Livmorhalskreft

368 kvinner i Norge fikk livmorhalskreft i 2019. Denne kreftformen opptrer hyppigst i 30- og 40-årsalderen, men kan forebygges med screening og vaksine.
Sist oppdatert: 30.08.2021

 

Nye tilfeller

368 kvinner fikk livmorhalskreft i Norge i 2019.

Antall tilfeller per 100.000 personer er 13,7.

Aldersfordeling

Median alder for livmorhalskreft er 45 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 45 år.

Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse etter livmorhalskreft er høy, 82,3 prosent. 

Hvis sykdommen oppdages tidlig, og i lokalisert stadium, er det over 90 prosent som overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.

For de som diagnostiseres sent i sykdomsforløpet er prognosen fortsatt dårlig, og kun én av fire, eller 20 prosent, overlever sykdommen i 5 år eller mer.

Fem års relativ overlevelse ved forrige fem årsperiode (2010-2014) var på 80,2 prosent, og overlevelsen har blitt noe bedre i etterkrigstiden.

 

Figuren viser relativ overlevelse av livmorhalskreft etter aldersgruppe i perioden 1965-2019. Fra figur 8.1-M i Cancer in Norway 2019.

Overlevere med livmorhalskreft

Ved utgangen av 2019 var det 7540 kvinner i Norge som enten har eller har hatt livmorhalskreft i løpet av livet.

Av disse ble mer enn halvparten, 4782, diagnostisert for minst ti år siden. 

Antall dødsfall

I 2019 døde 85 kvinner av livmorhalskreft. 

Utvikling over tid

I Norge får over 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og mellom 70 og 90 kvinner dør av sykdommen.

Forekomst av livmorhalskreft i Norge er redusert med nærmere 40 prosent de siste 50 årene.

Nedgangen i antall tilfeller skyldes primært at det finnes et effektivt screeningtilbud for denne sykdommen.

Figuren viser trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av livmorhalskreft i perioden 1965-2019. Fra figur 9.1-N i Cancer in Norway 2019.

Screening bak det meste av nedgang i forekomst

Av de vel 400.000 livmorhalsprøvene som tas årlig i Norge og rapporteres til Livmorhalsprogrammet, er omlag 5 prosent unormale.

Rundt 7000 celleforandringer er høygradige og behandles for å forhindre utvikling av kreft.

Livmorhalsprogrammet anbefaler kvinner mellom 25-69 år å få tatt en prøve fra livmorhalsen når det kommer påminnelse om det.

Mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft har ikke fulgt anbefalingene fra Livmorhalsprogrammet, og i målgruppen for programmet er det mer enn 200.000 kvinner som ikke har sjekket seg på ti år eller mer.

En fersk gjennomgang av foreløpige tall viser at blant dem som døde av livmorhalskreft i 2020 hadde ni av ti ikke sjekket seg som anbefalt. Om lag tre av ti hadde aldri tatt livmorhalsprøve.

HPV-vaksine gir mindre risiko for livmorhalskreft i fremtiden

Det er tilgjengelige vaksiner mot de typene HPV som er årsak til de aller fleste tilfellene av livmorhalskreft i Norge. I Norge har elever på 7. trinn får tilbud om HPV-vaksinen. 

12 år gamle jenter har fått tilbud om vaksinen som en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009. Fra høsten 2018 ble også gutter inkludert, og får nå tilbud om vaksine mot HPV.

Mellom 2016 og 2018 fikk også kvinner født etter 1991, som ikke har vaksinert seg tidligere, vaksinen gratis. Fra 1. juli 2019 opphørte tilbudet om såkalt opphentingsvaksine, og utenom barnevaksinasjonsprogrammet må man nå betale for vaksinen selv.

Les mer om HPV-vaksinasjon hos Folkehelseinstituttet, som har ansvar for vaksiner i Norge.



De som tar vaksinen har mindre risiko for å få alvorlige forstadier til livmorhalskreft sammenlignet med dem som ikke er vaksinert. 

Livmorhalskreft utvikles langsomt. Full effekt av vaksinen vil vi derfor ikke se før om minst ti år, når de store kullene av vaksinerte kvinner kommer opp i den alderen der livmohalskreft mest typisk opptrer. 

Selv om vaksinerte kvinner har lavere risiko for å få forstadier til livmorhalskreft, anbefales de allikevel å ta celleprøve fra livmorhalsen når Livmorhalsprogrammet sender ut påminnelse.

Les om årsaker til livmorhalskreft på helsenorge.no

Les mer om Kreftregisterets forskning på HPV-relaterte problemstillinger her

Risikofaktorer

Årsaken til kreft i livmorhals er i over 99 prosent av tilfellene langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus).

Studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft, og det aller viktigste for å minske risikoen er å følge Livmorhalsprogrammet, og å ta vaksine mot HPV.

Andre faktorer som kan gi en liten økt risiko, hvis du i tillegg har en langvarig HPV-infeksjon:

  • Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko
  • Bruk av P-piller over lang tid
  • Redusert immunforsvar kan få en HPV-infeksjon til å blomstre opp og føre til livmorhalskreft
  • Kvinner som har født mer enn tre barn, og fått barn før de var 17 år, har økt risiko
  • Tidligere strålebehandling, for eksempel i forbindelse med kreft i underlivet, nyrer eller urinveiene

Kilde: helsenorge.no

Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få livmorhalskreft

Les mer om symptomer og forebygging av livmorhalskreft på kreftforeningen.no  

Les mer om forebygging av kreft - alle kreftformer 

Globale forskjeller i forekomst av livmorhalskreft

På verdensbasis er livmorhalskreft den fjerde største kreftform som rammer kvinner. Livmorhalskreft skyldes primært smitte med Humant Papillomavirus (HPV) og er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år.

Mer enn 80 prosent av nye tilfeller av livmorhalskreft oppstår i land uten et organisert masseundersøkelsesprogram.

Årlig får rundt 60.000 kvinner i Europa livmorhalskreft, og nesten 30.000 dør av sykdommen.

Livmorhalskreft er en av få kreftformer som har høyest utbredelse i ikke-vestlige land. Høyest forekomst finner vi Eswatini (tidligere Swaziland) (SWZ), Malawi (MWI), Zambia (ZMB), Zimbabwe (ZWE) og Tanzania (TZA), mens land i Midtøsten har den laveste insidensen, se figuren under.

Figur: Livmorhalskreft er også en av de kreftformene som har klar sammenheng med sosioøkonomisk status; lav sosioøkonomisk status er assosiert med høyere risiko, her vist via bruttonasjonalprodukt (BNP). Kilde: Globocan Cancer Today og Verdensbanken.

En fransk studie som undersøkte sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og insidensen av ulike kreftformer fant at livmorhalskreft var den kreftformen som hadde størst forskjell mellom laveste og høyeste sosiale klasse; kvinner i den laveste sosiale klassen hadde 62 prosent høyere risiko for denne kreftformen sammenlignet med kvinner i den høyeste sosiale klassen.

Enda større forskjeller ble funnet i en studie blant asiatiske og latinamerikanske kvinner i California. Her hadde latinamerikanske kvinner som levde i et geografisk avgrenset nabolag med lav sosioøkonomi nær 13 ganger høyere rater av livmorhalskreft sammenlignet med de som levde i nabolag med høy sosioøkonomisk status.

Trolig er det en sammensatt og kompleks forklaring på denne sammenhengen, men årsaken kan knyttes til infeksjon av HPV-virus, tilgang til helsetjenester og utbredelse og tilgang til screeningprogram.

For mer informasjon, se Special issue 2018 - Sosial ulikhet, innvandring og kreft.

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om livmorhalskreft på helsenorge.no

Gynkreftforeningen

Livmorhalskreft og vaksinering- spørsmål og svar på Statens legemiddelverks internettsider

Cervical cancer on the National Cancer Institute website