Lungekreft

3685 nye tilfeller av lungekreft (lunge/luftrør) er registrert i 2021. Antallet innbyggere som lever med diagnosen lungekreft har tredoblet seg i løpet av de siste tjue årene.
Sist oppdatert: 23.06.2022

 

Lungekreft er først og fremst et resultat av dagens og tidligere års røyke-vaner. Fortsatt preges bildet av at røyking tidligere var vanligere blant menn, og at mange menn begynte å røyke i ung alder. Denne forskjellen i røykevaner ser man tydeligst i de eldste aldersgruppene, mens de middel-aldrende har omtrent like stor andel røykere blant menn som blant kvinner.

Fremdeles er antall lungekrefttilfeller høyt, selv om røykingen går ned på nasjonalt nivå. Det er altså fortsatt for mange som holder tobakks-forbruket og risikoen oppe.

Det er grunn til å tro at antall lungekrefttilfeller vil synke i tiden framover, men det skjer ikke uten innsats. For at det skal skje raskt, haster det med røykeslutt for enda flere av dem som har passert 40, 50 og 60 år.

Risikofaktorer

8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er derfor en av de kreftformene det er enklest å forebygge, nemlig ved røykeslutt eller ved aldri å i det hele tatt begynne å røyke. 

Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid, og som først og fremst rammer personer som røyker, eller har røykt tidligere. Det ventes derfor at antallet lungekrefttilfeller fortsatt vil være høyt en lang periode framover, til tross for at flere og flere, særlig i den yngre delen av befolkningen har valgt å være røykfrie eller har sluttet å røyke.

I geografiske områder der antallet røykere er lavest, for eksempel i Oslo, kan en allerede nå se en nedgang i antall krefttilfeller i forhold til områder med relativt flere røykere.Risikoøkning for lungekreft etter alder   

Er det noe poeng å slutte for en som har røkt lenge?  Se video. 

Kreftforsker Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret forklarer effekten av røykeslutt - og hvorfor det er lurt å slutte, uansett alder.

Ifølge Statens strålevern og Miljødirektoratet kan et mindre antall tilfeller av lungekreft, om lag 12 prosent trolig tilskrives eksponering for radioaktiv radongass i berggrunnen i flere områder i Norge, og det antydes at dette tallet ligger rundt 370 tilfeller årlig.

Risiko for lungekreft er spesielt høyt for røykere som også eksponeres for radongass, både fordi faktorene virker på hver sin måte, og fordi gassen knytter seg til partikler i tobakksrøyken.

Les forskningsartikkelen Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger (2017).

Stoffer som asbest regnes som risikofaktorer til utvikling av lungekreft, og spesielt for dem som i tillegg røyker. Andre risikofaktorer er nikkel- og kromeksponering, luftforurensing med blant annet dieseleksos, og passiv røyking.

På nasjonalt plan regnes imidlertid radon og asbest som den viktigste ekstrabelastningen til utviklingen av lungekreft, i tillegg til røyking.

Les mer om lungekreft på helsenorge.no

Nye tilfeller

1755 kvinner og 1930 menn fikk lungekreft i Norge i 2021. Antall tilfeller per 100.000 er 63,7 for menn og 55,8 for kvinner.

Det totale antallet nye lungekrefttilfeller øker. Årsaken er at vi blir stadig flere innbyggere i Norge og får en stadig økende andel eldre. Antall nye lungekrefttilfeller per år forventes å ville øke fra dagens 3685 til like over 4000 i 2030. Først mot slutten av 2030-tallet forventes totalantallet å begynne å synke. 

Aldersfordeling

Median alder for lungekreft er 72 år for begge kjønn, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 72 år.

Forekomst etter kjønn og aldersgrupper 1991-2021. Fra fig. 3.1 i Årsrapport for lungekreftregisteret 2021

Lungekreft er en sykdom som forekommer hyppigst blant eldre. Faktisk er lungekreft en sjelden sykdom før man passerer 50 år. Figuren viser at insidensen er nedadgående for alle aldersgrupper og for begge kjønn. Selv blant kvinner hvor det har vært en økende insidens gjennom hele 30-års perioden ser man nå en tendens til nedgang. 

Overlevelse

Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nærmest doblet seg de siste 20 årene og er høyere for kvinner enn for menn. Årsaken er klare og forbedrede retningslinjer både for utredning, behandling og oppfølging av pasientene.

Femårig relativ overlevelse i 2020 er for kvinner 32,8 prosent og 25,7 prosent for menn. For begge kjønn er overlevelsesraten i 2021 den høyeste noen gang i Norge, med 29 %.

Figuren viser relativ overlevelse opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2017-2021. Fra fig. 8.1-J i Cancer in Norway 2021.

Overlevere med lungekreft

Antallet som har eller har hatt lungekreft  per 31.12.2020 er 9.936 personer. 1565 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden. 

Årsaken til at så få overlever, er ofte at lungekreft oppdages sent og at mange kan derfor kun tilbys lindrende behandling. For det mindretallet som kan få kirurgisk, kurerende behandling eller strålebehandling er imidlertid overlevelsen betydelig bedre og det arbeides stadig for å bedre tilbudet ytterligere.

Antall dødsfall

Samtidig som overlevelsen av lungekreft øker, er lungekreft den kreftformen som tar flest liv. Dødeligheten av lungekreft er også høyest blant kvinner, etterfulgt av brystkreft, tykktarmkreft og bukspyttkjertelkreft. 

1190 menn og 1053 kvinner døde av lungekreft i 2021. 

 

Figurene viser dødelighetsrater for menn og kvinner per 100.000 for utvalgte kreftformer, fra fig. 7.1 i Cancer in Norway 2021

Utvikling over tid

Figuren viser trender for menn i forekomst (mørkeblå), dødelighet (lyseblå) og 5 års relativ overlevelse (grønn) for lungekreft i perioden 1965-2021. Fra figur 9.1-J i Cancer in Norway 2021

Figuren viser trender for kvinner i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) for lungekreft i perioden 1965-2021. Fra figur 9.1-J i Cancer in Norway 2021.

Antall menn og kvinner som får lungekreft i Norge har økt kraftig i årene etter krigen. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner, med over tyve ganger så mange rapporterte tilfeller i 2020, sammenlignet med forekomsten på 1960-tallet.

Også når vi tar hensyn til økningen i folketall og økning i andel eldre, ser vi en tidobling av ratene. Bare de siste tredve årene har det vært nær en fordobling av tilfeller når man ser på begge kjønn totalt.

Fremdeles dårlig prognose for de som får lungekreft

Prognosene for de som får lungekreft har vært nedslående helt siden 1950-tallet. Imidlertid er fem års overlevelse doblet de siste ti årene, men lungekreft har fortsatt en av de dårligste prognosene for alle kreftformer. 

Prognosene er, som for andre kreftsykdommer, vesentlig bedre for de som diagnostiseres tidlig i sykdomsforløpet. 

Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Siden 1993 har Kreftregisteret registrert utvidet informasjon for de som er operert for lungekreft. Fra 2013 har registeret for lungekreft hatt nasjonal status, og det samles inn opplysninger om alle tilfeller av lungekreft.

Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Eksempel på resultat fra Lungekreftergisterets siste årsrapport (2021):

Figuren viser antall lungekreftpasienter og andelen av disse som ble behandlet med kurativ (helbredende) intensjon i 2017-2021. Fra fig. 3.11 i årsrapporten.

Andelen som får behandling med kurativ intensjon er 38,8 prosent på landsbasis og ganske stabilt sammenlignet med foregående år. Kurativ behandling tilbys pasienter med stadiene I–III, som tåler og ønsker det. Sammenligner man med tallene i tabell 3.1 hvor summen av stadiene I–III er 52,6 prosent, er dette et veldig bra resultat.

Tallene i figuren viser at andelen som får behandling med kurativ intensjon varierer ganske mye mellom de ulike sykehusene, men også at tallene varierer år for år. Tolkningen av årets forskjell må derfor gjøres med litt forsiktighet.

Et annet fenomen er at sykehusene viser forskjeller i andelen som får stereotaktisk bestråling (et tilbud til pasienter i stadium I og noen få i stadium II). For eksempel er andelen som får stereotaksi i Helse Midt-Norge 6 prosent, som er lavere enn de andre helse-regionene som ligger på 8-9 prosent. Til gjengjeld kompenserer de noe med å operere en større andel av sine pasienter, igjen sammenlignet med de andre regionene.

Kirurgi er fortsatt førstevalget der det er teknisk og medisinsk mulig å gjennomføre, men stereotaksi er et godt alternativ der medisinske for- hold gjør pasienten uegnet for kirurgi, eller pasienten ikke ønsker kirurgi.

Lungekreftregisteret har tatt initiativ til et kvalitetsprosjekt der en skal se nærmere på forskjellene i kurativ behandling i Helse Sør-Øst. Sykehuset Telemark, Sykehuset Innlandet og Oslo universitetssykehus er med i prosjektet og resultater fra dette arbeidet vil bli presentert i neste års rapport.

Last ned rapporter for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få lungekreft

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om lungekreft på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med lungekreft 

Lungekreftforeningen

Lung cancer on National Cancer Institute website