Lungekreft

3331 nye tilfeller av lungekreft (lunge/luftrør) er registrert i 2020. Forekomsten av lungekreft blant kvinner over 50 år har steget kraftig de siste tiårene.
Sist oppdatert: 21.09.2021

 

Lungekreft er først og fremst et resultat av dagens og tidligere års røykevaner. Fortsatt preges bildet av at røyking tidligere var vanligere blant menn, og at mange menn begynte å røyke i ung alder. Denne forskjellen i røykevaner ser man tydeligst i de eldste aldersgruppene, mens de middelaldrende har omtrent like stor andel røykere blant menn som blant kvinner.

Fremdeles er antall lungekrefttilfeller høyt, selv om røykingen går ned på nasjonalt nivå. Det er altså fortsatt for mange som holder tobakksforbruket og risikoen oppe.

Det er grunn til å tro at antall lungekrefttilfeller vil synke i tiden framover, men det skjer ikke uten innsats. For at det skal skje raskt, haster det med røykeslutt for enda flere av dem som har passert 40, 50 og 60 år.

Risikofaktorer

8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er derfor en av de kreftformene det er enklest å forebygge, nemlig ved røykeslutt eller ved aldri å i det hele tatt begynne å røyke. 

Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid, og som først og fremst rammer personer som røyker, eller har røykt tidligere. Det ventes derfor at antallet lungekrefttilfeller fortsatt vil være høyt en lang periode framover, til tross for at flere og flere, særlig i den yngre delen av befolkningen har valgt å være røykfrie eller har sluttet å røyke.

I geografiske områder der antallet røykere er lavest, for eksempel i Oslo, kan en allerede nå se en nedgang i antall krefttilfeller i forhold til områder med relativt flere røykere.Risikoøkning for lungekreft etter alder   

Er det noe poeng å slutte for en som har røkt lenge?  Se video. 

Kreftforsker Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret forklarer effekten av røykeslutt - og hvorfor det er lurt å slutte, uansett alder.

Ifølge Statens strålevern og Miljødirektoratet kan et mindre antall tilfeller av lungekreft, om lag 12 prosent trolig tilskrives eksponering for radioaktiv radongass i berggrunnen i flere områder i Norge, og det antydes at dette tallet ligger rundt 370 tilfeller årlig.

Risiko for lungekreft er spesielt høyt for røykere som også eksponeres for radongass, både fordi faktorene virker på hver sin måte, og fordi gassen knytter seg til partikler i tobakksrøyken.

Les forskningsartikkelen Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger (2017).

Stoffer som asbest regnes som risikofaktorer til utvikling av lungekreft, og spesielt for dem som i tillegg røyker. Andre risikofaktorer er nikkel- og kromeksponering, luftforurensing med blant annet dieseleksos, og passiv røyking.

På nasjonalt plan regnes imidlertid radon og asbest som den viktigste ekstrabelastningen til utviklingen av lungekreft, i tillegg til røyking.

Les mer om lungekreft på helsenorge.no

Nye tilfeller

1704 og 1627 kvinner menn fikk lungekreft i Norge i 2020. Antall tilfeller per 100.000 er 61 for menn og 52 for kvinner

Antall nye lungekrefttilfeller per år forventes å ville øke fra dagens 3300 til like over 4000 i 2030. Først mot slutten av 2030-tallet forventes totalantallet å begynne å synke. 

Aldersfordeling

Median alder for lungekreft er 72 år for begge kjønn, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 72 år.

Figuren viser forekomst etter kjønn og aldersgrupper 1990-2020. Fra fig. 3.1 i Årsrapport for lungekreftregisteret 2020

Vi ser at forekomsten blant kvinner over 50 år har steget kraftig. For aldersgruppen 50–69 år flater forekomsten ut i siste tiårsperiode, men i alderen 70+ år har det inntil nå vært observert økning. Det er for tidlig å si om det er en reell utflating også blant de elste kvinnene.

Blant menn er insidensen stabilisert blant de eldre (70+ år) og i aldersgruppen 50–69 år er det observert nedgang. Dette mønsteret har vært en tendens over flere år, og medførte at det i 2015 for første gang var høyere forekomst blant kvinner enn blant menn i alderen 50–69 år.

Det er viktig å legge merke til at det faktiske antallet tilfeller har fortsatt å øke selv om ratene har flatet ut og til dels gått ned blant menn de siste årene. Årsaken til dette er at det blir flere eldre i befolkningen.

Overlevelse

Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nærmest doblet seg de siste 20 årene og er høyere for kvinner enn for menn. Årsaken er klare og forbedrede retningslinjer både for utredning, behandling og oppfølging av pasientene.

Femårig relativ overlevelse i 2020 er for kvinner 31 prosent og 24 prosent for menn. For begge kjønn er overlevelsesraten i 2020 den høyeste noen gang i Norge, med 27,8 %.

Figuren viser relativ overlevelse opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2016-2020. Fra fig. 8.1-J i Cancer in Norway 2020.

Overlevere med lungekreft

Antallet som har eller har hatt lungekreft  per 31.12.2020 er 9.936 personer. 1462 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden. 

Årsaken til at så få overlever, er ofte at lungekreft oppdages sent og at mange kan derfor kun tilbys lindrende behandling. For det mindretallet som kan få kirurgisk, kurerende behandling eller strålebehandling er imidlertid overlevelsen betydelig bedre og det arbeides stadig for å bedre tilbudet ytterligere.

Antall dødsfall

Samtidig som overlevelsen av lungekreft øker, er lungekreft den kreftformen som tar flest liv. Dødeligheten av lungekreft er også høyest blant kvinner, etterfulgt av brystkreft, tykktarmkreft og bukspyttkjertelkreft. 

1162 menn og 1006 kvinner døde av lungekreft i 2020. 

 

Figurene viser dødelighetsrater for menn og kvinner per 100.000 for utvalgte kreftformer, fra fig. 7.1 i Cancer in Norway 2020

Utvikling over tid

Figuren viser trender for menn i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) for lungekreft i perioden 1965-2019. Fra figur 9.1-J i Cancer in Norway 2020

Figuren viser trender for kvinner i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) for lungekreft i perioden 1965-2019. Fra figur 9.1-J i Cancer in Norway 2020.

Antall menn og kvinner som får lungekreft i Norge har økt kraftig i årene etter krigen. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner, med over tyve ganger så mange rapporterte tilfeller i 2020, sammenlignet med forekomsten på 1960-tallet.

Også når vi tar hensyn til økningen i folketall og økning i andel eldre, ser vi en tidobling av ratene. Bare de siste tredve årene har det vært nær en fordobling av tilfeller når man ser på begge kjønn totalt.

Fremdeles dårlig prognose for de som får lungekreft

Prognosene for de som får lungekreft har vært nedslående helt siden 1950-tallet. Imidlertid er fem års overlevelse doblet de siste ti årene, men lungekreft har fortsatt en av de dårligste prognosene for alle kreftformer. 

Prognosene er, som for andre kreftsykdommer, vesentlig bedre for de som diagnostiseres tidlig i sykdomsforløpet. 

Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Siden 1993 har Kreftregisteret registrert utvidet informasjon for de som er operert for lungekreft. Fra 2013 har registeret for lungekreft hatt nasjonal status, og det samles inn opplysninger om alle tilfeller av lungekreft.

Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Eksempel på resultat fra Lungekreftergisterets siste årsrapport (2020):

Figuren viser antall lungekreftpasienter og andelen av disse som ble behandlet med kurativ (helbredende) intensjon i 2016-2020. Fra fig. 3.10 i årsrapporten.

Fagrådet for Lungekreftregisteret har justert anbefalingen om andel opererte fra 25 prosent til 22 prosent. Med en økning i bruk av stereotaktisk strålebehandling og kurativ fraksjonert strålebehandling, har fagrådet satt som et realistisk mål at mer enn 35 prosent av pasientene med lungekreft bør få kurativ behandling i form av kirurgi, stereotaktisk strålebehandling eller kurativ fraksjonert strålebehandling.

Andelen som får behandling med kurativ intensjon er 37,3 prosent på landsbasis og ganske stabilt sammenlignet med foregående år. Kurativ behandling tilbys pasienter med stadiene I-III, som tåler og ønsker det.

Resultater i årsrapporten viser at andelen som får behandling med kurativ intensjon varierer ganske mye mellom de ulike sykehusene, men også at tallene varierer år for år. Tolkningen av årets forskjell må derfor tas med litt forsiktighet.

Helgelandssykehuset HF har høyest andel som fikk kurativ behandling i 2020, 51 prosent, med OUS HF oppe på 49 prosent og Finnmarks-sykehuset HF på 47 prosent. Helse Fonna HF har i 2020 en betydelig lavere andel kurativt behandlede pasienter enn deres gjennomsnitt for de fem siste årene. Helse Fonna HF kan ikke peke på noen spesielle årsaker til dette resultatet.

Sykehusene viser forskjeller i andelen som får stereotaktisk bestråling (et tilbud til pasienter i stadium I og noen i stadium II). I Helse Midt-Norge er andelen som får kirurgi høyere sammenlignet med resten av regionene, og de har en litt lavere andel pasienter behandlet med stereotaksi.

Finnmarkssykehuset HF har høyeste andel stereotaksi med sine 16 prosent. Kirurgi er fortsatt førstevalget der det er teknisk og medisinsk mulig å gjennomføre, men stereotaksi er et godt alternativ der medisinske forhold gjør pasienten uegnet for kirurgi.

Last ned rapporter for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få lungekreft

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om lungekreft på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med lungekreft 

Lungekreftforeningen

Lung cancer on National Cancer Institute website