i Norge, og det antydes at dette tallet ligger rundt 300 tilfeller årlig. Risiko for lungekreft er spesielt høyt for røykere som også eksponeres for radongass, både fordi faktorene virker på hver sin måte, og fordi gassen knytter seg til partikler i tobakksrøyken.

Les forskningsartikkelen Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger (2017).

Stoffer som asbest regnes som risikofaktorer til utvikling av lungekreft, og spesielt for dem som i tillegg røyker. Andre risikofaktorer er nikkel- og kromeksponering, luftforurensing med blant annet dieseleksos, og passiv røyking. På nasjonalt plan regnes imidlertid radon og asbest som den viktigste ekstrabelastningen til utviklingen av lungekreft, i tillegg til røyking.

Les mer om lungekreft på helsenorge.no

Nye tilfeller

1661 kvinner og 1659 menn fikk lungekreft i Norge i 2019. Antall tilfeller per 100.000 er om lag 55 for kvinner og 62 for menn. Vi ser at trenden fra i 2017 fortsetter, og ser en reduksjon i antall menn som får lungekreft, noe som er svært gledelig. Dessverre er det ikke liknende positiv utvikling for kvinner, som for første gang i 2019 har passert menn i antall tilfeller.

Aldersfordeling

Median alder for lungekreft er 71 år for begge kjønn, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 71 år.

Figuren viser forekomst etter kjønn og aldersgrupper 1988-2018. Fra fig. 3.1 i Årsrapport for lungekreftregisteret 2019

De siste 20 årene har forekomsten av lungekreft blant kvinner over 50 år steget kraftig. For aldersgruppen 50–69 år flater forkomsten ut i siste tiårsperiode, men i alderen 70+ er det fortsatt observert økning.

Blant menn er forekomsten stabilisert blant de eldre (70+) og i aldersgruppen 50–69 år er det observert nedgang. Dette mønsteret har vært en tendens over flere år, og medførte at det i 2015 for første gang var høyere forekomst blant kvinner enn blant menn i alderen 50–69 år.

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse fortsetter å gå noe opp, og er i 2019 for kvinner 29 prosent og nær 23 prosent for menn.

Overlevere med lungekreft

Antallet som har eller har hatt lungekreft  per 31.12.2019 er 9.934 personer.

Årsaken til at så få overlever, er ofte at lungekreft oppdages sent og at mange kan derfor kun tilbys lindrende behandling. For det mindretallet som kan få kirurgisk, kurerende behandling eller strålebehandling er imidlertid overlevelsen betydelig bedre og det arbeides stadig for å bedre tilbudet ytterligere.

Antall dødsfall

Lungekreft rammer mange og er den kreftformen som tar flest liv. Lungekreftdødeligheten er også høyest blant kvinner, etterfulgt av brystkreft, tykktarmkreft og pankreaskreft. 

1117 menn og 1044 kvinner døde av lungekreft i 2019.

 

Figurene viser dødelighetsrater for menn og kvinner per 100.000 for utvalgte kreftformer, fra fig. 7.1 i Cancer in Norway 2019

Utvikling over tid

Figuren viser trender for menn i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) for lungekreft i perioden 1965-2019. Fra figur 9.1-J i Cancer in Norway 2019

Figuren viser trender for kvinner i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) for lungekreft i perioden 1965-2019. Fra figur 9.1-J i Cancer in Norway 2019.

Antall menn og kvinner som får lungekreft i Norge har økt kraftig i årene etter krigen. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner, med over tyve ganger så mange rapporterte tilfeller i 2019, sammenlignet med forekomsten på 1950-tallet.

Også når vi tar hensyn til økningen i folketall og økning i andel eldre, ser vi en tidobling av ratene. Bare de siste tredve årene har det vært nær en fordobling av tilfeller når man ser på begge kjønn totalt.

Fremdeles dårlig prognose for de som får lungekreft

Prognosene for de som får lungekreft har vært nedslående helt siden 1950-tallet. Imidlertid er fem års overlevelse doblet de siste ti årene, men lungekreft har fortsatt en av de dårligste prognosene for alle kreftformer. 

Prognosene er, som for andre kreftsykdommer, vesentlig bedre for de som diagnostiseres tidlig i sykdomsforløpet.

Globale forskjeller i lungekreft

På verdensbasis kan det se ut til å være en positiv sammenheng mellom BNP og insidensraten av lungekreft. Studier viser at det er en negativ, sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risiko for lungekreft (det vil si, høyere lungekreftinsidens blant de med lavest sosioøkonomisk status). Dette er vist både der sosioøkonomisk status er beregnet ut fra inntekt, yrke, utdanning, indeks og nabolag/bostedFigur: Forekomsten av lungekreft er høyest i Europa og USA. De landene som ligger på topp er Ungarn (HUN), Serbia (SRB), Hellas (GRC), Montenegro (MNE) og Belgia (BEL). Norge er indikert med NOR. Kilde: Globocan Cancer Today og Verdensbanken 

Les mer i Special issue 2018 - Sosial ulikhet, innvandring og kreft. 

Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Siden 1993 har Kreftregisteret registrert utvidet informasjon for de som er operert for lungekreft. Fra 2013 har registeret for lungekreft hatt nasjonal status, og det samles inn opplysninger om alle tilfeller av lungekreft.

Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Eksempel på resultat fra Lungekreftergisterets siste årsrapport (2019):

Figuren viser antall lungekreftpasienter og andelen av disse som ble behandlet med kurativ (helbredende) intensjon i 2018 og 2019, nasjonalt og etter opptaksområde (fra fig. 3.9 i årsrapporten).

Med en økning i bruk av stereotaktisk strålebehandling og kurativ fraksjonert strålebehandling, har fagrådet satt som et realistisk mål at mer enn 35 prosent av pasientene med lungekreft bør få helbredende behandling i form av kirurgi, stereotaktisk strålebehandling eller kurativ fraksjonert strålebehandling.

Andelen som får behandling med kurativ intensjon er 37,3 % på landsbasis og ganske stabilt sammenlignet med foregående år. Kurativ behandling tilbys pasienter med stadiene I-III, som tåler og ønsker det.

Tallene i figur 3.9 viser at andelen som får behandling med kurativ intensjon varierer ganske mye mellom de ulike sykehusene, men også at tallene varierer år for år. Tolkningen av årets forskjell må derfor tas med litt forsiktighet.

Lovisenberg har høyest andel som får kurativ behandling, 44,9 %, med OUS HF, Helse Møre og Romsdal HF og St.Olavs HF også oppe på 44 %. Sykehusene i Telemark, Førde og Bodø ligger alle under 30 % i 2019, mens de i 2017 lå over 35 % alle tre.

Fagrådet er tilfreds med at det for hele landet er 37,3 % av pasientene som får kurativ behandling. Dette ligger innenfor krav om høy måloppnåelse, men det er bekymringsverdig at andelen i flere opptaksområder er lav – nede i 28,3 %. For kirurgi er andelen for hele landet 22,1 % og det er tilfredsstillende, men her er det også stor variasjon mellom opptaksområder – nede i 14,8 %. For stereotaksi varierer det fra 1,2 % til 16,4 % for andelen som får dette. I mange opptaksområder er andelen bemerkelsesverdig lav selv om det for enkelte kompenseres ved at flere blir operert.

Last ned rapporter for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få lungekreft

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om lungekreft på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med lungekreft 

Lungekreftforeningen

Lung cancer on National Cancer Institute website